Burde jeg reagere på dette?

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg tolke det når barnet ikke tåler "tilsnakk" av faren sin? Barnet er snart 3 år og bor nesten annenhver uke hos faren sin. Vi hadde et turbulent forhold og han har veldig mange narsissistiske trekk. Det var snakk om psykisk mishandling og utroskap i 3 år før barnet kom og det ble slutt. Vi hadde et stygt brudd, har prøvd å samarbeide med han men han bare utnytter hvert møte ved å ta på meg og være ekkel og pågående (han har tidligere bevisst utnyttet min svakhet for han for å få sex), så jeg har kuttet alt med han. Ihvertfall - saken er at når jeg har vært sammen med han og barnet på besøk hjemme hos han, så har jeg sett at han er voldsomt utålmodig og hever stemmen og blir veldig sint veldig fort. Han har en veldig mørk og kraftig stemme som også jeg grøsser av når han setter i. Barnet krymper totalt sammen når det skjer og begynner å gråte. De siste gangene de har vært på besøk hos meg når han har hatt barnet, så har ikke barnet tålt "ikke gjør det der" med rolig stemme engang - barnet har gravd ansiktet sitt ned i sofaputene og har bare ligget å hikste. Skal sies at barnet aldri har hatt en slik reaksjon sammen med meg når jeg har snakket til han. Vi er i kontakt med team for tidlig innsats da de synes barnet er urolig i barnehagen (samtidig over snittet utviklet for alderen mtp språk og forståelse). Jeg har lurt på om jeg skal fortelle dette eller ikke, men jeg vet ikke om det er relevant. Hva tenker dere? Hvordan tolker dere reaksjonen fra barnet? Barnet er skikkelig glad i pappaen sin og elsker å være sammen med han slik jeg har forstått det. Men han har lite tålmodighet med barnet og er som regel bare hjemme hos sin mor og far når han har barnet, bortsett fra når barnet skal legge seg. Grunn til bekymring eller skal jeg la det ligge?

Anonymkode: fe6fd...8a2

[Gjest BearMama]

Hadde sagt i fra til fvk om det ble slutt nettopp pga psykisk mishandling og at du nå ser at barnet utsette for det samme.

Endret 25. juni 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Det høres ut som barnet ditt er redd faren sin, og det er ikke bra. Hvis han har misbrukt deg psykisk i mange år er det vel ikke så rart at han gjør det samme mot sønnen. 

Anonymkode: 2b2f0...e78

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som barnet ditt er redd faren sin, og det er ikke bra. Hvis han har misbrukt deg psykisk i mange år er det vel ikke så rart at han gjør det samme mot sønnen. 

Anonymkode: 2b2f0...e78

Men dersom han hadde vært redd faren, hadde han ikke kvidd seg på å dra til han da? 🤔 Han gleder seg alltid til å dra til faren, eneste jeg merker er at han ofte begynner å skape seg litt kvelden før / morgenen han skal i barnehagen når pappaen skal hente han. Men ellers snakker han mye om pappaen og spør mye etter han. Så jeg synest det er så vanskelig å vurdere Samtidig så elsket jeg å være hos min pappa da jeg var liten, selvom han ikke var særlig grei med meg, men han hadde hjernesvulst som "unnskyldning". Han ble sinnsykt sint av ingenting, jeg var redd han, tråkket bare på eggeskall rundt han, men likevel ønsket jeg å være med han. Så jeg vet ikke. 

Ts

Anonymkode: fe6fd...8a2

[AnonymBruker]

Slike opplysninger er viktige for oss som jobber med barn. Si det. 

Anonymkode: a6fd0...6ef

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men dersom han hadde vært redd faren, hadde han ikke kvidd seg på å dra til han da? 🤔 Han gleder seg alltid til å dra til faren, eneste jeg merker er at han ofte begynner å skape seg litt kvelden før / morgenen han skal i barnehagen når pappaen skal hente han. Men ellers snakker han mye om pappaen og spør mye etter han. Så jeg synest det er så vanskelig å vurdere Samtidig så elsket jeg å være hos min pappa da jeg var liten, selvom han ikke var særlig grei med meg, men han hadde hjernesvulst som "unnskyldning". Han ble sinnsykt sint av ingenting, jeg var redd han, tråkket bare på eggeskall rundt han, men likevel ønsket jeg å være med han. Så jeg vet ikke. 

Ts

Anonymkode: fe6fd...8a2

Barn er lojale. Og han er 3(!) år. Det er en grunn til at mange barn lever med mishandling og voldtekter i årevis der noen blir aldri fanget opp fordi de blir gode skuespillere. Ikke minst aner ikke barnet hva som er normalt når de vokser opp med slike foreldre. De har ikke noe å sammenligne med. 

Det er de voksnes ansvar å ta grep i sekundet de får en dårlig magefølelse. Du sier at barnet har blitt mye mer redd og gråter for enkle små beskjeder. Masse røde flagg.

Endret 25. juni 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dersom han hadde vært redd faren, hadde han ikke kvidd seg på å dra til han da? 🤔 Han gleder seg alltid til å dra til faren, eneste jeg merker er at han ofte begynner å skape seg litt kvelden før / morgenen han skal i barnehagen når pappaen skal hente han. Men ellers snakker han mye om pappaen og spør mye etter han. Så jeg synest det er så vanskelig å vurdere Samtidig så elsket jeg å være hos min pappa da jeg var liten, selvom han ikke var særlig grei med meg, men han hadde hjernesvulst som "unnskyldning". Han ble sinnsykt sint av ingenting, jeg var redd han, tråkket bare på eggeskall rundt han, men likevel ønsket jeg å være med han. Så jeg vet ikke. 

Ts

Anonymkode: fe6fd...8a2

Det hadde vært som at noen spurte deg "hvis du ble psykisk mishandlet, hvorfor dro du ikke før?", bortsett fra at barn er enda mer lojale selv når det er grov mishandling i bildet.

Jeg ville kontaktet fvk, barnevernet om råd og bedt om støtte fra barnehagen.

Anonymkode: fbff2...cd9

[Gjest BearMama]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dersom han hadde vært redd faren, hadde han ikke kvidd seg på å dra til han da? 🤔 Han gleder seg alltid til å dra til faren, eneste jeg merker er at han ofte begynner å skape seg litt kvelden før / morgenen han skal i barnehagen når pappaen skal hente han. Men ellers snakker han mye om pappaen og spør mye etter han. Så jeg synest det er så vanskelig å vurdere Samtidig så elsket jeg å være hos min pappa da jeg var liten, selvom han ikke var særlig grei med meg, men han hadde hjernesvulst som "unnskyldning". Han ble sinnsykt sint av ingenting, jeg var redd han, tråkket bare på eggeskall rundt han, men likevel ønsket jeg å være med han. Så jeg vet ikke. 

Ts

Anonymkode: fe6fd...8a2

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde vært som at noen spurte deg "hvis du ble psykisk mishandlet, hvorfor dro du ikke før?", bortsett fra at barn er enda mer lojale selv når det er grov mishandling i bildet.

Jeg ville kontaktet fvk, barnevernet om råd og bedt om støtte fra barnehagen.

Anonymkode: fbff2...cd9