AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #1 Skrevet 25. juni 2018 Har nettopp flyttet hjem igjen etter å ha blitt arbeidsledig. Jeg er i midten av 20 årene og enda ikke blitt "voksen og selvstendig" slik de fleste er i den alderen. Jeg jobber med dette, men sliter psykisk og med relasjoner og dette ødelegger mye for meg. Jeg synes det er utrolig kjipt og måtte bo hjemme når jeg absolutt ikke ønsker det, men sånn er det nå. Føler de snakker til meg som et barn og at bare fordi jeg bor hjemme så skal de ha rett på å blande seg inn i alt og grave om ting de ikke har noe med. Har mest lyst å bare stikke av herfra. Synes det er så rart at andre sier det er jeg som er et problem osv og at jeg bare må godta og innrette meg etter andre hele tiden. Jeg synes det er tøft å stå imot to foreldre som stadig forsvarer hverandre og ikke viser noe sympati for min situasjon og det jeg har vært gjennom den siste tiden. Trodde de skulle være mer støttende og greie når jeg bodde hjemme, men nei merker stemningen her ikke er helt bra. Nå har vi aldri vært flinke til å snakke sammen i denne familien og jeg sliter med å stole på dem også. Jeg liker ikke å bli tilsnakket som jeg er 12 år selvom jeg bor hjemme. Har en følelse av at de tror jeg er dum osv fordi jeg ikke er like etablert som andre og ikke har jobb enda. At de tror jeg ikke klarer tenke og finne ut av ting på egenhånd. Hva som er best for meg osv. Jeg er egentlig en veldig reflektert person, men hjemme synes jeg det er vanskelig å være meg selv og få respekt for den jeg er. Har to foreldre som begge er dårlig på å kommunisere, snakker ikke om følelser og liker å tro at alt er greit når det ikke er det. De er også veldig sta og kalde på mange måter. Blir så sliten og tung i hodet av den dårlige stemingen hjemme at jeg ikke klarer å ha motivasjon til å gjøre noe. Heldigvis har jeg søkt på studier til høsten og da skal jeg flytte vekk. Anonymkode: 0bb42...9ca 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #2 Skrevet 25. juni 2018 Søk sommerjobb det du skal hå studier, slik at du kan flytte litt tidligere? Anonymkode: daa95...e06
Gjest F S Skrevet 25. juni 2018 #4 Skrevet 25. juni 2018 (endret) Som å høre det jeg selv opplevde, for mange år siden! Er redd det ikke blir bedre med årene. Etterhvert kommer det til et punkt hvor man må "beskytte seg litt fra foreldrenes grep". Slik ble det for meg, i hvertfall. Og det koster (og sårer) å lære seg å sette slike grenser/likevekt på noe man føler man ikke har... Å være reflektert/objektiv/samarbeidende er ingen selvfølge. Du finner dessverre alt for mange av det motsatte, - hele livet. Så bra med studier!! Her finner du garantert "dine"/venner (og livsledsager) som verdsetter egenskapene!!! Det hjalp meg (bare tenk deg to ganger om på hvilke studier du velger så) ☺. Finnes også mye litteratur på området. Lykke til, - ta vare på de sterke egenskapene dine!!!! Klem fra meg ❤ Endret 25. juni 2018 av F S
Gent82 Skrevet 25. juni 2018 #5 Skrevet 25. juni 2018 Et gammelt moroordtak sier ' ingen slipper uskadd fra sin mor og far '. Men det er faktisk noe i det ;-) 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå