Jeg kan ikke bli sykepleier likevel

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 21 år gammel jente som akkurat har fullført første året på sykepleiehøgskolen. 1/3 år gjennomført. Rett før sommerferien fikk jeg sommerjobb som sykepleierstudent på et sykehjem i samme by som jeg bor i, og har nå jobbet der 5 ganger i løpet av 2 uker. Men, jeg har et problem. For det første: takk gud for at jeg fikk denne jobben så jeg kunne innse at det ikke var en jobb for meg. Jeg takler ikke jobben, da jeg mener det er alt for mye viktig ansvar når det kommer til syke personers helse. Jeg ser hvor flinke de andre medarbeiderne er og innser at jeg aldri kommer til å bli like flink, for jeg eier ikke disse egenskapene av natur. I tillegg så har man ansvar for enda mer når man er ferdig utdannet sykepleier, mtp. medisiner og lignende.

Jeg kan ikke fortsette på studiet. Jeg kan ikke bli sykepleier. Jeg føler at hele fremtiden min er ødelagt da jeg ikke har noe annen plan, eller søkt meg inn på noen studier for skoleåret 2018/2019. Jeg kan ikke gå hjemme og bo hos foreldrene mine et helt år! Jeg føler meg så hjelpesløs. Og foreldrene mine kommer til å bli så inmari skuffet over meg.. Har egentlig et ønske om å jobbe på et kontor, men jeg er ikke noe god i tall og økonomi. Er det noen som har vært i et nogenlunde lignende tilfelle der de har angret på studie? Eller som rett og slett har noen tips til meg? Tusen takk for svar.

Anonymkode: baac4...145

[AnonymBruker]

Det er mange som angrer på valgene sine når det gjelder utdanning. Du kan slutte, jobbe  et år, og begynne på noe annet. Det er ikke verdens undergang, selv om det kanskje virker slik nå.

Men er du sikker på at du «ikke har disse egenskapene»? Husk at det er ikke meningen at du skal kunne alt dette nå, du er bare ferdig med ett år. Det er helt vanlig at man føler seg overveldet og ikke bra nok. Det betyr ikke at du ikke vil bli bra nok! Har du noen sykepleiere du kjenner og stoler på som du kan prate med? Få sortert tankene litt?

Anonymkode: 5b296...52a

[Gjest Klokkeblomst90]

Hei. Jeg forstår det veldig godt. Jeg hadde det akkurat som deg når jeg begynte på vernepleierstudiet, og jeg fikk sjokk da jeg ble utplassert på bolig på utviklingshemmede. Er nå ferdig utdannet, og har jobbet på sykehjem i noen måneder, men jeg valgte å slutte fordi jobben var rett og slett forferdelig slitsom, og ikke helt min type jobb for å si det slikt. 

Jeg fullførte, og jeg fikk gode karakterer. Jeg har nå fått meg ny jobb, og jeg skal sjekke ut hvordan dette blir i ca 1 år, før jeg velger noe helt nytt. Jeg har/hadde samme følelsen som deg, og det er ikke enkelt. Men du må fullføre, men du trenger faktisk ikke å jobbe som sykepleier fordi. 

Vernepleier/sykepleier har veldig tøffe jobber, og det er nesten umulig å finne en plass man stortrives i, men de finnes. Jeg jobbet på en bolig under studiene i 3 år som jeg elsket over alt på jord, men de hadde ingen stilling å gi meg, så derfor måtte jeg finne noe fast. Savner gamle jobben hver dag, og ofte drar jeg innom for å besøke brukerne fordi jeg savner de så mye. 

Ikke slutt. Det er bedre å ha fullført utdanningen, men heller velge å jobbe med noe annet. Det å ha en bachelor er nesten et must i dag, da man ikke får noe bra jobb uten.

[Nuttery]

Sykepleie er ikke bare sykehjem. Jeg trivdes IKKE med arbeidsoppgavene på sykehjem, men trives andre steder i helsetjenesten.

[AnonymBruker]

Har mange sykepleier venninner som føler det samme som sykepleier på sykehjem.

De har alt for mye ansvar og ofte er det for lite sykepleiere på jobb.

Typisk kun 1 på hver avdeling er ofte å se, men noen ganger også 1-2 sykepleier på hele huset....

Sykepleiere flest vil ikke jobbe på sykehjem. Mange som kun blir der noen få år og bytter over til noe annet (arbeidsplass)

Anonymkode: de9aa...059

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som bytter utdanningsretning etterhvert, etter første semester, første året osv. Det er SÅ ubegripelig mye å velge i, og man er veldig ung når man må velge - de som velger riktig på første forsøk har faktisk griseflaks  Er ingen skam å jobbe et år og spare litt penger før du søker på noe nytt neste år. 

MEN, er du helt sikker på at du ikke har disse egenskapene? Sykepleien er et kort studium, men det skjer ufattelig mye med deg som person under utdannelsen. Etter første året, og etter første sykehuspraksis syntes jeg det var UFORSVARLIG at det var så kort tid igjen til de bare sendte meg ut blant pasienter. Jeg syntes det var farlig, og direkte dårlig gjort ovenfor mine fremtidige pasienter - for jeg var overhodet ikke klar og hadde ikke strukturen, kunnskapen eller ferdighetene en sykepleier burde ha. Tenkte veldig mange ganger at jeg ikke var laget for dette, og at jeg sannsynligvis kom til å drepe noen så snart jeg var ferdig. 

Etter andre sykehuspraksis og på tredje studieår følte jeg meg mye mer klar. Modnet noe vanvittig i løpet av andre studieår, og ved tredje året var jeg bare klar for å bli ferdig med skolen slik at jeg kunne komme meg ut i verden og faktisk hjelpe noen. Har vært spl i 5 år nå, og syns det er sykt hvor mye jeg modnet under utdannelsen. Det er heller ikke gitt at du måå jobbe på sykehjem. Jeg mistrives stort på sykehjem, men elsker å jobbe i både somatisk sykehus og psykiatri. Er i psykiatrien nå, og det er helt fantastisk. Som sykepleier har du et hav av muligheter. Selvfølgelig, kjenner du av hele deg at dette er helt feil - så er det bare å slutte. Men, hvis du liker faget og problemet er at du ikke ''tør'' fordi du ikke føler deg klar eller flink nok, så kan jeg nesten garantere at dette vil endre seg drastisk i løpet av det neste året  

Anonymkode: caf3f...225

[Duff]

Det er tungt å jobbe som sykepleiervikar etter kun ett år på studie, det er heller ikke meningen at det skal være enkelt for du er tross alt ikke ferdig utdannet. Det er to år igjen og du vil modnes betraktelig på de to årene. Ikke gi opp. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt! Har selv gått en hel utdanning 3 år, fant ut at dette ikke var noe for meg, begynte på en ny utdanning, og var ferdig nå til våren. Totalt 7 år med utdanning. Det er ALDRI for sent, og det er i hvert fall ikke hensiktsmessig å fullføre en hel utdanning du vet at du ikke vil trives i - foreldrene dine vil garantert ha forståelse for dette! Viktigste er at du forklare dem og er åpen om hvorfor dette yrket ikke passer for det. Har jobbet på sykehjem i 11 år som helgeansatt, og all ære til all den fantastiske jobben sykepleierne gjør i felten altså! Halleluja! Men du sier at du ikke har "egenskapene" - men trøst deg med at de færreste er født med egenskapene til en sykepleier 😉. Det ligger masse kompetanse og erfaring bak vurderingene og pleien de sykepleierne du har sett utfører, mitt beste råd: observer og lær i praksis - og still masse spørsmål! 

Vil også minne deg på at selv som sykepleier har du mange forskjellige valg av retning etter endt studie, du kan ta jordmor eller helsesøster - som gir andre type oppgaver enn på et sykehjem. Sykepleien kan være et fantastisk springbrett for andre spennende videreutdanninger. 

Når man plutselig kommer ut i arbeidslivet kommer gjerne det kjente "praksissjokket" for de aller fleste! Tenker egentlig at dette sier mye om deg som person, du viser at du er reflektert rundt egen praksis og begrensinger - dette er viktige egenskaper i alle yrker. 

Husk at du alltid har en mulighet på enkelte studier på "restetorget" i løpet av sommeren. Lykke til!

Anonymkode: 3e276...79e

[AnonymBruker]

Jeg tror yrker som sykepleier og vernepleier er yrker det er umulig å bli "gammel" i. Dette er yrker som tærer fysisk og psykisk nå inn til grader sammenlignet med andre ordinære yrker. Jeg har venner som har omskolert seg i voksen alder, fordi rygg, nakke, skuldre og psykisk helse har skrantet fordi ansvaret er for stort, og press fra pårørende har ødelagt enkelte, og skremt de vekk fra yrket for godt. Alle mine lærere har vært sykepleiere, eller vernepleiere, og noen av de fortalte at yrket er ganske tøft, og flere tok etterutdanning fordi de ønsket seg bort fra pleie osv. 

Men så har du folk som stortrives og som elsker nærkontakt med mennesker, og som overhode aldri virker å bli sliten av å jobbe med mennesker. Dette er oftest personer som er veldig utadvendte, og som tar mye plass. Jeg selv er verken innadvendt eller utadvendt, men kanskje noe i midten, og jeg må ha flere dager på å komme meg til hektene etter mye kontakt med pasienter osv. 

Men jeg tror du kommer til å trives, du må først og fremst bli ferdig utdannet. Du har hele to år igjen, og du skal lære veldig mye på disse årene. 

Anonymkode: 9b73a...be7

[Ullvott]

Jeg vil anbefale deg å fortsette i sommerjobben din og ta opp igjen vurderingen din om noen uker. Det høres ut som et klassisk anfall av kalde føtter, det du har nå. Husk at du bare har tatt 1/3 av utdanningen din, og ikke har noe erfaring enda. Det er mye som gjenstår  

Mye ansvar får man i alle jobber, og uansett hvilke arbeidsoppgaver man har, vil det man gjør på en eller annen måte ha innvirkning på mennesker, også om man jobber på kontor. Ansvar er altså ikke noe en sykepleier er alene om å føle på. Dessuten har du kolleger og medisinskfaglig ansvarlige, så ansvaret ligger ikke på deg alene.

Erfaring i jobb gir trygghet for oppgavene, og man utvikler egenskapene sine undervegs. Det at alle er så flinke, er antakeligvis fordi de har mer utdanning og mer erfaring. 

Dessuten: sykepleie er en veldig anvendelig utdannelse. Det er ikke slik at alle må trives i absolutt alle jobber. Ikke alle jobber på sykehjem, ikke alle jobber i hjemmesykepleie. Mange jobber på sykehus, noen jobber på helsestasjon, noen jobber på legevakten og flere andre steder jeg ikke husker akkurat nå.

Bruk derfor sommeren til å lære og til å modnes. Du vet trolig mye mer når sommeren er over.
Samtidig er det lov å ha flere tanker i hodet samtidig. Når Samordna opptak er ferdig vil det bli ledige studier på restetorget. Kanskje finner du noe som passer bedre der? Hvis du i august finner ut at du SKAL slutte på spl-studiet, kanskje det kan være lurt å bruke et år på å jobbe og samtidig finne ut av hva du vil, også? At foreldrene dine blir skuffet skal du ikke tenke så mye på. Det er deg og ditt liv det handler om, og det er du som skal ha et yrke du trives i. Det bør være i foreldrene dine sine interesser også, at du har det bra. Men samtidig: ikke ta en forhastet beslutning! Tenk deg om noen uker til!!  

 

[Gjest Klokkeblomst90]

Bare du selv vet om dette er riktig, eller ikke. Ikke alle passer til utdanningen, og det er helt ok. 

Jeg kjenner mange som har droppet ut av vernepleier, og sykepleien og det er helt normalt. 

Men hadde jeg vært deg så hadde jeg gjort som meg selv, nemlig å fullføre utdanningen!

[AnonymBruker]

Jeg var kun innom sykehjem i praksis på sykepleien, og hatet hvert minutt. Det er snart tyve år siden og jeg grøsser fremdeles ved tanken på å måtte tilbake for å jobbe på sykehjem. Hadde jeg ikke jobbet på sykehus før jeg begynte på sykepleien og visst at det fantes noe annet, hadde jeg sluttet første året. Jeg likte meg derimot veldig godt på sykehus, lære mye og modnet mye ila "sykehusåret" på sykepleien. Det endret veldig synet jeg hadde på jobben og måte å jobbe på, og gjorde det hele mindre skremmende. Jeg fant etterhvert ut hva jeg likte  å jobbe med og hva jeg var flink til, og har holdt på med det i mange år. Nå har jeg også tatt videreutdanning og stortrives på jobb.

Stort sett har jeg bare jobbet steder studenter hospiterer en dag eller to, og siden det er mange slike steder er det også mange muligheter for en sykepleier som ikke vises på studiet. Kjenner mange som ikke orket mer av det heseblesende løpet "på gulvet" og har tatt viderutdanning, som kan betyr mer ansvar men ofte ikke for like mange pasienter samtidig. Både anestesi, intensiv og operasjon har f.eks stort ansvar men som regel bare en pasient om gangen, helsesøster som ser en om gangen og ingen stryker med om de må vente ti min, sykepleier i rusomsorgen som følger opp i dagliglivet, i psykiatrien der man skal være tilgjengelig og tilstede uten stell og kjas osv. Det finnes så mye du kan gjøre hvis du først har fått grunnutdanningen. Forstår godt at du er vettskremt nå, og er det helt uaktuelt å fortsette så slutter du, men tenk gjennom om det kan bli bedre når du får mer kunnskap og erfaring. Jeg var ikke høy i hatten første gang jeg var alene sykepleier på en sykehusavdeling med 14 pasienter, men det gikk seg til det og. Lærte hvor jeg kunne be om hjelp, lærte faget og rutinene, og så gikk det fint. 

Anonymkode: b6283...ca9

[Serafin]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er en 21 år gammel jente som akkurat har fullført første året på sykepleiehøgskolen. 1/3 år gjennomført. Rett før sommerferien fikk jeg sommerjobb som sykepleierstudent på et sykehjem i samme by som jeg bor i, og har nå jobbet der 5 ganger i løpet av 2 uker. Men, jeg har et problem. For det første: takk gud for at jeg fikk denne jobben så jeg kunne innse at det ikke var en jobb for meg. Jeg takler ikke jobben, da jeg mener det er alt for mye viktig ansvar når det kommer til syke personers helse. Jeg ser hvor flinke de andre medarbeiderne er og innser at jeg aldri kommer til å bli like flink, for jeg eier ikke disse egenskapene av natur. I tillegg så har man ansvar for enda mer når man er ferdig utdannet sykepleier, mtp. medisiner og lignende.

Jeg kan ikke fortsette på studiet. Jeg kan ikke bli sykepleier. Jeg føler at hele fremtiden min er ødelagt da jeg ikke har noe annen plan, eller søkt meg inn på noen studier for skoleåret 2018/2019. Jeg kan ikke gå hjemme og bo hos foreldrene mine et helt år! Jeg føler meg så hjelpesløs. Og foreldrene mine kommer til å bli så inmari skuffet over meg.. Har egentlig et ønske om å jobbe på et kontor, men jeg er ikke noe god i tall og økonomi. Er det noen som har vært i et nogenlunde lignende tilfelle der de har angret på studie? Eller som rett og slett har noen tips til meg? Tusen takk for svar.

Anonymkode: baac4...145

Det blir for dumt å konkludere med at du ikke vil sykepleier bare fordi du ikke trives på et sykehjem. Det er jo helt feil grunnlag å konkludere på. Jeg har selv jobbet på flere sykehjem og det var ikke noe for meg. Dessuten så må du ikke tro at du ikke duger til noe. Husk på at du er student og du kommer til å utvikle deg og modne deg over tid. Det er en grunn til at det heter "fra novise til ekspert" i rollen som sykepleier.  

Det finnes jo så mange muligheter hvis du fullfører sykepleierutdanningen. Jeg hadde mange praksisperioder jeg mistrives i, men som jeg kom meg igjennom. Spesielt praksis i sykehjem. Nå er jeg ferdig utdannet sykepleier og jobber med psykiatri. Det er en fantastisk jobb og jeg elsker å få brukt sykepleierkompetansen min hos mennesker med psykiske helseproblemer.

Endret 25. juni 2018 av Serafin

[AnonymBruker]

Kjære ts. Du er 21 år og har mye igjen å gå på enda. Du skal fortsatt ha 2 år til med kunnskap og som ansatt i helsevesenet selv så må jeg si at det er mye verre med de som kommer som førsteårsstudenter og tror de kan absolutt alt 😃 Dette kommer til å gå supert! Bruk kollegaene dine for det de er verdt nå i sommer, uansett yrkestittel. Det er mye kunnskap å hente i både assistenter, sykepleiere og hjelpepleiere. Lykke til - dette går supert! 

Anonymkode: 78394...028

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd et år til, og sett det an. Går ikke noe helserelatert selv, men dette gjelder mange studier: du føler ikke at du kan noe før lenge etter at du er ferdig på studiet. 

Kanskje du har rett, kanskje du ikke passer i den jobben. Fortsett i den jobben du er i nå, litt til, ikke tro at du skal føle at du mestrer alt når du har hatt bare fem vakter!

Hvis du så finner ut at det ikke var noe for deg - neste opptak kommer. Hva er egenskapene dine? Er du kreativ, kunne du jobbet med markedsføring eller i mediebransjen? Er du god i realfag, kan du bli ingeniør? Rettferdig og pedagogisk barnehagelærer? Flink til å prate for deg og kan undervise større barn i skolen? Ungdomsskole? 

Det er mange yrker der ute - og det finnes et for deg. Men jeg håper du kan gi sykepleier-drømmen en sjanse til, og prøve å ha litt mer troen på deg selv. Mye faller på plass når man lærer det.

Anonymkode: 8a5e2...b92

[AnonymBruker]

Ble du sykepleier tilslutt?

Anonymkode: cc274...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ble du sykepleier tilslutt?

Anonymkode: cc274...2d8

Jeg tok et par friår, men startet på studiet igjen. Er på andreåret nå😌

ts

Anonymkode: baac4...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tok et par friår, men startet på studiet igjen. Er på andreåret nå😌

ts

Anonymkode: baac4...145

Wow, ei TS som svarer på en kommentar som kommer først flere år senere!

Hvordan går det? Føler du deg tryggere på jobben nå?

Vurderer du noen bestemt spesialisering?

Anonymkode: ed3bc...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tok et par friår, men startet på studiet igjen. Er på andreåret nå😌

ts

Anonymkode: baac4...145

Hvordan går det med deg nå?? Jeg skal søke sykepleie selv nå, men blir skremt over all negativitet ovenfor yrket. Men jeg vet ikke hva annet som kan passe til meg. Seriøst så hater jeg butikkjobben min.

Anonymkode: d860a...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Wow, ei TS som svarer på en kommentar som kommer først flere år senere!

Hvordan går det? Føler du deg tryggere på jobben nå?

Vurderer du noen bestemt spesialisering?

Anonymkode: ed3bc...f71

Haha ja, fikk mail om at noen hadde kommentert, så jeg følte jeg måtte svare😂

Jeg føler meg litt tryggere ja, men dessverre enda ikke følt meg heelt trygg slik som flere her beskrev at de følte det i løpet av andreåret. Tenker fortsatt at det er uforsvarlig å gi meg alt ansvar som en sykepleier har, men nå har jeg nettopp begynt i sykehuspraksisen da. Det kommer seg nok!

Synes jordmor virker spennende, men ingenting jeg har bestemt meg for enda. Utenom at jeg hvertfall IKKE skal jobbe på sykehjem!

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvordan går det med deg nå?? Jeg skal søke sykepleie selv nå, men blir skremt over all negativitet ovenfor yrket. Men jeg vet ikke hva annet som kan passe til meg. Seriøst så hater jeg butikkjobben min.

Anonymkode: d860a...122

Det går mye bedre! Jeg var også slik som deg, valgte sykepleie fordi jeg vet ikke hva annet som kan passe meg. Det er jo et safe valg av yrke uansett, og varierte arbeidssted, så det kan alltids ordne seg. Jeg oppfordrer deg til å søke sykepleie! Kan jeg spørre hvor du har tenkt til å studere? Kanskje vi er på samme studiested! 

Anonymkode: baac4...145