Vanskelig å være stemor..

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal skrive dette, er heller ikke helt sikker på hva konklusjonen er eller hva jeg vil frem til. Men jeg kjenner at jeg trenger å få lettet litt på tankene og følelsene.. 

Dette er ikke et "jeg liker ikke barnet" innlegg... jeg og barnet har faktisk et veldig godt forhold, og det er ikke der utfordringen ligger. Det ligger heller i det at jeg føler at jeg aldri lever opp til barnefar(samboer) sine forventninger, og jeg kjenner at jeg er i ferd med å klikke. Begeret er i ferd med å renne over. 

Jeg tørker tårer, tørker rumper, trøster, koser, lager mat, dusjer, finner på ting med barnet når han må jobbe i helger.. jeg har tørket opp spy, kjører og henter i barnehagen.. jeg gjør ALT. Men uansett hva eller hvor mye jeg gjør så føler jeg at jeg bare får pes for de små tingene jeg kanskje kan surre med. F.eks glemme å ta med skift i barnehagen en gang i blant, eller glemme å ta med matboksen hjem, glemme å passe på at tannkremen vaskes ned i vasken om morgningen slik at det ikke blir liggende i vasken, dra opp gardinene på rommet til barnet. Sånne småting... Jeg prøver å forklare at jeg gjør mitt aller, aller beste... virkelig!!! Men jeg har blitt kastet ut i livet med barn ganske brått, og det tar TID å finne gode vaner og rutiner. Jeg er møkk lei av at han alltid skal ha ting 110% ryddig og i orden til en hver tid.

Jeg har ikke barn.. og kan ikke uttale meg. Men jeg tenker at om jeg hadde klart å finne en som bidrar like mye som meg og har et såpass godt forhold til barnet mitt, så hadde jeg sett forbi noen glemte t-skjorter og gardiner som ikke er dratt opp. Det er ikke sånn at det skjer hele tiden.. men når jeg leverer kl 7 på en fredagsmorgen så er jeg jammen meg ganske trøtt og ja.. jeg kan surre litt. Men er DET virkelig SÅ viktig når jeg bidrar så mye som jeg gjør?! 

Senest i stad banket noen av nabobarna på og spurte om de kan leke her, og jeg sa ja. Senere kommer samboer hjem og spør om jeg har sagt ifra om at de bare må leke på soverommet til barnet? "nei..?" svarer jeg. 10 min senere roper han på meg og ber meg komme opp. Der står han med et oppgitt blikk mot meg, fordi badet ser bomba ut. Jeg SKJØNNER at det er dritt... MEN JEG HAR IKKE "HATT BARN" lenge... hvordan i huleste heiteste skal jeg vite at jeg må si ifra om det?! De var jo tross alt kjempe stille mens de lekte(det er vel det som egentlig er faresignalet når jeg tenker meg om). Men ja.. nei, ååhhh. Jeg er så LEI av de oppgitte blikkene.. istedenfor forståelse, tålmodighet og takknemlighet for at jeg prøver så hardt.. 

Beklager.. dette ble litt rotete. Jeg ønsker ikke tilbakemeldinger om at "dette har du bedt om selv, du visste at han har barn".. eller "for en drittsekk".. men har noen andre vært i samme situasjon? Noen andre som kan/vil dele sin historie? Hvordan har du og den innsatsen du gjør blitt tatt imot av barnemor/far?

 

Bare så det er nevnt så liker jeg å hjelpe til.. jeg liker å tørke rumper, tørke spy, levere kl 7 og lage middag. Men jeg liker ikke at jeg annenhver dag får kommentarer og meldinger om at det jeg har gjort, ikke er bra nok. Jeg vil få lov til å rote litt, surre litt og finne ut av ting.. for det tar virkelig tid. Men jeg føler at han ikke gir meg den tiden, det forventes at jeg skal være plettfri og det får jeg rett og slett ikke til.. ikke enda i alle fall..

Anonymkode: 06bc8...9a8

[Gjest Mass]

For et utakknemlig vesen han er. Uten deg måtte han gjort ALT det der helt på egenhånd, og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare overlater det til ham når han er så misfornøyd med din innsats? 

Endret 22. juni 2018 av Mass

[Muskath]

Jeg tror ikke dette handler om barnet og at du er stemor som gjør feil. Dette handler om mannen din, at  han skal ha det perfekt og at han liker å finne feil du gjør og poengtere det. Jeg tror at han hadde funnet feil du hadde gjort selv om det ikke var et barn der.  Kanskje prøve å snakke med ham om dette? Han høres ikke veldig lett å leve sammen med. 

[Jadzia]

Helt ærlig så hadde jeg ikke letta en finger om han holdt på sånn. Du gjør mye mer enn hva som forventes og mange andre gjør. Han bør være glad du hjelper til framfor å klage på småtteri. Og hva gjør det vel om gardinene er for? 

Jeg er mamma, på fjerde året i barnehagen. Jeg glemmer fremdeles skift til tider. Og matbokser ligger igjen i hylla. Det er da ingen som er perfekte. Når varmen kom i våres så glemte jeg å bytte ut vinterklær med sommerklær i skiftekurven. Tanken slo meg ikke engang før ungen bablet om ullsokker  

Sånn ellers, et lite råd på veien med barn. Stillhet = trøbbel. Om unger leker og det blir helt stille, så er det bare å løpe som pokker. Da gjør de som regel noe de ikke burde.

[Dr. Ops]

Uff dette hørtes ut som en situasjon som kan tære på i lengden. Kan jeg spørre om du jobber også i tillegg til å ta vare på hjem og barn?

Kanskje du skal prøve å sette deg ned sammen med han og ta en skikkelig prat? Bare fortell alt du føler, at du gjør det du kan med "ramse opp" og at du ønsker å være så god som mulig, men det er viktig at han gir deg slingringsmonn til å lære. Ta en skikkelig samtale. Mulig det sklir ut og kommentarene kommer og da ville jeg minnet han på samtalen. Sagt i fra der og da. Minn han på alt det gode du gjør.

For det er faktisk nesten umulig å holde alt plettfritt til enhver tid med barn i hus.

Synes du gjør en utrolig god jobb med tanke på å ha blitt kastet ut i det uten erfaringer og må lære alt selv fra skratch. Stå på med den gode omsorgen du gir og ikke gi deg, det vil han sette pris på tror jeg.

[AnonymBruker]

Det er vel en grunn til at han har en ex-partner(moren til barna).

Anonymkode: 87591...974

[Gjest catalula]

Dump han, og bli dama mi 😅 

Du høres jo ut som drømmedama. Jeg har femåring, og her er det tidvis bomba horehus, glemte matbokser og bare et par ullsokker i kurven i barnehagen 🙊sånn er livet liksom.. Skulle jeg hatt kontroll 24/7 hadde jeg blitt insane in the brain. 

[Mousj]

Det er ingenting i veien med deg. Alt dette er helt normalt, men du er sammen med et petimet. Du er en flott fungerende bonusmor, og har full rett til å både mene og surre. Jeg kan love deg at ingen er perfekte. Snik til deg en uke ferie med en venninne FØR barnet går på ferie, så kan han se hvor travelt det er. Men når en mann reagerer på slike filleting som det der, så hadde jeg vært litt skeptisk... Det er grusomt å bli kontrollert og kritisert over tid.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Mass skrev:

For et utakknemlig vesen han er. Uten deg måtte han gjort ALT det der helt på egenhånd, og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare overlater det til ham når han er så misfornøyd med din innsats? 

Jeg sa til han at "men da får du begynne å levere i barnehagen da.. siden jeg tydeligvis ikke får det til".. da svarte han at "ja, jeg får vel gjøre det".

HAHA.. beklager, til og med jeg må le av den der tenkte jeg. Er det virkelig mulig å være så utakknemlig? Han taper også flere 1000kr på å måtte levere i bhg hver dag pga hvordan jobben hans fungerer. 

 

3 minutter siden, Terrasse skrev:

Uff dette hørtes ut som en situasjon som kan tære på i lengden. Kan jeg spørre om du jobber også i tillegg til å ta vare på hjem og barn?

Kanskje du skal prøve å sette deg ned sammen med han og ta en skikkelig prat? Bare fortell alt du føler, at du gjør det du kan med "ramse opp" og at du ønsker å være så god som mulig, men det er viktig at han gir deg slingringsmonn til å lære. Ta en skikkelig samtale. Mulig det sklir ut og kommentarene kommer og da ville jeg minnet han på samtalen. Sagt i fra der og da. Minn han på alt det gode du gjør.

For det er faktisk nesten umulig å holde alt plettfritt til enhver tid med barn i hus.

Synes du gjør en utrolig god jobb med tanke på å ha blitt kastet ut i det uten erfaringer og må lære alt selv fra skratch. Stå på med den gode omsorgen du gir og ikke gi deg, det vil han sette pris på tror jeg.

 

Ja jeg gjør det.. i snitt ligger arbeidsdagene mine på 7,5-12,5 timer - fordi jeg har 2 jobber og ender opp med å jobbe dobbeltskift  minst 2 dager i uken. Regnet på det forrige mnd, og jeg jobber mer enn en 100% stilling de fleste månedene. 

Jeg har prøvd å forklare og snakke med han.. sist jeg snakket med han og prøvde å forklare at jeg noen ganger synes det kan være vanskelig/utfordrende(ikke nødvendigvis på en negativ måte.. bare at det kan være tøft) å finne min plass i alt dette. Med barn, eks osv i bildet.. så fikk jeg høre "men om det er så forbanna vanskelig så får du finne noen som ikke har barn da!"

.... Altså, jeg anser meg som ekstremt rund i kantene og med en tålmodighet lengre enn til månen. Jeg og mor til barnet har et helt greit forhold.. har vel egentlig ikke snakket veldig mye med henne men det er bare fordi vi ikke treffes så ofte. Når vi treffes slår vi av en prat. De finner på ting som en familie med jevne mellomrom, han og moren snakker på tlf mye pga barnet. Jeg svelger kameler i hytt og pine.. for sånt er jeg inneforstått med at jeg har valgt.. når jeg valgte en med barn. Så det er helt greit... jeg trodde bare at han kom til å gjøre en større innsats for å forstå meg, og hjelpe meg litt finne min plass. Og sette mer pris på hvor hardt jeg prøver. For dette var jeg ikke fullt så forberedt på.. 

ts

 

Anonymkode: 06bc8...9a8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, catalula skrev:

Dump han, og bli dama mi 😅 

Du høres jo ut som drømmedama. Jeg har femåring, og her er det tidvis bomba horehus, glemte matbokser og bare et par ullsokker i kurven i barnehagen 🙊sånn er livet liksom.. Skulle jeg hatt kontroll 24/7 hadde jeg blitt insane in the brain. 

hahah! Ja.. det er det jeg tenker!! Litt rot her og der hører liksom til barne-livet tenker nå jeg da.. 

Anonymkode: 06bc8...9a8

[Lycka]

Der er overhodet ikke deg det er noe feil på. Fyren er en utakknemlig dust. Uansett hvor hardt du prøver, vil han alltid finne feil. Noen mennesker kan man bare ikke gjøre til lags og han er en av dem. Slutt å prøv. La han gjøre alt selv, så får du se hvor mye han glemmer når han er alene om alt.

[solmåneogstjerner]

Altså, det er hovedsaklig hans jobb å levere og hente i barnehagen, og passe på barnet ellers. En steforelder bør selvsagt hjelpe til, det er det man gjør for hverandre når man er en familie. 

Men du skal hjelpe, du skal ikke ha så mye ansvar. Og når man får hjelp, skal man være takknemlig! 

Han hadde garantert glemt skiftetøy og matboks av og til han også. Han hadde sikkert ikke alltid hatt tid til å fikse på gardiner og holde ting prikkfritt. I så fall hadde han vært fullstendig utslitt... 

Jeg ville faktisk trukket meg litt tilbake og latt han ta litt mer av jobben. For han setter overhodet ikke pris på det du gjør for ham- som egentlig ikke er ditt ansvar! 

[exictence]

Vit at du er mer enn god.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å rope "dump han!" i tide og utide, men jeg ville faktisk vært skeptisk til å satse på denne mannen.

Man skal være litt obs på fedre som ikke bare søker en kjæreste, men som også søker en barnepasser og hushjelp som skal lette hans egen hverdag. 

Du er bonusmamma. Cluet ligger i ordet "bonus". Du skal være der som en ekstra ressurs for barnet, en god venn, selvfølgelig bistå i barnets hverdag om dere lever sammen som en familie, men hovedansvaret for barnets liv og timeplan er det fremdeles far og mor som har. Det er de som skal ha oversikten over hva som trengs i barnehagen, henting og levering, og slike ting. Hovedbelastningen ved å ha barn, er det de som skal ta.

I noen situasjoner så kan sikkert steforelder fungere på lik linje som en biologisk forelder, men da er det en avgjørelse som er tatt fordi steforelder ønsker en slik rolle (og typisk fordi en av barnets biologiske mor er ute av bildet, ikke har samvær etc). Å pushe en slik rolle på ny dame, og å i tillegg være sur og utålmodig fordi hun ikke utøver rollen "perfekt", er så frekt at jeg faktisk ikke har ord.

At kjæresten din heller ikke er lyttende og forståelsesfull når du forteller din side av saken, er et varseltegn. Moderne familier krever kommunikasjon og romslighet mer enn noe. Rigiditet og manglende evne til kommunikasjon er drepen for slike familiesammensetninger.

Anonymkode: 2d9dc...b40

[AnonymBruker]

Det her hadde jeg faktisk ikke giddet! 

Har selv fått hjelp til å hente i barnehagen et par ganger da jeg var gravid og syk, og da forventer jeg faktisk ikke at matboksen skal være med hjem. Det tar jeg som en bonus at skjer. 

Skiftetøy er far (og mor) sitt ansvar at er i barnehagen, så da får han legge det klart ved døra dersom det skal være med. Glemmer du det så får han ta det med i barnehagen selv. Og er du gratis barnevakt for barnet hans og barnet og vennene roter, ja da får han enten rydde opp eller passe barnet sitt selv. 

Anonymkode: 435f0...4b6

[AnonymBruker]

Jeg er for øvrig enig i at samboeren din her har funnet seg noen til å ta seg av barnet hans slik at han kan jobbe/gjøre hva han vil, og det er faktisk ikke din jobb! Dersom han er misfornøyd så får han levere og hente i barnehagen, kle på barnet, tørke spy og være tilstede etter barnehagen selv. Du kan trå til med litt lek og moro, jobben kan han ta!

Anonymkode: 435f0...4b6

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddi og gjort noe annet enn å være hyggelig og tilstede for barnet fremover. Han får ta jobben.

Anonymkode: b6a99...207

[AnonymBruker]

Høres ut som om han er sammen med deg kun for å ha hjelp. Du fungerer jo nesten som en «nanny». 

Anonymkode: 471a4...3d2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om han er sammen med deg kun for å ha hjelp. Du fungerer jo nesten som en «nanny». 

Anonymkode: 471a4...3d2

Edit: og du skriver at mannen din og moren til barnet finner på ting som en familie innimellom?? De er jo skilt, de er ikke familie. Det er DU og han som er familie nå. Og hvorfor er ikke du inkludert? Du finner deg i alt for mye. 

Anonymkode: 471a4...3d2

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Med barn, eks osv i bildet.. så fikk jeg høre "men om det er så forbanna vanskelig så får du finne noen som ikke har barn da!"

Anonymkode: 06bc8...9a8

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg ønsker ikke tilbakemeldinger om at "dette har du bedt om selv, du visste at han har barn".. eller "for en drittsekk".. 

Anonymkode: 06bc8...9a8

Altså...

hvis du ikke vil høre at han er en drittsekk, må du aldri fortelle noen hvordan han oppfører seg...

Han har ingenting med å utnytte og kritisere deg på den måten.

Du er eager to please, og han er utnyttende og ser kanskje ikke selv hvor urimelig han er engang. 

Det du må gjøre, er å slutte å gå med på at hans ord er din lov. DU definerer hva du tilbyr av hjelp, og finner deg ikke i kritikk for bagateller. Gjør det helt klart at han kan si fra hvis du lar ungen spille fotball på motorveien, men hvis han ikke takler et glemt plagg i barnehagen en sjelden gang må han ta henting og levering selv, og ditto for alle andre oppgaver han selv sluntrer unna. 

Han er ikke sjefen din. Han er ikke senior partner i forholdet heller bare fordi han har barn. Han skal ikke kreve og kommandere og kritisere når du gjør _hans_ oppgaver "feil".