Mannen kan ikke gjøre noe alene med barnet !!

[AnonymBruker]

Mannen min er veldig flink med barnet vårt , og leker mye , steller og tuller . Men, nå er jeg gravid med nr to, og formen er ikke så bra. 

Uavhengig av dette , jeg må si jeg reagerer på at mannen aldri kan ta med barnet på noe ! Feks en tur i skogen , trille en tur, stranda , besøke noen eller gå i butikken.. 

Jeg må være med på absolutt alt ellers er de bare hjemme , og mye foran TV /mobil. Jeg liker kkke at det brukes så mye tid foran TV /mobil, men det er det som er lettest og mest behagelig for mannen.. 

Hva tenker dere ? Gjør mannen deres mye alene med barnet ? 

Barnet er to år, ganske aktiv men trives jo mye bedre ute og når hun får bevege seg... Jeg blir også gal av å aldri få en time alene i huset... 

Hvordan skald et bli med nr to !! Da blir vel de to her rundt meg og den lille døgnet rundt , når jeg ammer og er sliten.. Jeg vil også være med barnet mitt, så ikke misforstå den, av og til tar jeg med barber på ting så mannen kan fikse ting hjemme eller slappe av , og set samme ønsker jeg en gang i blant! 

Han har aldri , jeg mener aldri , trillet en tur med barnet... Han er ikke usikker ellee synes det er skummelt å være alene med henne , men det går på hva han gidder..Latskap mener jeg :( 

Anonymkode: ea589...c4b

[AnonymBruker]

Kan du ikke be han om å gjøre det da? Sett deg ned å snakk med han. Fortell han at formen din ikke er god og at ungen må ut innimellom. 

Lurt å sette noen krav nå, ellers så vil det aldri bli bedre. 

Anonymkode: 0fb86...b21

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke tør? Prat ordentlig med ham.

Anonymkode: 86fdb...5a4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke be han om å gjøre det da? Sett deg ned å snakk med han. Fortell han at formen din ikke er god og at ungen må ut innimellom. 

Lurt å sette noen krav nå, ellers så vil det aldri bli bedre. 

Anonymkode: 0fb86...b21

Har sagt i fra utallige ganger...:( 

Han sier han ikke kjenner så mange her vi bor , men man må ikke kjenne noen får å gjøre ting..

Anonymkode: ea589...c4b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han ikke tør? Prat ordentlig med ham.

Anonymkode: 86fdb...5a4

Han sier det ikke er problemet men at det er slitsomt å være alene ute..

Anonymkode: ea589...c4b

[heipådegsann]

Jeg måtte presse samboeren min litt ut i det. Han greide heller ikke å ta med ungen ut døra alene, selv om jeg gjorde det med gjevne mellomrom for å la han hvile litt.

Til slutt ble jeg så sliten at jeg fortalte han akkurat hvor mye jeg lengtet etter å få gjøre noe, om så å vaske eller bake, uten at minin hang i buksebeinet mitt hjemme. Så nå har han blitt flink på å ta med ungen ut å leke litt i skogen innimellom mens jeg får lage mat, studere litt eller rett og slett bare slappe av innimellom, så gjør jeg det samme for han

[AnonymBruker]

3 minutter siden, heipådegsann skrev:

Jeg måtte presse samboeren min litt ut i det. Han greide heller ikke å ta med ungen ut døra alene, selv om jeg gjorde det med gjevne mellomrom for å la han hvile litt.

Til slutt ble jeg så sliten at jeg fortalte han akkurat hvor mye jeg lengtet etter å få gjøre noe, om så å vaske eller bake, uten at minin hang i buksebeinet mitt hjemme. Så nå har han blitt flink på å ta med ungen ut å leke litt i skogen innimellom mens jeg får lage mat, studere litt eller rett og slett bare slappe av innimellom, så gjør jeg det samme for han

Høres deilig ut.. Her går det bare den ene veien , men kanskje ikke like mye som før nå som jeg er gravid. Kjenner jeg kunne tenke meg å bake eller gjøre noe he hjemme jeg også, alene... 

Sukk..

Anonymkode: ea589...c4b

[AnonymBruker]

Du må ikke "si fra". Dere må snakke ut. 

Dette er selvfølgelig ikke ok, eller normalt. Men det er alltid vanskeligere å tak i en situasjon som har fått utvikle seg over tid, enn å ta tak i det i utgangspunktet. 

Her gjør mannen like mye alene med barnet som jeg gjør. Allerede fra ett-måneders alder trillet han en tur alene hver lørdag og søndag, slik at jeg fikk sove eller alenetid. Fra 3-4 måneder stakk jeg ut på venninnekvelder og trening. Og fra 7-8 måneder tok han stadig med barnet alene i svømmehall eller park. Fra ca 18 måneder har de hatt enda større glede av hverandre - med fjellturer i meis, lekeland, med mer. 

Anonymkode: 1f857...927

[AnonymBruker]

Klager på mannfolket, men skaffe flere unger med han gjør du. Tenk deg om. Er du ikke fornøyd med han så knip beina sammen.

Anonymkode: db44f...9a3

[AnonymBruker]

Han er sikkert også sliten etter en dag på jobb, så dørstokkmila er sikkert stor for han også.

Dere har ikke en lekeplass i nærheten. Da kan han sitte å slappe av på en benk å se på barnet herje rundt på plassen, bare reise seg for å gi fart på husken eller passe på når hun klatrer.  Eller er det en turnhall som har gymtimer for de små? Vet at her i området så er det en hall som har åpent 2 ettermiddager i uka hvor foreldrene til småbarn kan møte opp og la barna leke sammen. De litt eldre deler seg opp på lag å spiller forskjellige ting eller ordner til hinderløyper. Mens de yngste turner på mattene, hopper på tjukkas, danser til musikk eller bare springer villmann og herjer sammen. Foreldrene er de som har ansvar så de kan ikke bare sitte å glane på telefonen. Men barna leker fint sammen å bruker masse energi, så foreldrene trenger ikke aktivisere barna heller, bare passe på og rydde opp etter seg.

Om han er veldig sliten å lei selv, så kan vel han og datteren bygge fort av sofaputer eller ved å legge laken og pledd over stoler å se en tegnefilm sammen. Eller bare sitte vanlig i sofa å spille ett spill, fargelegge eller se på barnetv. Men du skal få litt alenetid uten mas likevel. Du kan gå på rommet å nyte alenetid med ørepropper og en bok eller se en serie med headset på. Eventuelt ordner hjemmespa på badet.

 

Anonymkode: 2dbd4...6ab

[AnonymBruker]

Du må jo ikke få flere barn med en sånn mann! 

Anonymkode: f719a...64d

[AnonymBruker]

Ta det med ro! 

Det er ikke særlig artig å ta med seg et lite barn/baby på skogstur. 
Det er mer plikt enn artig. 

Sånn var det når guttungen min var baby også. Nå er han en litt eldre (5) og vi er på fisketurer osv. hver eneste helg. 
Vi igler hverandre opp og koser oss på tur. Mens dama som ikke er like friluftsmenneske føler seg ensom hjemme. 

Plutselig står du der du også når barnet og pappa finner hverandre og felles interesser. 

 

Anonymkode: d3d35...94b

[AnonymBruker]

foreslå tur i svømmehallen eller at de går i skogen og leker sjørøver o.l? Dette er de beste minnene jeg har fra min oppvekst, skogturene lærte meg å bli glad i naturen. Nå er kanskje ikke 2åringen den som orker gå så lenge, men jeg satt på skuldrene tli pappa eller på ryggen om jeg ikke orket gå lenger. Vi tittet på maurtuer, klatret på steiner, drakk vann av bekken, pappa fortalte historier og vi latet som vi var på eventyr, flotte minner. Jeg var selvfølgelig noen år eldre iom at jeg husker dette, men unger har så godt av å komme seg ut. Har dere hage kan far ta barnet ut i badebassenget? eller dra til strand og vasse litt når det blir varmere i vannet, lage sandslott osv. Veldig glad jeg ikke vokste opp i tv og mobilgenerasjonen. trist med foreldre som bruker mer tid på facebook og snap mens poden ser på tv dagen lang.

Anonymkode: 5dc6c...6a5

[AnonymBruker]

Vi bor bra til sånn sett men han vil ikke ta med henne ut på noe om jeg ikke er med.. Det å leke inne, bygge hytte og se tegnefilm det blir gjort men da ser barnet meg og roper kun på meg.. Jeg får ingen fritid hjemme sånn som jeg gir han av og til.. 

poenget mitt er ikke hva de skal gjøre , skjønner også at skogstur kan være slitsomt med en to åring, det var kun eksempler ... 

Når han ikke kan kjøre å kjøpe en is en gang, når jeg sier formen er dårlig og ikke orker bli med , da blie han også hjemme...

 

Anonymkode: ea589...c4b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor bra til sånn sett men han vil ikke ta med henne ut på noe om jeg ikke er med.. Det å leke inne, bygge hytte og se tegnefilm det blir gjort men da ser barnet meg og roper kun på meg.. Jeg får ingen fritid hjemme sånn som jeg gir han av og til.. 

poenget mitt er ikke hva de skal gjøre , skjønner også at skogstur kan være slitsomt med en to åring, det var kun eksempler ... 

Når han ikke kan kjøre å kjøpe en is en gang, når jeg sier formen er dårlig og ikke orker bli med , da blie han også hjemme...

 

Anonymkode: ea589...c4b

Jeg sier egentlig litt som de andre.. Hvorfor får du flere barn med en mann du ikke synes gjør jobben sin?

Anonymkode: 9094f...3d1

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor bra til sånn sett men han vil ikke ta med henne ut på noe om jeg ikke er med.. Det å leke inne, bygge hytte og se tegnefilm det blir gjort men da ser barnet meg og roper kun på meg.. Jeg får ingen fritid hjemme sånn som jeg gir han av og til.. 

poenget mitt er ikke hva de skal gjøre , skjønner også at skogstur kan være slitsomt med en to åring, det var kun eksempler ... 

Når han ikke kan kjøre å kjøpe en is en gang, når jeg sier formen er dårlig og ikke orker bli med , da blie han også hjemme...

 

Anonymkode: ea589...c4b

Slutt å gi han fritid så lenge han ikke gjør det samme for deg, og prøv å snakke med han og si at dette trenger du virkelig. Om det bare er en halvtime av gangen i starten. Snakk om hvordan det blir når babyen kommer, og at du trenger at han tar mer ansvar for eldste når babyen nermest er totalt avhengig av deg, og at både du og babyen trenger ro alene i huset noen ganger og han trenger å øve seg.

Tving dem ut på lekeplassen, i butikken for å kjøpe is osv. Har barnet gode venner i barnehagen, drar de på besøk til hverandre, møtes ute osv? Prøv å få til en playdate der du blir hjemme og pappaen tar med barnet ut.

Anonymkode: e9aed...3d9

[Gjest Kritt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min er veldig flink med barnet vårt , og leker mye , steller og tuller . Men, nå er jeg gravid med nr to, og formen er ikke så bra. 

Uavhengig av dette , jeg må si jeg reagerer på at mannen aldri kan ta med barnet på noe ! Feks en tur i skogen , trille en tur, stranda , besøke noen eller gå i butikken.. 

Jeg må være med på absolutt alt ellers er de bare hjemme , og mye foran TV /mobil. Jeg liker kkke at det brukes så mye tid foran TV /mobil, men det er det som er lettest og mest behagelig for mannen.. 

Hva tenker dere ? Gjør mannen deres mye alene med barnet ? 

Barnet er to år, ganske aktiv men trives jo mye bedre ute og når hun får bevege seg... Jeg blir også gal av å aldri få en time alene i huset... 

Hvordan skald et bli med nr to !! Da blir vel de to her rundt meg og den lille døgnet rundt , når jeg ammer og er sliten.. Jeg vil også være med barnet mitt, så ikke misforstå den, av og til tar jeg med barber på ting så mannen kan fikse ting hjemme eller slappe av , og set samme ønsker jeg en gang i blant! 

Han har aldri , jeg mener aldri , trillet en tur med barnet... Han er ikke usikker ellee synes det er skummelt å være alene med henne , men det går på hva han gidder..Latskap mener jeg

Anonymkode: ea589...c4b

Pappapermi er gull verd for slike menn. Har faktisk hørt om mange menn som i løpet av permisjonen gjorde mange ting for første gang, fikk seg en aha-opplevelse, og endret atferd etterpå. La meg gjette - din mann har ikke hatt permisjon uten at du har vært hjemme og tatt ansvaret.

[Commander]

Virker som en typisk pappa som fikk minimalt alenetid hvor mor tok hele permisjonen og far ble mors håndlanger.

Permisjonen er over og plutselig vil mor at far skal ta det ansvaret han aldri fikk oppleve.

I mange tilfeller kan mor takke seg selv. Plasserte far i baksetet fra dag en og han har forblitt der.

Hva om far hadde hatt 6mnd alene og måtte planlegge selv, få egne rutiner og stå på egne bein. 

Hvis gubben alltid kjører bilen kan han ikke surve over at kona ikke er blitt en erfaren sjåfør.

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta det med ro! 

Det er ikke særlig artig å ta med seg et lite barn/baby på skogstur. 
Det er mer plikt enn artig. 

Sånn var det når guttungen min var baby også. Nå er han en litt eldre (5) og vi er på fisketurer osv. hver eneste helg. 
Vi igler hverandre opp og koser oss på tur. Mens dama som ikke er like friluftsmenneske føler seg ensom hjemme. 

Plutselig står du der du også når barnet og pappa finner hverandre og felles interesser. 

 

Anonymkode: d3d35...94b

Nå er det ikke så innmari mye morsommere å ta med seg småbarn ut for mammaer enn for pappaer, bare så det er sagt. Det er mye mer interessant også for meg som mamma å være ute med femåringen enn toåringen, for det er jo mye mindre ensformig.

Så jeg ser ikke helt hva som er poenget ditt. Mammaen skal la pappaen slippe å gå ut med barna når de er små og det er litt kjedelig, og så kan hun heller få lov å bli utelatt når barna er større og det er mye morsommere å ta dem med på ting? Må jo være tidenes dårligste argument. 

Det er litt kjedelig å være forelder i blant. Også for mødre. Skulle bare mangle at fedrene tar sin bit med aktivisering hele veien. 

[Bonusmammaen]

Får han høre at han gjøre mye feil? Prøv å oppmuntre han til å gjøre ting som han interesserer seg for selv  Biler eller hva det enn er. De mangler kanskje et bånd der og har mangel på tiltro på sin egen rolle. Å sitte å glane på et barn som leker i en sandkasse i 4 timer er jo gørrkjedelig. Kan han ikke en gang ta med barnet på butikken? I såfall hvorfor det?

Har han ikke vært på trilletur med barnet og det er 2 år?? Ts, dette er drøyt. Du er nødt til å sette ned foten her. Rollene skal deles, men ikke anta og tro noen ting. Prate med han. Kanskje han innerst inne er redd. 

Endret 25. juni 2018 av Bonusmammaen