Skal besøke foreldrene til samboeren. Tror jeg fornærmet dem sist.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboer skal endelig ta oss en uke ferie, og i den forbindelse skal vi besøke hans foreldre. De bor 7 timer unna i bil, så det er ikke ofte vi ser hverandre. Han har reist noen turer til dem alene når jeg har vært travel. Jeg har ikke sett dem på et år. Tidligere har de pleid å besøke oss flere ganger i året

Forrige gang de var på besøk fikk foreldrene hans vårt hjem, mens jeg og samboeren lånte hjemmet til foreldrene mine (som bor 10 minutter unna, og var bortreist i perioden). Jeg hadde skrevet til mine foreldre på mobiltelefonen, og de hadde skrevet tilbake. Jeg hadde blandt annet skrevet at foreldrene kunne være irriterede, at faren hadde lydnivået på TV for høyt og at moren ofte repeterer seg selv og prater på innpust og utpust. Jeg hadde migrene, og da synes jeg alt er irriterende. Jeg synes jo til vanlig at foreldrene hans er hærlige. Når vi kommer hjem igjen ser jeg at iPaden fortsatt ligger på bordet, og jeg ser at jeg kan lese alle meldingene på låstskjermen. Mine og foreldrene mine sine.

Moren hans kom med forsiktige kommentarer om at faren ikke skulle ha på for høy lyd, og selv var hun veldig stille, og jeg føler at hun har lest meldingene. Jeg føler meg helt forferdelig. Jeg føler jeg børe rette på dette, men vet ikke hvordan. Er det derfor de ikke har besøkt oss på et helt år? Sitter med en vond følelse her, og jeg vil gjøre det rett igjen.

Hvis jeg sier at jeg vet at hun har lest det, blir det litt som å anklage henne i å være snikende. Jeg kan forklare at jeg har slitt med migrene og at det har gjort meg irriabel, men det blir litt ut av det blå og kan høres ut som en unskyldning. Nå tar jeg medisiner mot migrene, så det er ikke noe problem lengere heller.

Hva gjør jeg? Hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 56ff5...5fb

[AnonymBruker]

åååå huff, føler med deg - dette er virkelig noe som kunne skjedd meg også! 

Vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort, men hadde nok dødd litt av skam. Det smarteste hadde nok vært å unnskylde når dere møtes igjen "Må bare si baklager for oppførselen min sist dere var på besøk. Jeg hadde migrene og var veldig irritabel av meg - og føler jeg klagde unødvendig. Fikk blåst ut irrasjonell frustrasjon til moren min, og vet ikke om dere la merke til det. Men vil uansett beklage!" elns

Anonymkode: 034c9...ca4

[AnonymBruker]

Ja huff, skammer meg som en hund

Jeg kan si noe i den duren. Kanskje ikke med en gang jeg kommer inn, men heller når jeg er mere alene med moren. Føler det blir mere personlig.

Anonymkode: 56ff5...5fb

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg og samboer skal endelig ta oss en uke ferie, og i den forbindelse skal vi besøke hans foreldre. De bor 7 timer unna i bil, så det er ikke ofte vi ser hverandre. Han har reist noen turer til dem alene når jeg har vært travel. Jeg har ikke sett dem på et år. Tidligere har de pleid å besøke oss flere ganger i året

Forrige gang de var på besøk fikk foreldrene hans vårt hjem, mens jeg og samboeren lånte hjemmet til foreldrene mine (som bor 10 minutter unna, og var bortreist i perioden). Jeg hadde skrevet til mine foreldre på mobiltelefonen, og de hadde skrevet tilbake. Jeg hadde blandt annet skrevet at foreldrene kunne være irriterede, at faren hadde lydnivået på TV for høyt og at moren ofte repeterer seg selv og prater på innpust og utpust. Jeg hadde migrene, og da synes jeg alt er irriterende. Jeg synes jo til vanlig at foreldrene hans er hærlige. Når vi kommer hjem igjen ser jeg at iPaden fortsatt ligger på bordet, og jeg ser at jeg kan lese alle meldingene på låstskjermen. Mine og foreldrene mine sine.

Moren hans kom med forsiktige kommentarer om at faren ikke skulle ha på for høy lyd, og selv var hun veldig stille, og jeg føler at hun har lest meldingene. Jeg føler meg helt forferdelig. Jeg føler jeg børe rette på dette, men vet ikke hvordan. Er det derfor de ikke har besøkt oss på et helt år? Sitter med en vond følelse her, og jeg vil gjøre det rett igjen.

Hvis jeg sier at jeg vet at hun har lest det, blir det litt som å anklage henne i å være snikende. Jeg kan forklare at jeg har slitt med migrene og at det har gjort meg irriabel, men det blir litt ut av det blå og kan høres ut som en unskyldning. Nå tar jeg medisiner mot migrene, så det er ikke noe problem lengere heller.

Hva gjør jeg? Hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 56ff5...5fb

Vær åpen, ta opp temaet og fortell dine tanker. Gi de muligheten til å være åpne om sine følelser. Så legge det bak seg. Alt snakket vil ofte ligge å gnage.

Anonymkode: 59458...82a

[AnonymBruker]

Sånn går det når man baktaler andre

Anonymkode: d4330...b9c

[AnonymBruker]

Hva med å si det rett ut? At du har tenkt masse på noe som skjedde sist, at det har gnagd deg i et år, og at du føler du vil rense luften. Si at du så at padden lå åpen, og at de meldingene som kunne leses der var skrevet i irrasjonell migrene-irritasjon. Si at dette ikke er noe du føler for dem til vanlig, og at du syns de er herlige. Nevn det med medisinering.

Si oe om at det er veldig synd om de tror det er slik du føler og tenker om de, for det stemmer ikke.  Blir sikkert kleint men går seg nok til. Lykke til!

Anonymkode: 0dd6d...cd8