Hvordan kan ett barn håndtere eget sinne?

[AnonymBruker]

Har en jente på 10 år som har store utfordringer. Det startet i vinter og har egentlig bare eskalert. Det er ett ufattelig sinne og underveis kommer det "trusler" om at hun vil dø og ikke vil leve lenger. Når vi snakker om det i rolig tider sier hun fortsatt at hun vil det fordi hun ikke har det bra. Vi har vært innom BUP, men de ønsket at vi forsøkte annet først, så nå går det i helsesøster på skole og jeg selv hos fastlege. Mye skyldes nok hjemmesituasjon med mye kjefting, irritasjon fra min side, og en utrolig ond sirkel vi har kommet inn i.. 

 

Men tilbake til poenget, så lurer jeg på om noen har noen gode metoder jeg kan gi henne når hun er sint. Hun er fullstendig klar over det selv og ønsker hjelp, men jeg har ikke klart og gi henne noen "løsning" på hvordan hun kan håndtere sinne når det kommer. 

Anonymkode: 79634...6ec

[AnonymBruker]

Søk opp PMTO. Evt sjekk med din kommune om du kan få et kurs. Evt ART.

Anonymkode: 2f008...edd

[AnonymBruker]

Anerkjenne følelsene hennes. Hun får lov til å være sint så lenge hun ikke skader andre, seg selv eller ødelegger ting. Vise at man forstår følelsene hennes i situasjonen. 

Anonymkode: 00aa7...080

[Gjest BearMama]

Du sier selv at du kjefter og dere har kommet inn i en ond sirkel.

COS kurs er nok et sted å starte for deg.

[AnonymBruker]

Vi er allerede påmeld Cos-P, men det er en lang sommer først. 

Vi voksne har blitt betraktelig bedre (mindre kjefting) og mas, men det tar tid og få inn gode vaner. Er så utrolig tøft når det står på og vi ser hvor vondt hun har det og ikke klarer å gi henne gode tips for å komme ut av sinne. 

 

Anonymkode: 79634...6ec

[Gjest BearMama]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er allerede påmeld Cos-P, men det er en lang sommer først. 

Vi voksne har blitt betraktelig bedre (mindre kjefting) og mas, men det tar tid og få inn gode vaner. Er så utrolig tøft når det står på og vi ser hvor vondt hun har det og ikke klarer å gi henne gode tips for å komme ut av sinne. 

 

Anonymkode: 79634...6ec

Om hun er så sint så er det noe underliggende. Skole, venner, et eller annet med dere som familie.

For å ta tak i problemet må man finne kjernen på problemet.

Hvorfor blir hun sint? I hvilke situasjoner? Når på dagen skjer det? Skjer det lettere før visse måltider eller aktiviteter?

Det finnes alltid et mønster. Finn det.

[AnonymBruker]

Takk for tips. Skrev endel etter episoder en periode tidligere i vår for å få mer forståelse og gå tilbake å se hva som ble gjort feil fra min side. Men da skal jeg prøve å skrive litt for å se om jeg finner et mønster, det starter jo alltid når det er noe som ikke går som hun vil (tro kopi av sin mor). Jeg vet/har blitt fortalt at det er oss voksne vi må starte med, men jeg skulle så gjerne hjulpet henne underveis mens vi jobber med oss.. 

Anonymkode: 79634...6ec

[matrobot]

Det jeg har lært på et kurs: Når man er så sint, så blokkerer hjernen for all "fornuft".

Hvis barnet er sint, må du bare vente til barnet er ferdig med å være sint for det går ikke an å ha en fornuftig samtale da. Deretter kan dere snakke rolig om dette. Vis at du forstår hennes perspektiv, men prøv å få henne til å se fra ditt perspektiv også. En "nei" uten en god forklaring er noe barn vanligvis ikke liker  

[AnonymBruker]

Man må lære seg å håndtere alle følelser, og siden du forteller om mye kjefting i heimen, mistenker jeg at det er en sammenheng her. Hvordan har dere lært henne å håndtere sinne? Hva med andre følelser? Tar dere imot tårer og latter like godt? Snakker dere sammen om ting som er vanskelige?

Anonymkode: 1e880...393

[Gjest BearMama]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips. Skrev endel etter episoder en periode tidligere i vår for å få mer forståelse og gå tilbake å se hva som ble gjort feil fra min side. Men da skal jeg prøve å skrive litt for å se om jeg finner et mønster, det starter jo alltid når det er noe som ikke går som hun vil (tro kopi av sin mor). Jeg vet/har blitt fortalt at det er oss voksne vi må starte med, men jeg skulle så gjerne hjulpet henne underveis mens vi jobber med oss.. 

Anonymkode: 79634...6ec

Du sier noe viktig her.

Det må starte med foreldrene. Barn speiler de voksne. Om du håndterer situasjoner dårlig og lar følelsene ta overhånd så vil datteren din lett gjøre det samme.

Jeg har en 3 åring, og som de fleste vet kan de bli veldig sinte 😬

Min blir det sjeldent og blir han det så går det himla fort over. Jeg fórer ikke de negative følelsene hans når han blir sint. Ikke er jeg med på å eskalere de heller ved å prøve å snakke fornuftig eller dulle med han mens sinnautbruddet pågår. Jeg gjør ingenting.

Jeg er der, jeg følger med, gir lite blikkontakt og gjør han noe han ikke skal fjerner jeg han øyeblikkelig uten å si noe. Er han bare rasende for gudene vet hva så forholder jeg meg rolig. Det går ikke lange tiden før sinnet ofte går over enten av seg selv fordi han innse at han får øyeblikkelig konsekvens eller ikke får noe ut av sinneutbrddet eller så blir han lei seg og vil ha trøst. Det får han selvsagt alltid. Men ikke viljen sin. 

Når han roer seg så kan jeg prate, veilede og evt vise han hvordan han skal gjøre hva han evt gjorde feil.

Han merker at jeg alltid har en rolig fremgangsmåte og dermed så er han blitt veldig flink å regulere følelsene sine. Og han er knapt 3 år. 

Jeg er ikke naiv. Han kommer garantert til å få sinnautbrudd her og der, men han vil vokse opp med foreldre som er gode forbilder på hvordan man håndterer det. Vi ser at det lønner seg allerede nå for han er aldri den som er grinete eller vanskelig og får høre at barnehagen er imponert over hvor lite utfordringer det er med han da han er veldig flink å ta imot beskjeder og roer seg fort ned om han blir opprørt. 

Hard og konsekvent, men kjærlig og rolig. Funker her iallefall. 

 

 

[Lammelåret]

Prøv å analysere situasjonene som leder til kjefting. Det er garantert en del varselsignaler som er oversett underveis. Finn straterier du/dere voksne kan bruke før sinnet begynner å ulme. Kan f.eks være bestemme seg for hvilke temaer som er lov å snakke om når tid, slik at måltidene blir rolige. Eller at begge får alenetid, hvis dere trenger det. Eller sove ut. Eller andre ting. 

Snakk med datteren din om hva hun trenger, hva hun har lyst til å gjøre. Kanskje være sammen med bare en forelder?

Ta ansvar for dine ord og handlinger, slik at hun ikke føler skyld.