Venninnes bror

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en mann som jeg synes virker interessant og kunne tenkt meg til å bli bedre kjent med. Aner at han har hatt et øye til meg en stund, så det virker gjensidig. Problemet er at han er broren til min beste venninne. 

Min venninne har gitt uttrykk for at dette er greit, at hun ikke har noe særlig i mot det. Likevel har jeg en litt dårlig magefølelse. Føler at jeg ved å gå videre med dette risikerer vennskapet vårt. Ser for meg mange potensielle scenarier både før vi evt. ville blitt sammen, og evt. som kjærester, som ville vært veldig merkelige å håndtere med søsteren hans som en så god venninne. Kjenner på at hun vil være mer "hans søster" enn "min venninne". Jeg vil ikke kunne betro meg til henne om ting som jeg ville med en annen mann, det ville blitt for utleverende for deres del.

Har gitt litt uttrykk for disse tankene som en forklaring på hvorfor jeg ikke har tatt noe mer initiativ til å møte ham, men føler at hun står litt mellom barken og veden. Får ikke helt tak i hva hun egentlig synes om alt dette.

Setter pris på alle tanker og råd.

Anonymkode: dd904...003

[Apekatten]

Ei venninne av meg ble sammen med broren min, og det var kjempekoselig! Hun ble med familien min på ferieturer o.l., vi hadde det morsomt hele gjengen. Det eneste negative var at venninnen min snakket med broren min om det jeg og hun snakket om, personlige ting. Jeg snakket med henne om at jeg ikke likte at hun fortalte broren min om personlige ting vi hadde snakket om, så det sluttet hun med. 

Jeg tror det kan gå begge veier om man blir sammen med søsken av venner, men følg magefølelsen din og gjør det som føles rett ut for deg. 

[AnonymBruker]

Jeg har desverre den stikk motsatte erfaringen som Apekatten. Jeg ble sammen med broren til en veldig god venninne. Vi var sammen i mange år. Det var forsåvidt veldig hyggelig å være sammen med de, fikk liksom både i pose og sekk. Men hun ble, som du sier, mer søstra hans enn venninna mi. Dersom jeg og han kranglet så betrodde han seg til henne og det ble liksom de to "mot" meg hver gang. Hun kunne bli såret og fornærma dersom han valgte å finne på noe med meg i stedet for med henne.

Vi er ikke sammen lenger og jeg og hun har ikke lenger kontakt. Det var jeg som avsluttet forholdet (av helt andre grunner enn henne, selvsagt). Jeg har på følelsen at hun klandrer meg for det jeg gjorde. Jeg har prøvd å ta intiniativ til å møtes, men hun er ikke interessert.

Det er selvsagt ikke sikkert at det ville blitt slik med dere, men det er en risiko som jeg ville ha vurdert før jeg gikk videre med han.

Anonymkode: 7af7e...b47