Få barna man vil ha som ung, karriere senere?

[Gjest Ung mor]

Finnes det noen kvinner her på forumet som fikk de barna de ville ha mens de var unge og i full jobb mellom permisjonene (i dette tilfellet betyr unge under 25 år), som så klarte å ta utdannelse og fikk et tilfredsstillende yrkesaktivt liv når barna ble litt eldre?

Noen med erfaringer? På forhånd takk!

[Gjest Leola]

Ja, jeg har tatt utdanning etterhvert - mens jeg fikk barn og var i full jobb. Ble gravid første gang da jeg var 22 og fødte yngstemann da jeg var 27.

Nå er jeg utrolig glad for å få barn tidlig - jeg er 41 og har nesten voksne barn og drømmejobben - til tross for at jeg ikke var ferdig utdannet før jeg fikk barn.

Det ideelle er kanskje å vente til man har et ordentlig og strukturert liv - men jeg for min del tror ikke at barn har vondt av å vokse opp med foreldre som må la ting gå litt på "en slump" en periode

[Gjest Xavia]

Jeg ble gravid da jeg var 20, og fødte en vakker jente

( ) da jeg var 21. Jeg startet på min fire årige utdannelse da min datter var 13-14 måneder.

Om det var et slit? Ja, men det var nok mest fordi jeg var alene om omsorgen.

[Gjest Anonymous]

Har tatt både utdannelse og startet jobbkarriere mens min datter var lita. Utrolig slitsomt, men nå som jeg er gjennom den verste tida er jeg utrolig glad for at jeg holdt ut. Nå er jeg jo godt i gang, så de slitsomme årene ga avkastning.

[Gjest Lizzi]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 19. Andre da jeg var 24. Oppe i dette tok jeg fire års høyere utdanning. Det gikk helt fint det. Synes faktisk det var mye bedre å være student med barn enn det er nå som arbeidstaker. Som student er man fleksibel med tanke på "arbeidstid", noe man ikke er når man er i jobb. For meg er barn og familie viktigst, så noen kariere er det overhodet ikke snakk om for meg.

[Dina]

For meg er barn og familie viktigst' date=' så noen kariere er det overhodet ikke snakk om for meg.[/quote']

Det ene utelukker ikke det andre! Familie og barn er veldig viktig for meg, men det er jobben og karrieren min også! Det går fint an å kombinere de tingene!

[Gjest Lizzi]

[kariannemor]

jeg hadde gått påbyggning på vgs i et halvt år da jeg ble drit lei..så jeg sluttet og fikk meg jobb. Etter et par måneder i full jobb bestemte vi oss å få barn.

Da jeg gikk gravid tok jeg eksamen i matte, norsk og historie. Fikk ei nydelig jente i november, og til våren skal jeg ta eksamen i gym, engelsk og naturfag slik at jeg får studie kompetanse.

Hvis alt går som jeg vil starter jeg på høyskole utdanning (over nettet) til høsten. Rett etter permisjonen er over.. da kan jeg være hjemme med datteren min og alikevel ta utdanning. Planlegger også å få et barn til i løpet av utdanningen som varer 4 år..

Det beste med å være ung mor er at man ofte har unge besteforeldre som er kjekke barnevakter når man må lese lekser. Dessuten føler jeg at jeg koker over med energi selv akkurat nå, så jeg har tusen prosjekter på gang i tillegg til å tid til vesla!

om noen måneder fyller jeg 20, men jeg planlegger ingen stor fyllefest.. det blir heller en rolig middag med venner, tåteflasker og smokk

[Gjest gjest1]

Mine vidunder kom da jeg var 22 og 24. Nå, snart ti år senere har vi vært gjennom perioder hvor jeg har jobbet litt, mye og sinnsykt mye samt gått skole. Og jeg synes uten tvil det er enkelre å kombinere barn og skole enn barn og jobb!

[Gjest lilletroll]

Mamma fikk barn når hun var 19 og 22, og tok utdanning i voksen alder. Nå har hun en fin utdannelse og jobber med noe hun stortrives med, samtidig som hun har voksne barn, og koser seg også med sitt barnebarn.

[Maya22]

Jeg fikk sønnen min da jeg var 20. Jeg har alltid ønsket å få de barna jeg vil ha tidlig, for jeg ser på det som en fordel for både oss som foreldre og også barna. Jeg skal ta siste året på skolen nå til høsten, og gleder meg som en unge! Det er bare tull at man ikke kan kombinere karriære og barn...det har til og med jeg måttet lære! Alt kommer an på hvordan man prioriterer tiden man har syns jeg.

[Gjest Anonymous]

Og det irriterer meg kraftig når de som velger å satse på kariere mens barna er små stadig klager over hvor dårlig tid de har og hvor sliten de er. De har tatt ett valg og får stå for det!

Enkelte av oss har ikke noe valg. Har man fått barn må man jo jobbe for å forsørge dem. Og er man alene, er man ikke så heldig at man har en mann å leve på.

Kanskje man skal være litt forsiktig med å dømme hverandre

[ashera]

Har ikke tatt ting i den rekkefølgen selv, men har flere studenter som har gjort det. De er GODE studenter, ikke minst fordi de vet endel om livet i sin alminnelighet, og de er motiverte studenter - vet hva de vil. Klart det er travelt å studere med barn, men det er mer fleksibelt enn å jobbe i fast arbeidstid og ha barn.

[Gjest Madeline]

Og det irriterer meg kraftig når de som velger å satse på kariere mens barna er små stadig klager over hvor dårlig tid de har og hvor sliten de er. De har tatt ett valg og får stå for det!

Er så enig. Jeg blir hakket på fordi jeg prioriterer tid med barna, mens de selv sitter og klager over dårlig tid og at de er slitne. Forøvrig har jeg fått alle mine 3 barn før jeg fylte 26. Prioriterer tid med barna når de er små og tar karriere senere.

[Gjest Lizzi]

Enkelte av oss har ikke noe valg. Har man fått barn må man jo jobbe for å forsørge dem. Og er man alene, er man ikke så heldig at man har en mann å leve på.

Kanskje man skal være litt forsiktig med å dømme hverandre

Jeg snakket om de som satser på karriere, ikke de som arbeider på Rema (ikke stygt ment!!). At noen folk må jobbe for å overleve forstår jeg. Men noen mener også at de er nødt til å arbeide fordi de er nødt til å ha en meget høy levestandard. Eller de er veldig opptatt av å oppleve egen suksess. DA har de tatt ett valg i mine øyne!

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk min førstefødte da jeg var 25. Da var jeg ferdig med 5 års høyere utdannelse, hadde leilighet, samboer og fast jobb i den bransjen jeg ønsket. Jeg fikk nummer 2 da jeg var 28. Jobber nå deltid og tar en videreutdanning, og prioriterer barna. Om et par år satser jeg på å gå tilbake til arbeidslivet og satse på karriere for fullt. Jeg er veldig fornøyd med valget, og er glad jeg fikk barn såpass tidlig. Mine jevnaldrende venninner er fortsatt barnløse eller helt i startgropen hva gjelder barneproduksjon, og jeg ville ikke ha byttet.

[Gjest Anonymous]

Er 23 og har to barn. Går skole på deltid. Går veldig fint å kombinere.

[Gjest Gjest nå]

Familie og barn er viktig ja. Men hadde jeg ikke hatt en jobb jeg trivdes i, der jeg følte meg verdsatt og nyttig, hadde jeg ikke vært en god mor heller. Arbeidet betyr mye for meg, og dårlig samvittighet for familie kan sikkert komme. Men sånn får det bare være - jeg er mor og er kollega. Begge deler er viktig for at jeg skal ha det bra.

Er vant med å ha en arbeidende mor selv, og jeg har klart meg helt fint allikevel. Ikke savnet noe.

Så man skal ikke dømme så lett nei. Folk er forskjellige, og har ulike behov.

Det å gå hjemme med barn og hus er uaktuellt for meg. Dette gir meg ikke nok. Trives med utfordringer og relasjoner med andre voksne mennesker.

Ingen skal kalle med en dårlig mor av den grunn.

Vesla stortrives i barnehagen.

Er nå gravid igjen, og egentlig litt trist... Passer dårlig med tanke på jobben (Eldstejenta er 2 år), men sånn er det bare. Veldig glad vi kan få en til. Om 1,5 år er jeg tilbake igjen i jobb - og gleder meg allerede!! :-) (skal ut i permisjon om 7 mnd)