Hjelper det å snakke fornuft med folk som har Ocd og smittefobi?

[Pipaluk]

Det er en i vennegjengen som går meg på nervene pga sin smittefobi. Det er veldig mye snakk om hennes angst og hennes frykt for å bli smittet av ting som jeg mener er helt ubetydelige og alle forholdsregler hun tar for å hindre alt hun skal smitte andre, eller gjøre folk syke. 

Jeg er allergisk mot melk, men kan tåle spor, så det er ingen grunn til overdrevne sikkerhetsrutiner ved å lage kake som jeg kan spise. Og skulle jeg bli dårlig i magen, så kan jeg leve med det.  Det er uansett noe jeg må leve med uansett og hva jeg spiser

Hjelper å henvise til informasjon om hvordan sykdommer faktisk smitter, og sannsynlighet for å bli smittet av diverse ting, eller har det ingen hensikt?

[AnonymBruker]

Man er ikke allergisk for melk, det er en intoleranse. Det er forskjell på allergi og intoleranse. 

Anonymkode: 65f58...90e

[AnonymBruker]

Hun trenger behandling for ocd. Det vil fungere sånn ca hundre ganger bedre enn å prøve å snakke henne til fornuft. 

Anonymkode: 91037...0da

[Pipaluk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er ikke allergisk for melk, det er en intoleranse. Det er forskjell på allergi og intoleranse. 

Anonymkode: 65f58...90e

Sant nok, men tror ikke det har så stor betydning i denne sammenhengen

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er ikke allergisk for melk, det er en intoleranse. Det er forskjell på allergi og intoleranse. 

Anonymkode: 65f58...90e

Det finnes vel melkeproteinallergi?

Anonymkode: 8a5b6...692

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det finnes vel melkeproteinallergi?

Anonymkode: 8a5b6...692

Ja, det gjør det. Jeg har, og får ikke vondt i magen av melk, men derimot pustevansker og elveblest. (Men det er vel ikke så innmari relevant i denne tråden.)

Til TS; Finnes mye god behandling for fobier/ocd. Ville kanskje ha nevnt det for henne, dersom hun selv synes det er slitsomt å ha angst. Fatlegen kan henvise.

Har hatt behandling for fobi med god effekt selv. Ekponeringsterapi. Var grusomt de første timene, men verd det. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke søkte hjelp tildligere. Livet mitt er så mye bedre nå.

Anonymkode: b4070...f94

[heipådegsann]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er ikke allergisk for melk, det er en intoleranse. Det er forskjell på allergi og intoleranse. 

Anonymkode: 65f58...90e

Det stemmer ikke helt, og mange blander dette. Det stemmer at laktoseintoleranse er en intoleranse, men melkeproteinallergi er derimot en egen allergi mot kumelkprotein og kan hos enkelte i verste fall slå ut i anafylaktisk sjokk akkurat som andre allergier.

Edit: beklager, så ikke før etterpå at du allerede hadde fått svar på det.

Endret 24. juni 2018 av heipådegsann

[Pipaluk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det gjør det. Jeg har, og får ikke vondt i magen av melk, men derimot pustevansker og elveblest. (Men det er vel ikke så innmari relevant i denne tråden.)

Til TS; Finnes mye god behandling for fobier/ocd. Ville kanskje ha nevnt det for henne, dersom hun selv synes det er slitsomt å ha angst. Fatlegen kan henvise.

Har hatt behandling for fobi med god effekt selv. Ekponeringsterapi. Var grusomt de første timene, men verd det. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke søkte hjelp tildligere. Livet mitt er så mye bedre nå.

Anonymkode: b4070...f94

Hun har fått masse behandling for psykiske lidelser i mange år. Hun går også på medisiner. Men om det er rett behandling hun får vet jeg ikke. 

[tirben]

Problemet er at de ikke innser at de trenger hjelp. En slektning av meg er sånn. Kan ikke ta på håndtak for det er skittent, kan ikke spise ditt eller datt fordi det er usunt. Men hvis noen nevner at hun trenger hjelp, så er hun uforstående. Hun er jo bare forsiktig for ikke å bli syk! 

[Pipaluk]

1 minutt siden, tirben skrev:

Problemet er at de ikke innser at de trenger hjelp. En slektning av meg er sånn. Kan ikke ta på håndtak for det er skittent, kan ikke spise ditt eller datt fordi det er usunt. Men hvis noen nevner at hun trenger hjelp, så er hun uforstående. Hun er jo bare forsiktig for ikke å bli syk! 

Jeg tror hun innser at hun trenger hjelp da hun får behandling hos en terapeut. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn terapeuten har. 

Denne smittefobien hennes går meg på nervene. Det er jo ganske unødvendig at hun bruker så mye tid til å vaske og sprite hender hvis det ikke har noen særlig betydning for hvordan mat og enkelte sykdommer smitter

[AnonymBruker]

Jeg har en nær relasjon med en person med tvangstanker. H*n bekymrer seg over å smitte andre. Jeg har prøvd å snakke fornuft, og h*n sier at det hjelper der og da at jeg sier at det ikke kommer til å skje noe galt, men at det ikke hjelper for at tankene skal forsvinne. H*n sier at h*n skjønner at tvangstankene ikke er rasjonelle, men de er der likevel. Så i mitt tilfelle opplever jeg at det ikke hjelper i det lange løp å snakke fornuft, men for h*n jeg kjenner, hjelper det litt der og da. "Jeg trenger å høre fra deg at det ikke kommer til å skje noe dumt", er utsagn jeg hører ofte. 

Anonymkode: d28d8...3fe

[Evee]

Har slitt med ocd og bakteriefobi selv! Jeg var veldig klar over at jeg hadde dette problemet, og at det kunne virke rart og irriterende for andre, men klarte likevel ikke å kontrollere det. Å prøve å snakke med henne om dette blir som å be en person som er deprimert om å bare ta seg sammen. Det er jo en psykisk lidelse, og det eneste som hjalp meg var samtaleterapi.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pipaluk skrev:

Jeg tror hun innser at hun trenger hjelp da hun får behandling hos en terapeut. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn terapeuten har. 

Denne smittefobien hennes går meg på nervene. Det er jo ganske unødvendig at hun bruker så mye tid til å vaske og sprite hender hvis det ikke har noen særlig betydning for hvordan mat og enkelte sykdommer smitter

AB over her:

Jeg kan også bli irritert på personen jeg kjenner, men det hjelper ikke pasienten noe at vi blir irritert og frustrert. Dette er en sykdom som trenger behandling, akkurat som fysiske sykdommer. Det er vanskelig nok for en psykisk syk person å være åpen om dette, om ikke de rundt skal gå rundt og være irriterte over dette. Se for deg selv at du har feks diabetes, og andre går rundt og er irriterte fordi du passer på hva du spiser. Jeg har bedre erfaring med å prøve på en fin måte å fortelle rasjonelle tanker: at det ikke kommer til å skje noe galt, og å være tålmodig. Selv om du synes det er idiotisk å vaske hender og sprite seg i det uendelige, kan det være akkurat det som gjør at venninnen din klarer å være med på sosiale sammenkomster. 

Anonymkode: d28d8...3fe

[Pipaluk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AB over her:

Jeg kan også bli irritert på personen jeg kjenner, men det hjelper ikke pasienten noe at vi blir irritert og frustrert. Dette er en sykdom som trenger behandling, akkurat som fysiske sykdommer. Det er vanskelig nok for en psykisk syk person å være åpen om dette, om ikke de rundt skal gå rundt og være irriterte over dette. Se for deg selv at du har feks diabetes, og andre går rundt og er irriterte fordi du passer på hva du spiser. Jeg har bedre erfaring med å prøve på en fin måte å fortelle rasjonelle tanker: at det ikke kommer til å skje noe galt, og å være tålmodig. Selv om du synes det er idiotisk å vaske hender og sprite seg i det uendelige, kan det være akkurat det som gjør at venninnen din klarer å være med på sosiale sammenkomster. 

Anonymkode: d28d8...3fe

Jeg begynner å bli ganske lei av å høre om hennes ocd og smitterutiner. Om hun begynner å ta opp temaet er det ganske vanskelig for meg å unngå å bli irritert eller forsøke meg på å snakke fornuft. Det er en person som godt kan ringe under middagen og lure på om muggsopp i dusjen er farlig. Hun gir seg ikke , selv om en sier at en er opptatt med gjester. 

Her må det også kunne være legitimt å sette noen grenser for hvor mye dette med ocd kan påvirke andre?  Jeg tar ikke lenger initiativ til å lage mat sammen med venner da det tar fryktelig lang tid, hvis hun også skal delta.

 

[Rumle]

2 minutter siden, Pipaluk skrev:

Jeg begynner å bli ganske lei av å høre om hennes ocd og smitterutiner. Om hun begynner å ta opp temaet er det ganske vanskelig for meg å unngå å bli irritert eller forsøke meg på å snakke fornuft. Det er en person som godt kan ringe under middagen og lure på om muggsopp i dusjen er farlig. Hun gir seg ikke , selv om en sier at en er opptatt med gjester. 

Her må det også kunne være legitimt å sette noen grenser for hvor mye dette med ocd kan påvirke andre?  Jeg tar ikke lenger initiativ til å lage mat sammen med venner da det tar fryktelig lang tid, hvis hun også skal delta.

 

Du fremstår særdeles lite empatisk i denne tråden her må jeg si. Tenker du i det hele tatt på hvor vanskelig dette oppleves for venninnen din? Er bedre for deg om hun holder seg hjemme, slik at du slipper å ta hensyn til andre enn deg selv? 

[tirben]

24 minutter siden, Pipaluk skrev:

Jeg tror hun innser at hun trenger hjelp da hun får behandling hos en terapeut. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn terapeuten har. 

Denne smittefobien hennes går meg på nervene. Det er jo ganske unødvendig at hun bruker så mye tid til å vaske og sprite hender hvis det ikke har noen særlig betydning for hvordan mat og enkelte sykdommer smitter

Jeg vet akkurat hvordan du føler det! Overdreven vasking,  kan ikke drikke av glass andre har drukket av, kan ikke bruke håndkle som henger framme. Ja, sykt irriterende. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pipaluk skrev:

Jeg begynner å bli ganske lei av å høre om hennes ocd og smitterutiner. Om hun begynner å ta opp temaet er det ganske vanskelig for meg å unngå å bli irritert eller forsøke meg på å snakke fornuft. Det er en person som godt kan ringe under middagen og lure på om muggsopp i dusjen er farlig. Hun gir seg ikke , selv om en sier at en er opptatt med gjester. 

Her må det også kunne være legitimt å sette noen grenser for hvor mye dette med ocd kan påvirke andre?  Jeg tar ikke lenger initiativ til å lage mat sammen med venner da det tar fryktelig lang tid, hvis hun også skal delta.

  

Du må selvfølgelig sette grenser for deg selv.

Men ikke dropp venninna di fordi hun er syk. 

Hvis ikke terapien hjelper henne, bør hun få annen hjelp. Det finnes et 4-dagers program med eksponeringsterapi som visstnok skal ha veldig gode resultater å vise til. Kanskje dette kan være noe for henne? 

Anonymkode: d28d8...3fe

[Rumle]

4 minutter siden, tirben skrev:

Jeg vet akkurat hvordan du føler det! Overdreven vasking,  kan ikke drikke av glass andre har drukket av, kan ikke bruke håndkle som henger framme. Ja, sykt irriterende. 

Hadde du sagt det samme om en venn som hadde en fysisk sykdom som gjorde ting litt vanskeligere?

Seriøst. Det er jammen ikke rart mange kvier seg for å være åpen om at de sliter psykisk.

Endret 24. juni 2018 av Rumle

[Pipaluk]

2 minutter siden, Rumle skrev:

Du fremstår særdeles lite empatisk i denne tråden her må jeg si. Tenker du i det hele tatt på hvor vanskelig dette oppleves for venninnen din? Er bedre for deg om hun holder seg hjemme, slik at du slipper å ta hensyn til andre enn deg selv? 

Så fordi hun har det vanskelig og har hatt det i over 10 år  så skal andre ikke bli frustrerte føle seg maktesløse og  irriterte? 

Alle mine venner sliter med noe, men jeg får fnatt hvis jeg får en overdose av deres problemer.  Jeg trenger ikke høre om alle forholdsregler hun har for smitte. 

[tirben]

2 minutter siden, Rumle skrev:

Hadde du sagt det samme om en venn som hadde en fysisk sykdom som gjorde ting litt vanskeligere?

Seriøst. Det er jammen ikke rart mange kvier seg for å være åpen om at de sliter psykisk.

Men hun her vil jo ikke ha hjelp! Vi har foreslått all slags hjelp til henne, men hun innser ikke at hun har et problem. Hun er bare forsiktig for ikke å bli syk!