Min største drøm økonomisk: må jeg spare til jeg blir pensjonist?

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om å eie boligen likt med min samboer. Vi har bodd sammen 15 år. Jeg kjøpte meg inn for 9 år siden (etter å ha mast i 6 år). Jeg ville egentlig kjøpe meg inn for 50%, men det ble jo mye penger og vi ble enige om (han mente det sterkest) at jeg kunne øke eierandelen etterhvert. Mitt boliglån er nå nedbetalt, for flere år siden. Det gikk egentlig raskt, mye pga at vi delte matutgifter/fellesutgifter etter eierandel, etter råd fra advokat (da vi satte opp kontrakt) ettersom han hadde 2 hjemmeboende særkullsbarn i husholdningen. Jeg tror egentlig fint jeg hadde klart et høyere lån også, angrer på det, kunne bare jobbet mer overtid og krevd at han stilte opp mer på hjemmebane. Nå er særkullsbarna på vei ut av redet, dvs litt til og fra, utenlandsreiser, småjobbing, folkehøyskole, militæret etc, så de to siste årene har vi delt fellesutgifter 50-50. Jeg synes egentlig det blir urettferdig siden han tjener dobbelt så mye som meg og har formue, og jeg har stilt opp for han og hans barn i alle år, ved siden av full jobb. Han hadde aldri kunnet jobbe så mye hadde det ikke vært for meg. Jeg har også tatt hovedbelastningen med fellesbarn. Men fortid er fortid, jeg orker ikke å krangle om det. Jeg har en super jobb jeg trives i, gode venner og familie, kreative prosjekt på gang, mye positiv oppmerksomhet fra omgivelsene, fellesbarna er blitt mye mer selvstendige og jeg kan gjøre mer av mine egne ting, kjenner meg heldig.

Men så er det denne ene tingen, den store dagdrømmen; å kunne slå pengene i bordet og bli eier av halve huset. Det betyr så mye psykologisk. Jeg er villig til nærmest å gå over lik for å spare penger, sjekker alle utgifter nøye, og har klart å legge til siden 500 000 på en høyrentekonto, men jeg trenger sannsynlig nærmere 3 mill, verdien på huset har jo steget masse, - Og jeg nekter å være med på oppussing så lenge jeg eier bare 20%, så dermed er det mye innvendig som ikke blir gjort og som er en daglig irritasjon. 

Hva nå, qua vadis, ser håpløst ut ..

Anonymkode: b9213...104

[Gjest Blondie65]

1) Du skal selvsagt dekke 20 % av oppussingsprosjektene. Det er helt vanlig at man gjør dette i forhold til eierbrøk. 

2) Når man er med på 20 % av husets kostnader har man også 20 % av andelen av verdistigningen i boligen. Det vil si at når du en gang skal kjøpe deg opp til 50 % av eierandelen så skal verdistigningen for de 20 % du allerede trekkes fra.

3) Hvis forholdet ellers er bra og dere ser for dere å leve sammen skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke kan ordne det slik at dere har felles økonomi og at din eierandel øker med en prosentandel hvert år i løpet av f.eks 10 år. Dette forutsetter at dere slutter å sitte å telle kroner og at dere legger alt i en fellespott.

Hvis fellesøkonomi ikke er en mulighet og du heller ikke forstår at du må betale for oppussing får du sitte der og ruge på penger til du har råd til å kjøpe deg inn. Eventuelt kan du jo fortsette å eie 20 % uten å bidra videre og kjøpe et annet objekt som du leier ut i stedet. Da har du noe du eier helt for deg selv og du kan stelle med det som du vil selv.

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle samboer gi meg en prosentandel gratis hvert år? Det tjener han jo ingenting på, (og særkullsbarna vil vel ikke like det heller). Han hadde bare flirt av meg om jeg foreslo det. 

 

(Og punktet om oppussing: kosten ved det deles jo vanligvis 50-50 (i motsetning til nødvendig vedlikehold som deles etter eierandel. Jeg har tenkt at 50% bidrag i oppussing ikke er aktuelt før jeg eier 50% av boligen).

 

TS

Anonymkode: b9213...104

[Gjest Blondie65]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle samboer gi meg en prosentandel gratis hvert år? Det tjener han jo ingenting på, (og særkullsbarna vil vel ikke like det heller). Han hadde bare flirt av meg om jeg foreslo det. 

 

(Og punktet om oppussing: kosten ved det deles jo vanligvis 50-50 (i motsetning til nødvendig vedlikehold som deles etter eierandel. Jeg har tenkt at 50% bidrag i oppussing ikke er aktuelt før jeg eier 50% av boligen).

 

TS

Anonymkode: b9213...104

Fordi du "gir" av deg selv i form av timer brukt i oppussing og vedlikehold? Fordi dere er et fellesskap der det å være sammen i seg selv har en verdi? Så fremmed er faktisk ikke tanken for andre med et slikt fellesskap. Og særkullsbarna hans har faktisk ikke bidratt med en krone i investering i boligen.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg drømmer om å eie boligen likt med min samboer. Vi har bodd sammen 15 år. Jeg kjøpte meg inn for 9 år siden (etter å ha mast i 6 år). Jeg ville egentlig kjøpe meg inn for 50%, men det ble jo mye penger og vi ble enige om (han mente det sterkest) at jeg kunne øke eierandelen etterhvert. Mitt boliglån er nå nedbetalt, for flere år siden. Det gikk egentlig raskt, mye pga at vi delte matutgifter/fellesutgifter etter eierandel, etter råd fra advokat (da vi satte opp kontrakt) ettersom han hadde 2 hjemmeboende særkullsbarn i husholdningen. Jeg tror egentlig fint jeg hadde klart et høyere lån også, angrer på det, kunne bare jobbet mer overtid og krevd at han stilte opp mer på hjemmebane. Nå er særkullsbarna på vei ut av redet, dvs litt til og fra, utenlandsreiser, småjobbing, folkehøyskole, militæret etc, så de to siste årene har vi delt fellesutgifter 50-50. Jeg synes egentlig det blir urettferdig siden han tjener dobbelt så mye som meg og har formue, og jeg har stilt opp for han og hans barn i alle år, ved siden av full jobb. Han hadde aldri kunnet jobbe så mye hadde det ikke vært for meg. Jeg har også tatt hovedbelastningen med fellesbarn. Men fortid er fortid, jeg orker ikke å krangle om det. Jeg har en super jobb jeg trives i, gode venner og familie, kreative prosjekt på gang, mye positiv oppmerksomhet fra omgivelsene, fellesbarna er blitt mye mer selvstendige og jeg kan gjøre mer av mine egne ting, kjenner meg heldig.

Men så er det denne ene tingen, den store dagdrømmen; å kunne slå pengene i bordet og bli eier av halve huset. Det betyr så mye psykologisk. Jeg er villig til nærmest å gå over lik for å spare penger, sjekker alle utgifter nøye, og har klart å legge til siden 500 000 på en høyrentekonto, men jeg trenger sannsynlig nærmere 3 mill, verdien på huset har jo steget masse, - Og jeg nekter å være med på oppussing så lenge jeg eier bare 20%, så dermed er det mye innvendig som ikke blir gjort og som er en daglig irritasjon. 

Hva nå, qua vadis, ser håpløst ut ..

Anonymkode: b9213...104

Dette er boligen til fars særkullsbarn. Kan ikke du kjøpe deg en egen? 

Anonymkode: f02e7...386

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er boligen til fars særkullsbarn. Kan ikke du kjøpe deg en egen? 

Anonymkode: f02e7...386

Hva er logikken i det? Fars særkullsbarn må dele med sine halvsøsken + stemor / mor eier uansett 20% og arver 1/3 del fra samboer om han dør først. 

TS

Anonymkode: b9213...104

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Blondie65 skrev:

Fordi du "gir" av deg selv i form av timer brukt i oppussing og vedlikehold? Fordi dere er et fellesskap der det å være sammen i seg selv har en verdi? Så fremmed er faktisk ikke tanken for andre med et slikt fellesskap. Og særkullsbarna hans har faktisk ikke bidratt med en krone i investering i boligen.

Jeg er enig i at vi er et fellesskap , men han mener at penger har ingenting med fellesskap å gjøre, penger/ økonomi er en helt atskilt sak som ikke skal blandes med andre tema. Det vil være en fullstendig fremmed tanke for han å gi meg et par prosent av boligen i året. Han mener fellesskapet vårt er helt uavhengig av økonomi . 

Det er så mye annet som er bra i livet mitt for tiden, kanskje best å legge denne saken død, men klarer det visst ikke.

hvis jeg blir Lotto millionær i kveld er problemet løst 😃! (Nysgjerrig på om han vil synes penger er en helt isolert sak som ikke skal blandes med annet om jeg plutselig blir millionær 🤔)

TS

Anonymkode: b9213...104

[jenta7]

Jeg hadde ikke giddet og bare flyttet ut...

[AnonymBruker]

Du burde ikke betale mer enn 20% av oppussingskostnader. 

Er det et alternativ at du kjøper deg en utleieleilighet som investeringsobjekt? Ellers synes jeg samboeren din er egoistisk. På grunn av at han har vært vanskelig, har du gått glipp av stor prisstigning. Det burde han ha forståelse for. Det hadde gått an at du i det minste kjøpte deg inn med de 500k, og fikk en større prosentandel enn summen skulle tilsi (men ikke 50%), pga den tapte prisstigningen. Da er du i alle fall nærmere. Personlig synes jeg ikke det er urimelig, men det er kanskje tvilsomt om samboeren din går med på det, siden han har vært så vrang på dette tidligere...

Anonymkode: ca9aa...596