Meningen med livet er å være lykkelig, men å jobbe 100% gjør meg ulykkelig.

[AnonymBruker]

Ja, det er en helt forferdelig tråd, og dere kommer sikkert til å skrike i alle retninger, men dette bryr jeg meg fint lite om. Jeg har nå vært flink pike som mange andre, tatt høyere utdanning, fått toppkarakterer, og har nå begynt å jobbe, og jeg har filosofert veldig mye i det siste. "Hva er egentlig meningen med livet", og som folk flest vil alle kanskje si det å være lykkelig.

Men det å jobbe 100% gjør meg trist, og derfor ikke lykkelig. Har derfor bestemt meg for å ikke jobbe så mye, men per dags dato er jeg avhengig av inntekt fordi vi har kjøpt oss enebolig som vi pusser oss, samt lager leiligheter ut av. Kommer fra en familie som står sterkt økonomisk, og jeg er vel vokst opp med at de ikke jobber så mye, fordi de lever på inntekter av utleie av eiendom.  Jeg ville klare meg selv, og derfor skulle jeg være selvstendig. Men, jeg ble jo ikke lykkelig av jobben, og jeg ble faktisk syk av å jobbe så mye. Er derfor litt "skadet", og jeg er den eneste som har tatt utdanning, samt jobber fulltid i min familie.

Jeg hadde nok vært mer lykkelig uten å måtte jobbe fulltid, og jeg blir faktisk fysisk og psykisk syk av å jobbe fulltid. Har en greie med samboer da vi skal leie ut tre leiligheter i en hus vi har kjøpt, slik at vi ikke for alltid trenger å jobbe hver eneste dag, på den måten trenger vi ikke å jobbe oss ihjel da leieinntektene kommer til å gjøre oss sterkere økonomisk. 

Har ikke tid til å trene, ta vare på hunden, eller meg selv lengre. Og sosial kontakt uten jobb er bare å glemme. Jobber kvelder, natt, og dag. Å nei, jeg kommer ikke til å ta en ny utdanning. Har i tillegg lagt på meg, fordi jeg spiser ofte raske karbohydrater på jobb, så man forfaller i tillegg. 

Arbeidslivet er tøft!

Flere som kan være litt ærlige, og spar meg for teite kommentarer!

Forstår at noen personer havner på trygd for å si det slikt. 

 

Anonymkode: 6ea15...94d

[cerruti]

Skjønner godt greia. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, cerruti skrev:

Skjønner godt greia. 

Så godt å høre at vi er flere. Har prøvd å diskutere dette med flere, men føler at folk blir sure, og nesten sinte fordi jeg forteller akkurat hvordan jeg føler det. 

Synes livet er for kort til å bare jobbe, jobbe, og atter jobbe. 

Anonymkode: 6ea15...94d

[Gjest Klokkeblomst90]

Å jobbe er oppskrytt, men nødvendig for å ha råd til brød, dasspapir, og tak over hode. 

Dessverre..

De som har en jobb de brenner for, har som regel noe eget, som de føler eieforhold til. I vanlige jobber er det vanskelig å skape et eieforhold, og derfor blir det mindre entusiastisk og litt mindre givende.

 

 

Endret 25. juni 2018 av Klokkeblomst90
skivefeil

[matrobot]

Sikker på at det er jobben eller arbeidsmiljøet som gjør deg ulykkelig? Mulig å skifte?

Jeg er heller ikke lykkelig i jobben min pga arbeidsmiljøet her og savner min gamle arbeidsplass, men jeg sitter fast her pga barna. Jeg vurderer å finne meg en ny jobb. Forhåpentligvis blir det bedre.

[Gjest Naku]

Følte også at jeg "gikk på veggen" av å jobbe fullt. Gikk etterhvert litt ned i stilling og fikk tid og overskudd til å gjøre ting som jeg trengte å gjøre for å kunne få hodet over vann igjen. Viktig å ha tid til seg selv! Man blir ikke lykkelig av å innfri andres krav hele tiden, du må ha en balanse av begge deler som passer for deg.

Endret 25. juni 2018 av Naku

[AnonymBruker]

Jeg har samme tanke. Kommer ikke fra noen rik familie, men har vært veldig flink på skolen, fått meg en bra og godt betalt jobb og betaler ned på boliglånet som en motherfucker. 

Det viktige er ikke hvor mye man jobber, men at man ikke krever at andre skal forsørge en. Jeg er ikke i stand til å jobbe 100 %, men tenker de færreste er det. Alle jeg kjenner er helt utslitte etter jobb. De har til gjengjeld svært ansvarsfulle jobber. Det går fint an p jobbe deltid og finansiere det selv. Det handler om prioriteringer. 

Anonymkode: dc2af...9c7

[AnonymBruker]

Men dere har jo en en plan sånn at dere kan jobbe mindre på sikt? Er det ikke bare til å jobbe på for å få leilighetene klar til utleie, raskest mulig? Planen deres er jo GOD. 

Anonymkode: 52ca0...ac2

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i å jobbe. Etter 2 barn og tilsvarende permisjon så holdt jeg på å bli gal. Har så klart en jobb jeg elsker.

Anonymkode: 1dee8...31d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, matrobot skrev:

Sikker på at det er jobben eller arbeidsmiljøet som gjør deg ulykkelig? Mulig å skifte?

Jeg er heller ikke lykkelig i jobben min pga arbeidsmiljøet her og savner min gamle arbeidsplass, men jeg sitter fast her pga barna. Jeg vurderer å finne meg en ny jobb. Forhåpentligvis blir det bedre.

Det har nok en liten innvirkning..

Anonymkode: 6ea15...94d

[Gjest O.G.]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er en helt forferdelig tråd, og dere kommer sikkert til å skrike i alle retninger, men dette bryr jeg meg fint lite om. Jeg har nå vært flink pike som mange andre, tatt høyere utdanning, fått toppkarakterer, og har nå begynt å jobbe, og jeg har filosofert veldig mye i det siste. "Hva er egentlig meningen med livet", og som folk flest vil alle kanskje si det å være lykkelig.

Men det å jobbe 100% gjør meg trist, og derfor ikke lykkelig. Har derfor bestemt meg for å ikke jobbe så mye, men per dags dato er jeg avhengig av inntekt fordi vi har kjøpt oss enebolig som vi pusser oss, samt lager leiligheter ut av. Kommer fra en familie som står sterkt økonomisk, og jeg er vel vokst opp med at de ikke jobber så mye, fordi de lever på inntekter av utleie av eiendom.  Jeg ville klare meg selv, og derfor skulle jeg være selvstendig. Men, jeg ble jo ikke lykkelig av jobben, og jeg ble faktisk syk av å jobbe så mye. Er derfor litt "skadet", og jeg er den eneste som har tatt utdanning, samt jobber fulltid i min familie.

Jeg hadde nok vært mer lykkelig uten å måtte jobbe fulltid, og jeg blir faktisk fysisk og psykisk syk av å jobbe fulltid. Har en greie med samboer da vi skal leie ut tre leiligheter i en hus vi har kjøpt, slik at vi ikke for alltid trenger å jobbe hver eneste dag, på den måten trenger vi ikke å jobbe oss ihjel da leieinntektene kommer til å gjøre oss sterkere økonomisk. 

Har ikke tid til å trene, ta vare på hunden, eller meg selv lengre. Og sosial kontakt uten jobb er bare å glemme. Jobber kvelder, natt, og dag. Å nei, jeg kommer ikke til å ta en ny utdanning. Har i tillegg lagt på meg, fordi jeg spiser ofte raske karbohydrater på jobb, så man forfaller i tillegg. 

Arbeidslivet er tøft!

Flere som kan være litt ærlige, og spar meg for teite kommentarer!

Forstår at noen personer havner på trygd for å si det slikt. 

 

Anonymkode: 6ea15...94d

Hvor fikk dere pengene til å kjøpe hus med utleieleiligheter da?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Naku skrev:

Følte også at jeg "gikk på veggen" av å jobbe fullt. Gikk etterhvert litt ned i stilling og fikk tid og overskudd til å gjøre ting som jeg trengte å gjøre for å kunne få hodet over vann igjen. Viktig å ha tid til seg selv! Man blir ikke lykkelig av å innfri andres krav hele tiden, du må ha en balanse av begge deler som passer for deg.

Ja, ikke sant! 

Det er helt sykt hvordan folk for til dette med barn, hund, hus osv. Jeg er glad jeg ikke har barn opp i alt, da jeg nesten ikke klarer å ta vare på meg selv. 

Ts

Anonymkode: 6ea15...94d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er en helt forferdelig tråd, og dere kommer sikkert til å skrike i alle retninger, men dette bryr jeg meg fint lite om. Jeg har nå vært flink pike som mange andre, tatt høyere utdanning, fått toppkarakterer, og har nå begynt å jobbe, og jeg har filosofert veldig mye i det siste. "Hva er egentlig meningen med livet", og som folk flest vil alle kanskje si det å være lykkelig.

Men det å jobbe 100% gjør meg trist, og derfor ikke lykkelig. Har derfor bestemt meg for å ikke jobbe så mye, men per dags dato er jeg avhengig av inntekt fordi vi har kjøpt oss enebolig som vi pusser oss, samt lager leiligheter ut av. Kommer fra en familie som står sterkt økonomisk, og jeg er vel vokst opp med at de ikke jobber så mye, fordi de lever på inntekter av utleie av eiendom.  Jeg ville klare meg selv, og derfor skulle jeg være selvstendig. Men, jeg ble jo ikke lykkelig av jobben, og jeg ble faktisk syk av å jobbe så mye. Er derfor litt "skadet", og jeg er den eneste som har tatt utdanning, samt jobber fulltid i min familie.

Jeg hadde nok vært mer lykkelig uten å måtte jobbe fulltid, og jeg blir faktisk fysisk og psykisk syk av å jobbe fulltid. Har en greie med samboer da vi skal leie ut tre leiligheter i en hus vi har kjøpt, slik at vi ikke for alltid trenger å jobbe hver eneste dag, på den måten trenger vi ikke å jobbe oss ihjel da leieinntektene kommer til å gjøre oss sterkere økonomisk. 

Har ikke tid til å trene, ta vare på hunden, eller meg selv lengre. Og sosial kontakt uten jobb er bare å glemme. Jobber kvelder, natt, og dag. Å nei, jeg kommer ikke til å ta en ny utdanning. Har i tillegg lagt på meg, fordi jeg spiser ofte raske karbohydrater på jobb, så man forfaller i tillegg. 

Arbeidslivet er tøft!

Flere som kan være litt ærlige, og spar meg for teite kommentarer!

Forstår at noen personer havner på trygd for å si det slikt. 

 

Anonymkode: 6ea15...94d

Skjønner godt at du føler det sånn. Det som er fint er jo at man kan ta smarte valg (som du gjør) for nettopp å kunne jobbe mindre. Såfremt man har muligheten, da.  Det hadde vært verre om du forventet at staten skulle forsørge deg.

Anonymkode: ecb66...ebe

[AnonymBruker]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Hvor fikk dere pengene til å kjøpe hus med utleieleiligheter da?

Av å jobbe, forskudd på arv,og av å spare i mange år. 

Men etter å ha jobbet så mye har jeg mistet helt lysten på å jobbe fult. Har ikke glede av det lengre. Vil heller leie ut og leve av inntekter, for å så gå ned kraftig i stilling. 

Anonymkode: 6ea15...94d

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Av å jobbe, forskudd på arv,og av å spare i mange år. 

Men etter å ha jobbet så mye har jeg mistet helt lysten på å jobbe fult. Har ikke glede av det lengre. Vil heller leie ut og leve av inntekter, for å så gå ned kraftig i stilling. 

Anonymkode: 6ea15...94d

Ja, ja, da gjør du det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at du føler det sånn. Det som er fint er jo at man kan ta smarte valg (som du gjør) for nettopp å kunne jobbe mindre. Såfremt man har muligheten, da.  Det hadde vært verre om du forventet at staten skulle forsørge deg.

Anonymkode: ecb66...ebe

Ja, det er sant. Det er derfor vi har jobbet oss syke, fordi vi har ønsket å kjøpe hus, for å så leie ut, slik at vi faktisk kan gjøre noe med problemet. Men oppussing koster penger, og da må man jobbe. Dette med å gå ned i stilling er noe som ikke kommer til å skje før lenge, fordi det å gjøre alt selv tar tid, og det koster masse. 

Er bare dritt lei av jobben, og alt akkurat nå. Det gir meg faktisk ingenting å være der!

Ts

Anonymkode: 6ea15...94d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Ja, ja, da gjør du det.

Ja, det er min drøm

Anonymkode: 6ea15...94d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant. Det er derfor vi har jobbet oss syke, fordi vi har ønsket å kjøpe hus, for å så leie ut, slik at vi faktisk kan gjøre noe med problemet. Men oppussing koster penger, og da må man jobbe. Dette med å gå ned i stilling er noe som ikke kommer til å skje før lenge, fordi det å gjøre alt selv tar tid, og det koster masse. 

Er bare dritt lei av jobben, og alt akkurat nå. Det gir meg faktisk ingenting å være der!

Ts

Anonymkode: 6ea15...94d

Jeg skjønner hva du føler. Noen ganger føler man at ting bare går på repsrise, og alt slitet bare for og få råd til hus, fin bil og alt som "kreves" for å bli sett på som et vellykket menneske i dag. Vi er villig til og jobbe oss syke for dette, bare fordi vi skal imponere andre. 

Anonymkode: 4b8a0...fa2

[Opplyst]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er en helt forferdelig tråd, og dere kommer sikkert til å skrike i alle retninger, men dette bryr jeg meg fint lite om. Jeg har nå vært flink pike som mange andre, tatt høyere utdanning, fått toppkarakterer, og har nå begynt å jobbe, og jeg har filosofert veldig mye i det siste. "Hva er egentlig meningen med livet", og som folk flest vil alle kanskje si det å være lykkelig.

Men det å jobbe 100% gjør meg trist, og derfor ikke lykkelig. Har derfor bestemt meg for å ikke jobbe så mye, men per dags dato er jeg avhengig av inntekt fordi vi har kjøpt oss enebolig som vi pusser oss, samt lager leiligheter ut av. Kommer fra en familie som står sterkt økonomisk, og jeg er vel vokst opp med at de ikke jobber så mye, fordi de lever på inntekter av utleie av eiendom.  Jeg ville klare meg selv, og derfor skulle jeg være selvstendig. Men, jeg ble jo ikke lykkelig av jobben, og jeg ble faktisk syk av å jobbe så mye. Er derfor litt "skadet", og jeg er den eneste som har tatt utdanning, samt jobber fulltid i min familie.

Jeg hadde nok vært mer lykkelig uten å måtte jobbe fulltid, og jeg blir faktisk fysisk og psykisk syk av å jobbe fulltid. Har en greie med samboer da vi skal leie ut tre leiligheter i en hus vi har kjøpt, slik at vi ikke for alltid trenger å jobbe hver eneste dag, på den måten trenger vi ikke å jobbe oss ihjel da leieinntektene kommer til å gjøre oss sterkere økonomisk. 

Har ikke tid til å trene, ta vare på hunden, eller meg selv lengre. Og sosial kontakt uten jobb er bare å glemme. Jobber kvelder, natt, og dag. Å nei, jeg kommer ikke til å ta en ny utdanning. Har i tillegg lagt på meg, fordi jeg spiser ofte raske karbohydrater på jobb, så man forfaller i tillegg. 

Arbeidslivet er tøft!

Flere som kan være litt ærlige, og spar meg for teite kommentarer!

Forstår at noen personer havner på trygd for å si det slikt. 

 

Anonymkode: 6ea15...94d

Det er nok først og fremst liberalistvennene og feministvennene dine du får imot deg. Dog har jeg ingen kvaler for å skattelegge deg hardere og dermed tvinge deg til å jobbe. Jeg trenger inntekt uten å jobbe for det jeg også. 

[AnonymBruker]

Vi har en god plan, men det koster mye. 

Ts

Anonymkode: 6ea15...94d