Melde seg som arving før eller etter dødsfall?

[AnonymBruker]

Heisann,  jeg lurer veldig på hva andre hadde gjort i denne situasjonen...:

Som et resultat av et overgrep, ble jeg ved fødselen oppført med ukjent far. (Pga frykt, skam, og at det var andre tider den gang da, ble det ikke gjort noen straffesak ut av det.) Han vet den dag i dag ikke om min eksistens. Det er først nå nylig jeg har fått tak i infoen jeg trengte for å finne ut av hans identitet. 

Jeg har hatt en litt stusselig oppvekst, hvor vi alltid hadde dårlig råd, og moren min har siden jeg ble født slitt med dårlige nerver, forståelig nok. Det kom aldri noen flere menn inn i livet hennes. Men hun har stått på og gjort det beste hun kunne ut i fra forutsetningene, tatt imot den hjelp vi kunne få, og det er jeg evig takknemlig for. 

Så har det seg slik at min biologiske far er en meget velstående gammel mann. Fraskilt og barnløs. Jeg ønsker ikke noen nær kontakt, pga omstendighetene rundt min tilblivelse, men jeg synes min mor og jeg fortjener en slags erstatning for hva vi har gått igjennom her i livet, så jeg ønsker å kreve arv når den tid kommer. Men spørsmålet er: 

Hva ville dere gjort, med tanke på juss og taktikk?: 

1 - Ta kontakt nå, kreve DNA-prøve, og risikere at han med vilje skusler, gir bort, og testamenterer vekk formuen, slik at jeg ender opp med maks minstebeløp.

Eller:

2 - Vente til han faktisk går bort før jeg melder meg som arving, og sannsynligvis ende opp med minimum 2/3 av hele formuen, om ikke hele. (Han kan forsåvidt leve i 20 år til og gå personlig konkurs på den tida, så klart.)

???

 

Anonymkode: 553b5...375

[solmåneogstjerner]

Klarer du å holde oversikt over ham slik at du vet det når han dør så ville jeg ventet. Sjekk opp hvor lang frist du har fra dødsfallet, mener at jeg har hørt at det er seks uker, men det kan godt være at jeg tar feil. Du kan evt abonnere på en slags tjeneste som gir oversikt over kunngjøringer i forbindelse med dette, men vet ikke helt hvor og hvordan. Men vet at det finnes. 

[AnonymBruker]

Slik som du ble til ville jeg ventet til dødsfall. Jeg hadde ikke orket å forholde meg til en far som ble far på den måten, og jeg hadde blitt skuffet om han da ga bort alle verdier i forkant, for at jeg ikke skulle få noe. 

Det som er litt vanskelig med å vente til dødsfall er at man da kommer overraskende på andre arvinger, som kanskje aldri har gjort en flue fortred, men det gjør man jo uansett om det blir før eller etter. Siden det ikke er halvsøsken av deg, men sikkert veletablerte søsken, eller barn av dem, så tror jeg ikke at jeg hadde nølt med å poppe opp først etter dødsfall. 

Anonymkode: 24b28...2e0

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet, så slipper du mye oppstyr og å forholde deg til ham. For din mors skyld også.

MEN du må klare å følge med på ham (slik at han ikke dør uten at du finner ut av det kjapt), og du må også klare å bevise at han er faren din. Egentlig burde du kontakte advokat allerede nå for å finne ut hvordan du skal gjøre dette på en mest mulig sikker (for deg) måte. 

Anonymkode: cc456...709

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ventet, så slipper du mye oppstyr og å forholde deg til ham. For din mors skyld også.

MEN du må klare å følge med på ham (slik at han ikke dør uten at du finner ut av det kjapt), og du må også klare å bevise at han er faren din. Egentlig burde du kontakte advokat allerede nå for å finne ut hvordan du skal gjøre dette på en mest mulig sikker (for deg) måte. 

Anonymkode: cc456...709

Dette! Tenk også på at han kan ha nieser og nevøer som kan arve han. Eventuelt andre nære som kan arve han. 

Anonymkode: 822be...c60

[AnonymBruker]

Du må i alle fall vere heilt sikker på at du kan bevise farskap, ellers mister du alt når han døyr. Sidan han ikkje har andre born kan dette verte vanskeleg når han er død... Eg veit lite om slikt altså, men det er heilt sikkert reglar rundt farskapstest etter dødsfall osb. 

Anonymkode: 84f67...5c3

[Cezanne]

Ja, hvordan bevise at du er arving i etterkant? Snakk med advokat nå i hvert fall! Men ville ventet hvis du kan, hvis ikke får du garantert kun en mill. 

[AnonymBruker]

Hvordan tenker du å bevise at du er arving når han er død? 

Anonymkode: 15390...d7a

[AnonymBruker]

Om han er barnløs så har han trolig testamente. 

Da vil du ikke kunne få noe mer enn pliktarvmininum, som er på 1 mill i verdier. 

Så niese og nevøer kan få 70 mill og du én. Og alt er rettferdig. 

Ellers er vel pliktdelen på 1/3 til barn. Jeg tror jeg ville gjort ham klar over meg nå.

Og heller avvist forsøk på kontakt. Latt han minnes at han gjort noe fælt og kanskje kjenne på at det fortsatt har konsekvenser for ham og ettertiden.

Anonymkode: 8d0dd...82a

[AnonymBruker]

Problemet her vil vel være å bevise at han er din far når han har gått bort. For å sikre deg ville jeg nok begynt prosessen vedrørende farskap allerede nå. Ja, han kan gi bort alt han eier før den tid, men ellers er risikoen både at du ikke klarer å bevise farskap samt at du ikke finner ut av dødsfallet før fristen har gått ut. 

Anonymkode: ddc2e...256

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Heisann,  jeg lurer veldig på hva andre hadde gjort i denne situasjonen...:

Som et resultat av et overgrep, ble jeg ved fødselen oppført med ukjent far. (Pga frykt, skam, og at det var andre tider den gang da, ble det ikke gjort noen straffesak ut av det.) Han vet den dag i dag ikke om min eksistens. Det er først nå nylig jeg har fått tak i infoen jeg trengte for å finne ut av hans identitet. 

Jeg har hatt en litt stusselig oppvekst, hvor vi alltid hadde dårlig råd, og moren min har siden jeg ble født slitt med dårlige nerver, forståelig nok. Det kom aldri noen flere menn inn i livet hennes. Men hun har stått på og gjort det beste hun kunne ut i fra forutsetningene, tatt imot den hjelp vi kunne få, og det er jeg evig takknemlig for. 

Så har det seg slik at min biologiske far er en meget velstående gammel mann. Fraskilt og barnløs. Jeg ønsker ikke noen nær kontakt, pga omstendighetene rundt min tilblivelse, men jeg synes min mor og jeg fortjener en slags erstatning for hva vi har gått igjennom her i livet, så jeg ønsker å kreve arv når den tid kommer. Men spørsmålet er: 

Hva ville dere gjort, med tanke på juss og taktikk?: 

1 - Ta kontakt nå, kreve DNA-prøve, og risikere at han med vilje skusler, gir bort, og testamenterer vekk formuen, slik at jeg ender opp med maks minstebeløp.

Eller:

2 - Vente til han faktisk går bort før jeg melder meg som arving, og sannsynligvis ende opp med minimum 2/3 av hele formuen, om ikke hele. (Han kan forsåvidt leve i 20 år til og gå personlig konkurs på den tida, så klart.)

???

 

Anonymkode: 553b5...375

Hi og kommentarene er blant de mest merkelige jeg har lest på lenge. 

Vi har faktisk lover og regler for hvordan og hvem som arver, det er også noe som heter rettssikkerhet i landet vårt. Å troppe opp og si at du er min far, jeg vil ha arven min, går nok ikke, verken når mannen er i live eller når han er død. 

Du får henvende deg til Nav og oppgi de grunnene og eventuelle bevisene du måtte ha på at denne mannen kan være din far. Nav ordner da med det som skal ordnes for å pålegge ved rettslig kjennelse både mannen og deg eventuelt også din mor en DNA test. 

Uten DNA match ingen arv. 

For en tid tilbake bestemte Høyesterett at en død mann måtte graves opp igjen fordi det var krangel blant arvingene om arv. Mannen ble gravd opp, DNA sikret og mannen var ikke far, ergo ingen arv til den påståelige personen som mente å være etterkommer av den døde. Saken fikk fyldig dekning i media. 

Din mor kan kontakte advokat og på den måten søke erstatning for påståtte overgrep. Men om de få kronene hun eventuelt kan få er verdt påkjenningene ved å sette igang en slik prosess er noe hun bør vurdere. Uansett om mannen skulle være din far, din mor har ingen arverett.  Om ts får noe arv når mannen er død, er også et spørsmål, selv ved DNA match. 

Med ts sin tankegang så ville vi vært mange som kunne funnet oss en rik onkel å melde oss som etterkommere etter når personen er død. 

Anonymkode: 6e08e...bce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hi og kommentarene er blant de mest merkelige jeg har lest på lenge. 

Vi har faktisk lover og regler for hvordan og hvem som arver, det er også noe som heter rettssikkerhet i landet vårt. Å troppe opp og si at du er min far, jeg vil ha arven min, går nok ikke, verken når mannen er i live eller når han er død. 

Du får henvende deg til Nav og oppgi de grunnene og eventuelle bevisene du måtte ha på at denne mannen kan være din far. Nav ordner da med det som skal ordnes for å pålegge ved rettslig kjennelse både mannen og deg eventuelt også din mor en DNA test. 

Uten DNA match ingen arv. 

For en tid tilbake bestemte Høyesterett at en død mann måtte graves opp igjen fordi det var krangel blant arvingene om arv. Mannen ble gravd opp, DNA sikret og mannen var ikke far, ergo ingen arv til den påståelige personen som mente å være etterkommer av den døde. Saken fikk fyldig dekning i media. 

Din mor kan kontakte advokat og på den måten søke erstatning for påståtte overgrep. Men om de få kronene hun eventuelt kan få er verdt påkjenningene ved å sette igang en slik prosess er noe hun bør vurdere. Uansett om mannen skulle være din far, din mor har ingen arverett.  Om ts får noe arv når mannen er død, er også et spørsmål, selv ved DNA match. 

Med ts sin tankegang så ville vi vært mange som kunne funnet oss en rik onkel å melde oss som etterkommere etter når personen er død. 

Anonymkode: 6e08e...bce

TS mener ikke at moren skal arve, men at hun (eller han) er eneste livsarving. Som mannens barn. 

Anonymkode: 8d0dd...82a

[abc123detvardet]

Ganske grådig må jeg si.

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BOq7Q/faar-grave-opp-lik-for-aa-ta-farskapstest

Dokumentasjon på påstand om å åpne grav for dna test i innlegget over.

Anonymkode: 6e08e...bce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, abc123detvardet skrev:

Ganske grådig må jeg si.

Når ble det grådig å ønske arven av din far? 

Anonymkode: 14487...077

[exictence]

5 minutter siden, abc123detvardet skrev:

Ganske grådig må jeg si.

Ganske grådig med et overgrep, ja

Endret 22. juni 2018 av exictence

[Menchit]

Hvorfor skulle ikke ts få arv dersom hun er biologisk barn, og dette stadfestet ved DNA? 

Vil ikke et eventuelt testamente da bli ugyldig? Ettersom rettmessig arving ikke var kjent?

Jeg har ikke greie på reglene her, men var jeg deg ts ville jeg tatt kontakt med advokat. Mange gir bort verdiene før de dør også, så det er ikke sikkert det er lurt å vente. Så det var noen som skrev om forskjell på livs og dødsdisposisjoner for en stund siden. Her var det snakk om et par som ville gi alt til ett av to barn. Me har man biologiske arvinger så er det visst ikke bare bare å gi for å skjule at det egentlig er arv. 

Som sagt, dette er komplisert og kan få store konsekvenser for deg så håper du tar kontakt med advokat. 

Ikke ha dårlig samvittighet, eller føl deg grisk. Det er farsarv. Det har alle rett på. Dessuten har sikkert din mor gått glipp av noen kroner i bidrag oppigjennom. 

Lykke til

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Menchit skrev:

Hvorfor skulle ikke ts få arv dersom hun er biologisk barn, og dette stadfestet ved DNA? 

Vil ikke et eventuelt testamente da bli ugyldig? Ettersom rettmessig arving ikke var kjent?

Jeg har ikke greie på reglene her, men var jeg deg ts ville jeg tatt kontakt med advokat. Mange gir bort verdiene før de dør også, så det er ikke sikkert det er lurt å vente. Så det var noen som skrev om forskjell på livs og dødsdisposisjoner for en stund siden. Her var det snakk om et par som ville gi alt til ett av to barn. Me har man biologiske arvinger så er det visst ikke bare bare å gi for å skjule at det egentlig er arv. 

Som sagt, dette er komplisert og kan få store konsekvenser for deg så håper du tar kontakt med advokat. 

Ikke ha dårlig samvittighet, eller føl deg grisk. Det er farsarv. Det har alle rett på. Dessuten har sikkert din mor gått glipp av noen kroner i bidrag oppigjennom. 

Lykke til

 

Hvorfor råder du ts til å kontakte advokat? En advokat kan ikke gjøre noe som helst i denne saken, annet enn å høre på ts og skrive en faktura for å fortelle at han ikke kan gjøre noe. 

TS må få DNA test og det gjøres via Nav enten personen er i livet eller er død. 

En peraon kan i levende livet gi bort å disponere over sitt bo og siene verdier helt etter eget hode så lenge hodet er velfungerende. Ingen advokat eller arving i Norge kan påvirke eller forhindre hva og hvordan en skilt og barnløs mann disponerer sine verdier. Er ts et barn av mannen så kan han likevel gjøre hva han vil med alt han eier så lenge han er ikke lider av noen svekkelser som påvirker vurderingsevnen hans. 

Vil du si til dine foreldre at de ikke får lov til å bruke penger fordi du skal ha arv? Det kan vi vel være enig om at du ikke kan bestemme over? 

Anonymkode: 6e08e...bce

[AnonymBruker]

1 hour ago, abc123detvardet said:

Ganske grådig må jeg si.

Ja, fryktelig frekt å tenke på å kreve det hun har rett på fra en overgriper.

Anonymkode: a2687...9b0

[Testosteron]

2 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Klarer du å holde oversikt over ham slik at du vet det når han dør så ville jeg ventet. Sjekk opp hvor lang frist du har fra dødsfallet, mener at jeg har hørt at det er seks uker, men det kan godt være at jeg tar feil. 

Fristen for å kreve arv er ti år. Se arveloven § 75: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5#KAPITTEL_3-1