Ingen i familien som stiller opp med barnepass, skuffet

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har to flotte barn på 7 og 10 år. De er snille og rolige barn. Det er sjeldent jeg spør om barnevakt, men de gangene jeg spør gidder ingen i familien å stille opp, selv om de ikke skal noe som helst. Idag ønsket min mann og jeg å gå på kino, og da legger vi barna først og gjør alt så det er ikke mye å gjøre enn å bare passe dem mens de sover et par timer. Men nei, det gadd ingen. Det var ordet gidder ikke eller orker ikke jeg fikk av både mine foreldre, besteforeldre og søsken. Jeg vet at vi kan skaffe oss en barnevakt vi kan betale, men jeg synes det er utrolig trist at ingen ønsker å passe sine barnebarn/oldebarn/tantebarn noen timer. Mannens familie bor på en annen kant av landet, så det blir vanskeligere. Jeg er skuffet over familien min, ikke tar de intiativ til å være med barna ellers heller. Som sagt ungene er snille rolige barn, så det er ingen grunn til å ikke orke passe dem en gang i blant. Andre her som har det på denne måten med familien? 

 

Anonymkode: 6924e...dc6

[lipglossy]

Hadde blitt skuffet selv. Dårlig gjort, særlig siden dere sjeldent spør om barnevakt

[AnonymBruker]

Ja og nei. Den ene besteforelderen stiller veldig mye opp, og savner barnebarnet sitt, men bor dessverre på en annen kant av landet. Barnet har to tanter som bor 20 minutter unna. De unnlater å svare ved spørsmål om pass, men kommer alltid hvis jeg inviterer til middag. Da kommer de, eter, har barnet litt på fanget mens jeg vasker opp, så drar de igjen.  

Anonymkode: 8ab10...c8e

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt. Men jeg forventer det heller ikke. Jeg ønsker ikke at de som synes det er ett ork å passe mine barn, skal passe dem. Mine barn har vært på overnatting hos sine besteforeldre en gang, når jeg måtte på sykehuset. Tragisk egentlig, når de kunne hatt ett flott forhold. Nå som barna er tenåringer lurer de på hvorfor barna ikke kommer oftere på besøk, veeel karma. 

Har du ikke noen venninner du kan alliere deg med når det gjelder barnepass? 

Vet det er kjedelig, men trøst deg med at det er ikke lenge til 11 åringen er stor nok til å passe mindre søkåsken hvis dere ønsker litt alenetid. Skulle ikke være nødvendig. Men slik har det nå blitt her hos oss hvis vi ønsker alenetid. Det er ikke ofte, kanskje snakk om 1-2 kvelder i året. Tenåringen er 15 pr, og da koser de seg med pizza, film og godis. Og vi kommer aldri seint hjem og har tlf tilgjengelig. 

Anonymkode: 67e09...49e

[AnonymBruker]

Noen i fra barnehagen de gikk i eller skolen, lærlinger eller annet dere kan betale for litt fri da?

Anonymkode: 77f20...5a1

[AnonymBruker]

Jeg er en slik som ofte sier nei, og får mye pes fra de jeg takker nei til (som om at det gir meg lyst til å passe barna mere). De gangene jeg blir spurt om å passe barn mens de er våkne, feks rett etter skole/bhg, sier jeg ja når jeg kan, samme med max ett døgn i slengen. Men å sitte i annen manns sofa en kveld etter jobb, å stirre i veggen og vente på å dra hjem og ta kveld? Nei takk.

Anonymkode: ed8be...7bb

[Macro]

Det er noe rart med familie som ikke vil hjelpe familie. De som sier det er deres ansvar å passe på egne barn må komme fra disfunksjonelle familier. Du har rett til å bli både skuffet, sint og fortvilet når de aldri stiller opp. Man passer på sine. Kan man vie alt til en partner så kan man vie tid til sitt eget kjøtt og blod.

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie. Ingen som tar initiativ til å være med mine barn heller. Fadderne uteblir. Konsekvent. Blir også lei meg på barnas vegne. Kjenner jeg distanserer meg fra dem følelsesmessig, siden de gir blaffen. De har alle muligheter, men gidder tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 113f4...16c

[AnonymBruker]

Jeg er veldig mye sammen med min familie. De stiller opp på mye for meg og mannen, men barnevakt skal de få slippe. 

Det er kjedelig å sitte og vente på noen i noen timer. Da betaler jeg heller de få kronene for en barnevakt. 

Anonymkode: f6219...cfd

[Macro]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en liten familie. Ingen som tar initiativ til å være med mine barn heller. Fadderne uteblir. Konsekvent. Blir også lei meg på barnas vegne. Kjenner jeg distanserer meg fra dem følelsesmessig, siden de gir blaffen. De har alle muligheter, men gidder tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 113f4...16c

Snakker du bare om faddere? Og i så fall, hvilken relasjon har fadderne til barnet?

[Macro]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig mye sammen med min familie. De stiller opp på mye for meg og mannen, men barnevakt skal de få slippe. 

Det er kjedelig å sitte og vente på noen i noen timer. Da betaler jeg heller de få kronene for en barnevakt. 

Anonymkode: f6219...cfd

La barna sove over? Og er det så stramt følelsesmessig at de ikke føler seg komfortable i sine barns hjem?

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann og jeg har to flotte barn på 7 og 10 år. De er snille og rolige barn. Det er sjeldent jeg spør om barnevakt, men de gangene jeg spør gidder ingen i familien å stille opp, selv om de ikke skal noe som helst. Idag ønsket min mann og jeg å gå på kino, og da legger vi barna først og gjør alt så det er ikke mye å gjøre enn å bare passe dem mens de sover et par timer. Men nei, det gadd ingen. Det var ordet gidder ikke eller orker ikke jeg fikk av både mine foreldre, besteforeldre og søsken. Jeg vet at vi kan skaffe oss en barnevakt vi kan betale, men jeg synes det er utrolig trist at ingen ønsker å passe sine barnebarn/oldebarn/tantebarn noen timer. Mannens familie bor på en annen kant av landet, så det blir vanskeligere. Jeg er skuffet over familien min, ikke tar de intiativ til å være med barna ellers heller. Som sagt ungene er snille rolige barn, så det er ingen grunn til å ikke orke passe dem en gang i blant. Andre her som har det på denne måten med familien? 

 

Anonymkode: 6924e...dc6

Hvordan er du ellers ovenfor familien din da? Jeg er nemlig på den andre siden av dette. Jeg har fulgt opp tantebarn siden de ble født, er fadder for alle tre og har stilt opp alt jeg kan. Men, for det kommer et stort MEN.. jeg har gitt opp det nå, og har ikke kontakt med de lenger.. grunnen, jo fordi de synes det bare er så deilig med hjelp, å komme til ferdige bursdager og juleselskap og sommergillinger, men de tar INGEN initiativ ovenfor familie selv. Dette har jeg ihvertfall sett meg lei på, så min familie får ikke noe gratis av meg lenger og jeg har kuttet kontakten med de fleste.. og ingen av dem tar noe kontakt nå heller selvom jeg prøver å sende ut et signal så tydeligvis så råder først meg selv og så meg selv.. er du en slik en så er det kanskje at du burde se litt på deg selv? Jeg sier ikke at du er det, men hvis du er det så MÅ du gjøre noen endringer og vise litt mer initiativ for folk blir lei av enveisforhold. 

Anonymkode: 707a6...f91

[AnonymBruker]

Jeg har også kjent på denne skuffelsen, spesielt ovenfor min søster. Vi har barn på samme alder. Jeg var alene med barna flere år, mens hun er gift. Det har aldri skjedd at hun har tilbudt seg å være barnevakt for mine, selv om hun godt visste at jeg har lengtet mye etter å få være litt med venner. Hun hadde ikke samme behov for barnevakt, som hadde mann hjemme, men jeg har likevel vært barnevakt for hennes barn mange ganger, og har også tatt med meg hennes på hytta en helg flere ganger. Så hun og mannen fikk alenetid. 

Ungene storkoser seg sammen, og å ha fire som leker fint sammen er ikke verre enn å ha to søsken, som er litt mer lei av hverandre. 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor hun aldri har tilbudt seg å passe /ta med mine. Tankeløshet, tror jeg. "Såååå deilig med en barnefri helg!" har jeg gjerne fått melding om når jeg har hatt hennes en helg. "Ja så, du sier ikke det? Kunne vært kjekt å oppleve det en gang! " har jeg hatt mest lyst til å svare, men jeg har bitt det i meg. Også de gangene jeg virkelig har hatt behov for barnevakt, fordi jeg har vært invitert med på ting med venner, og hun har svart nei. Det passer aldri! Jeg er for stolt til å dytte barna mine over på noen som ikke ønsker å ha dem, og det synes jeg ikke at ungene fortjener heller. 

Anonymkode: 3d34f...fb7

[Macro]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er du ellers ovenfor familien din da? Jeg er nemlig på den andre siden av dette. Jeg har fulgt opp tantebarn siden de ble født, er fadder for alle tre og har stilt opp alt jeg kan. Men, for det kommer et stort MEN.. jeg har gitt opp det nå, og har ikke kontakt med de lenger.. grunnen, jo fordi de synes det bare er så deilig med hjelp, å komme til ferdige bursdager og juleselskap og sommergillinger, men de tar INGEN initiativ ovenfor familie selv. Dette har jeg ihvertfall sett meg lei på, så min familie får ikke noe gratis av meg lenger og jeg har kuttet kontakten med de fleste.. og ingen av dem tar noe kontakt nå heller selvom jeg prøver å sende ut et signal så tydeligvis så råder først meg selv og så meg selv.. er du en slik en så er det kanskje at du burde se litt på deg selv? Jeg sier ikke at du er det, men hvis du er det så MÅ du gjøre noen endringer og vise litt mer initiativ for folk blir lei av enveisforhold. 

Anonymkode: 707a6...f91

Du er en av de som kommer fra en ikke-fungerende familie.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Macro skrev:

Du er en av de som kommer fra en ikke-fungerende familie.

Det er jeg fullstendig klar over og jeg synes det er ekstremt trist 😢 jeg ville bare gi TS en heads-up hvis hun var sånn. Du er heldig som har en familie som fungerer. Vern godt om den for å ha det sånn som vi har det i vår familie er forferdelig. 

Anonymkode: 707a6...f91

[Macro]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg fullstendig klar over og jeg synes det er ekstremt trist 😢 jeg ville bare gi TS en heads-up hvis hun var sånn. Du er heldig som har en familie som fungerer. Vern godt om den for å ha det sånn som vi har det i vår familie er forferdelig. 

Anonymkode: 707a6...f91

Det var så absolutt ikke vondt ment, og jeg føler med deg. Poenget mitt er at det du skrev ikke bør normaliseres  Om man kommer fra et dårlig hjem/familie bør man prøve å rette opp i det istedet for å videreføre. Det er ikke for å sparke ❤️

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig mye sammen med min familie. De stiller opp på mye for meg og mannen, men barnevakt skal de få slippe. 

Det er kjedelig å sitte og vente på noen i noen timer. Da betaler jeg heller de få kronene for en barnevakt. 

Anonymkode: f6219...cfd

Har ikke familien lyst å ha barna dine alene en kveld, eller på overnatting?? Er det "kjedelig"?? Jeg har 2 barn, og har ikke spurt mye om barnepass, da det er kun mine foreldre som har vært aktuelle (svigermor er død, og svigerfar er dement). Likevel har de villet ha barna våre alene uten oss, flere ganger. De har til og med innredet eget soverom til barna våre. Mine foreldre har aldri synes det var "kjedelig" å passe barnebarna. Trist, hvis dine foreldre synes det 😕 

Anonymkode: b799a...b56

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en liten familie. Ingen som tar initiativ til å være med mine barn heller. Fadderne uteblir. Konsekvent. Blir også lei meg på barnas vegne. Kjenner jeg distanserer meg fra dem følelsesmessig, siden de gir blaffen. De har alle muligheter, men gidder tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 113f4...16c

Er du flink til å ta initiativ ovenfor andre da?

Anonymkode: 707a6...f91

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Macro skrev:

Det er noe rart med familie som ikke vil hjelpe familie. De som sier det er deres ansvar å passe på egne barn må komme fra disfunksjonelle familier. Du har rett til å bli både skuffet, sint og fortvilet når de aldri stiller opp. Man passer på sine. Kan man vie alt til en partner så kan man vie tid til sitt eget kjøtt og blod.

Det er mange som ikke tenker sånn gitt.. familie er på vei ut tror jeg.. de fleste er utrolig egoistiske og tenker kun på seg selv. 

Anonymkode: 707a6...f91

[Macro]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange som ikke tenker sånn gitt.. familie er på vei ut tror jeg.. de fleste er utrolig egoistiske og tenker kun på seg selv. 

Anonymkode: 707a6...f91

Enig, i våre familier er verken vi, våre foreldre eller besteforeldre gift. Men fy søren så sammensveiset vi er. Det er utrolig synd å se utviklingen og jeg forstår ikke hvorfor det skjer. Om alle parter var fornøyd hadde jeg ikke sagt noe, men jeg synest det er så mange som skriver om slike problemstillinger. Utslitte foreldre, besteforeldre som ikke orker, liten tid til besteforeldre osv. Men det er vel slik vi alle er i Norge i dag. Minst mulig kontakt  aner ikke..