Mor som er alvorlig syk, men benekter det

[Budsom]

Må bare skrive her for å få noen råd for hvordan jeg skal håndtere dette, for nå er jeg så sliten og får ikke sove lenger. Min mamma har slitt med alkoholmisbruk i snart ti år. I tillegg er jeg helt sikker på at hun har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og disse vanskene forsterkes når hun drikker.

Hovedproblemet hennes er ekstreme humørsvingninger. Hun kan ha "gode perioder" der hun fungerer kjempebra, men så smeller det etter maks to måneder. Hun kan trigges av en kommentar eller situasjon som hun feiltolker, noe som gjør at hun blir ekstremt sint og lei seg, truer med å flytte fra samboeren (noe hun innimellom gjør også..), blir fysisk voldelig og gjør det slutt. Deretter terroriserer hun samboeren sin med masse stygge og sarkastiske meldinger, som kan komme opp til 100 meldinger løpet av en natt. Så går det noen dager hvor hun får roet seg ned, skylder på samboeren sin (eller en gang i blant ber om unnskyldning) og de blir kjærester igjen. Så kommer da denne gode perioden hvor hun fungerer godt og tar avstand fra all alkohol, men så går det en liten stund før det er samme rulle igjen. I tillegg skjuler hun drikkingen sin, som ved å gjemme vinkartonger i skap etc, noe som gjør hun ekstra uforutsigbar. I tillegg er hun utrolig manipulerende og juger juger så hun tror på det selv. Denne uken har jeg tatt henne i x antall løgner, og det sårer meg så utrolig hvordan hun vrir på sannheten for å svartmale andre og gjøre seg selv uskyldig. Som oftest ringer hun meg når de krangler. Jeg tar som regel avstand fra det, men noen ganger forsøker jeg å støtte henne i å gå fra han fordi de ikke har det bra sammen. Men moren min klarer ikke å være alene, og trygler derfor alltid om å komme tilbake. Om hun ikke ringer får jeg det allikevel med meg, for på facebook bytter hun både profilbilder og endrer status hver andre uke (....). 

Nå har jeg skjønt at jeg må sette ned foten. Dette går ikke lenger. Det er farlig for både henne selv og hennes samboer, samt at hun ødelegger alle relasjoner hun er i. Jeg orker snart ikke mer, jeg blir utrolig sliten dette, men jeg klarer ikke gi henne opp likevel. Hun er tross alt moren min og jeg føler at jeg og samboeren hennes er de eneste som ikke har vendt henne ryggen. Hun trenger andre for å bli frisk, men først og fremst må hun hjelpe seg selv. 

 

Jeg skal hjem til henne og fjerne alle vinkartonger og muligheten til å terrorisere sin samboer, og bo hos henne til noen andre tiltak iverksettes. Jeg skal også bli med henne til fastlegen til uken, men kjenner at jeg er nervøs og usikker på hva jeg skal si. Jeg må bare være ærlig å fortelle hvordan situasjonen er (han vet ingenting). Jeg kommer til å be om henvisning til psykolog samt en utredning for emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg har også veldig lyst til at hun skal legges inn, men det kan være at det er for mye å forlange (?). Har dere noen tips til hva jeg bør fortelle legen, hvordan jeg skal legge dette frem, og hvilke tiltak jeg skal be han om å ta? Hva kan jeg forvente? 

[Honeybunny113]

Fortell legen hva du har skrevet her. Det er jo tydelig at hun har et avhengighetsforhold og st hun ikke har det bra med seg selv; noe som går kraftig ut over dere rundt henne. Hun trenger hjelp. 

Du skulle ha fått snakket med legen på egen hånd før du skal dit sammen med moren din. Da er det nok lettere for deg å legge fram problemet, og legen får forberede seg til møtet dere skal ha sammen. Ta en telefon til legekontoret å si at du må ha en samtale med legen før du skal inn på time sammen med henne. 

[Budsom]

52 minutter siden, Honeybunny113 skrev:

Fortell legen hva du har skrevet her. Det er jo tydelig at hun har et avhengighetsforhold og st hun ikke har det bra med seg selv; noe som går kraftig ut over dere rundt henne. Hun trenger hjelp. 

Du skulle ha fått snakket med legen på egen hånd før du skal dit sammen med moren din. Da er det nok lettere for deg å legge fram problemet, og legen får forberede seg til møtet dere skal ha sammen. Ta en telefon til legekontoret å si at du må ha en samtale med legen før du skal inn på time sammen med henne. 

Takk for godt tips! Skal ringe nå  

[Honeybunny113]

Lykke til, håper dere finner en løsning. Dama må ha hjelp, det kan ikke fortsette slik som dere har det nå. 

[AnonymBruker]

Vil hun selv ha hjelp da? Hvis ikke, så er det jo nyttesløst

Anonymkode: 569ff...438

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil hun selv ha hjelp da? Hvis ikke, så er det jo nyttesløst

Anonymkode: 569ff...438

Hun kan motiveres til det 

Anonymkode: 081de...f54

[AnonymBruker]

Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og du burde gå frem veldig forsiktig. Hun kommer kanskje til å føle at alle hater henne og at hun bare er et problem og sette seg fullstendig på bakbeina. Kan være greit å ikke si at du ønsker henne innlagt, men heller få fastlegen til å foreslå det uten at hun vet at det egentlig kom fra deg, selv om det er å lyve. Lykke til, håper framtiden blir bedre for dere alle❤️

Anonymkode: 86b0d...c21

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun kan motiveres til det 

Anonymkode: 081de...f54

Man motiveres i hvert fall ikke av at andre turer inn i livet og overtar styringen med tvang. 

For øvrig er avrusning fra alkohol noe av det verre som finnes, og anbefales ikke å gjøre uten i samarbeid med fagfolk, helst innlagt på rusklinikk, slik at drn som avruses får hjelp bl.a. av legemidler for å døyve abstinensene. Men igjen - alkoholikeren må faktisk ville tørrlegges først.

Anonymkode: ddded...5cd

[Rosatoast]

Det du skriver om er standard avhengighetspersonlighet. JA , hun er syk. Hun er avhengig av alkohol. Moren min er klin lik, det er dessverre ingenting annet vi kan gjøre enn å faktisk ta helt avstand fra dem. Jeg sliter utrolig mye med å ta helt avstand fra moren min, da hun inkluderer meg altfor mye inn i sitt personlige liv, som gjør at jeg føler meg enda mer ansvarlig enn det jeg er.

Jeg har også trodd at moren min har en slik personlighetsfortyrrelse, men når man er avhengig av narkotika eller alkohol, så er det utrolig mange faktorer som spiller inn, som gjør at det kan se veldig likt ut. Helt klart, hun har muligens en psykisk lidelse i tillegg, men det det i bunn og grunn handler om her, det er hennes føleleles og hennes problemer. Her er det nok 0 selvinnsikt og ingen refleksjoner over en selv, som sagt, helt lik min mor. 

Du er helt klart med-avhengig, som har levd oppi dette og fortsatt må forholde deg til det. Anbefaler deg å lese deg litt opp på med-avhengighet, det er nok noen åpenbaringer du kommer til å få da! Det fikk ihvertfall jeg.

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man motiveres i hvert fall ikke av at andre turer inn i livet og overtar styringen med tvang. 

For øvrig er avrusning fra alkohol noe av det verre som finnes, og anbefales ikke å gjøre uten i samarbeid med fagfolk, helst innlagt på rusklinikk, slik at drn som avruses får hjelp bl.a. av legemidler for å døyve abstinensene. Men igjen - alkoholikeren må faktisk ville tørrlegges først.

Anonymkode: ddded...5cd

PS: Bare i aller mærmeste familie har jeg tre stykker som er tørrlagte alkoholikere. Så jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Ingn av dem holdt seg tørrlagt over lengre tid før valget om å bli rusfri ble tatt helt og holdent av dem selv

Anonymkode: ddded...5cd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man motiveres i hvert fall ikke av at andre turer inn i livet og overtar styringen med tvang. 

For øvrig er avrusning fra alkohol noe av det verre som finnes, og anbefales ikke å gjøre uten i samarbeid med fagfolk, helst innlagt på rusklinikk, slik at drn som avruses får hjelp bl.a. av legemidler for å døyve abstinensene. Men igjen - alkoholikeren må faktisk ville tørrlegges først.

Anonymkode: ddded...5cd

Det jeg mente var at man før oppstart av f.eks behandling for alkoholmisbruk så kan man få motiverende behandling, i hvert fall enkelte plasser. Hun kan motiveres til det, og jeg skrev aldri at denne motivasjonen skulle være tvang.

Anonymkode: 081de...f54

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg mente var at man før oppstart av f.eks behandling for alkoholmisbruk så kan man få motiverende behandling, i hvert fall enkelte plasser. Hun kan motiveres til det, og jeg skrev aldri at denne motivasjonen skulle være tvang.

Anonymkode: 081de...f54

Sitat TS:

Sitat

Nå har jeg skjønt at jeg må sette ned foten. Dette går ikke lenger. Det er farlig for både henne selv og hennes samboer, samt at hun ødelegger alle relasjoner hun er i. Jeg orker snart ikke mer, jeg blir utrolig sliten dette, men jeg klarer ikke gi henne opp likevel. Hun er tross alt moren min og jeg føler at jeg og samboeren hennes er de eneste som ikke har vendt henne ryggen. Hun trenger andre for å bli frisk, men først og fremst må hun hjelpe seg selv. 

Jeg skal hjem til henne og fjerne alle vinkartonger og muligheten til å terrorisere sin samboer, og bo hos henne til noen andre tiltak iverksettes. Jeg skal også bli med henne til fastlegen til uken, men kjenner at jeg er nervøs og usikker på hva jeg skal si. 

Ergo - TS har tenkt å løse «problemet» med tvang. 

Anonymkode: ddded...5cd

[Gjest chisandra]

Dette høres forferdelig slitsomt ut, @Budsom. Er det i periodene hun drikker alt det andre eskalerer også, eller er det til stede mer eller mindre hele tiden?

Det er forferdelig vanskelig å hjelpe noen som ikke innser at de trenger hjelp. Tipset om å ta en prat med legen på forhånd hørtes bra ut. Uansett, involver legen, med eller uten din mors velsignelse. Du kan ikke bale med dette aleine.

Om ingenting virker, så er det faktisk ingen annen løsning enn å ta avstand. Forklare henne hvorfor du må gjøre det. Da kommer du til å få all verdens beskyldninger haglende over deg, så du må være stålsatt på forhånd hvis du er nødt til å gå til det skrittet.

Du har kun dette livet, du kan ikke bruke det på å "redde" noen som ikke vil. Noen ganger kommer motivasjonen underveis - det går an å ha håpet inntil det motsatte er bevist.

[Budsom]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sitat TS:

Ergo - TS har tenkt å løse «problemet» med tvang. 

Anonymkode: ddded...5cd

Som sagt er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal hjelpe henne, og jeg har prøvd alle mulige fremgangsmåter. Dette ser jeg på som siste løsning, men tenkte ikke på det som tvang, men heller at hun kutter ut drikkingen hvis jeg er der med henne og passer på. Men som sagt vet jeg ikke hva som er riktig og galt, og derfor jeg spør etter råd her inne. Takk for innspill

5 timer siden, chisandra skrev:

Dette høres forferdelig slitsomt ut, @Budsom. Er det i periodene hun drikker alt det andre eskalerer også, eller er det til stede mer eller mindre hele tiden?

Det er forferdelig vanskelig å hjelpe noen som ikke innser at de trenger hjelp. Tipset om å ta en prat med legen på forhånd hørtes bra ut. Uansett, involver legen, med eller uten din mors velsignelse. Du kan ikke bale med dette aleine.

Det er det mer eller mindre hele tiden. Til og med min biologiske farmor sier hun har vært slik da hun var sammen med min biologiske far for over 20 år siden. Men selvfølgelig eskalerer det mer med alkohol.. 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og du burde gå frem veldig forsiktig. Hun kommer kanskje til å føle at alle hater henne og at hun bare er et problem og sette seg fullstendig på bakbeina. Kan være greit å ikke si at du ønsker henne innlagt, men heller få fastlegen til å foreslå det uten at hun vet at det egentlig kom fra deg, selv om det er å lyve. Lykke til, håper framtiden blir bedre for dere alle❤️

Anonymkode: 86b0d...c21

Takk for innspill! Dette er nøyaktig moren min. 

 

Jeg forsøkte å få mamma til å gi meg kontaktinfo til legen i sta, men som jeg forventet så har hun snudd og vil ikke lenger ha hjelp. Hun sier hun "ikke er klar", så da blir det veldig vanskelig for meg. Ikke vet jeg hva legen heter eller hvilket legekontor hun går til. Håper på flere råd i denne situasjonen. 

 

- TS

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Budsom skrev:

Takk for innspill! Dette er nøyaktig moren min. 

 

Jeg forsøkte å få mamma til å gi meg kontaktinfo til legen i sta, men som jeg forventet så har hun snudd og vil ikke lenger ha hjelp. Hun sier hun "ikke er klar", så da blir det veldig vanskelig for meg. Ikke vet jeg hva legen heter eller hvilket legekontor hun går til. Håper på flere råd i denne situasjonen. 

 

- TS

På hvilken måte spør du? 

Uff, jeg kjenner meg godt igjen i det der kan du prøve å spørre om hun har lyst til å prate litt med deg alene om hvordan hun egentlig har det? Jeg vet selvsagt ikke noe om hva andre tenker og føler, men kan det være at hun ikke vil være til bry? 

Anonymkode: 86b0d...c21

[Budsom]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte spør du? 

Uff, jeg kjenner meg godt igjen i det der kan du prøve å spørre om hun har lyst til å prate litt med deg alene om hvordan hun egentlig har det? Jeg vet selvsagt ikke noe om hva andre tenker og føler, men kan det være at hun ikke vil være til bry? 

Anonymkode: 86b0d...c21

Jeg spurte henne sånn type: Forresten, hva er navnet på legen din? Tenkte jeg kunne ringe for å informere om at vi kommer begge to og litt kort om hva vi tenker å snakke om. Men da spør hun bare hvorfor vi må dra dit sammen, og når jeg sier at vi bør snakke med legen om alkoholinntak og ekstreme humørsvingninger, så sier hun bare: nei, jeg trenger ikke det/skjønner ikke hvorfor det er nødvendig, at hun ikke er klar for det, og at "legen vet alt allerede" (men det er ikke sant). 

Skal sies at mamma er litt "overfladisk" / setter på en maske til vanlig. Hun sier alltid at hun har det bra, at hun trives kjempegodt alene osv, men jeg vet jo at dette ikke stemmer. Så det å ha en samtale om hvordan hun egentlig har det er vanskelig for hun er ikke ærlig med meg og slipper meg ikke inn uansett. De få gangene hun har sagt hvordan hun har det er når hun er veldig sårbar, men så blir hun helt steinansikt kort tid etterpå og vil ikke snakke med meg om det. Med andre ord svinger det veldig. 

[AnonymBruker]

På 22.6.2018 den 22.06, Budsom skrev:

Jeg spurte henne sånn type: Forresten, hva er navnet på legen din? Tenkte jeg kunne ringe for å informere om at vi kommer begge to og litt kort om hva vi tenker å snakke om. Men da spør hun bare hvorfor vi må dra dit sammen, og når jeg sier at vi bør snakke med legen om alkoholinntak og ekstreme humørsvingninger, så sier hun bare: nei, jeg trenger ikke det/skjønner ikke hvorfor det er nødvendig, at hun ikke er klar for det, og at "legen vet alt allerede" (men det er ikke sant). 

Skal sies at mamma er litt "overfladisk" / setter på en maske til vanlig. Hun sier alltid at hun har det bra, at hun trives kjempegodt alene osv, men jeg vet jo at dette ikke stemmer. Så det å ha en samtale om hvordan hun egentlig har det er vanskelig for hun er ikke ærlig med meg og slipper meg ikke inn uansett. De få gangene hun har sagt hvordan hun har det er når hun er veldig sårbar, men så blir hun helt steinansikt kort tid etterpå og vil ikke snakke med meg om det. Med andre ord svinger det veldig. 

Jeg har rett og slett ingen råd å komme med, i frykt for å gjøre det verre  Jeg beklager!  

Anonymkode: 86b0d...c21

[Muskath]

Jeg synes ikke du skal flytte inn til henne. Det du kan gjøre er å bli med til fastlegen og be vedkommende søke plass på klinikk for alkoholikere for henne. Dette må selvsagt være frivillig for henne. Det går ikke med tvang. 

Har hun jobb?  I tilfelle, hvordan klarer hun den? Kanskje det kan være motivasjon for henne til å klare å kutte ut alkohol? 

Du skal ikke /må ikke stå i dette alene. Du blir utslitt og det kommer ikke til å gå bra. Du må få hjelp! Sånn jeg ser det bør hun få hjelp av andre, ikke deg. Du må prøve å holde avstand. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, men dette er ikke ditt problem og du klarer ikke å løse det. 

[Budsom]

Takk for alle svar! Godt med litt støtte og andres syn på saken. Også har jeg en liten oppdatering siden sist. 

Jeg fikk ikke lov til å bli med til legen, men jeg fikk heldigvis overbevist henne om å oppsøke hjelp selv. Hun har blitt henvist til psykolog. Jeg er veldig glad og stolt over at mamma turte å ta dette skrittet, for jeg vet at det var utrolig vanskelig for henne. 

Samtidig litt skeptisk og redd. For det første har hun blitt henvist tidligere uten å følge det opp. For det andre vrir hun litt på realiteten, unnskylder og dysser ned situasjonen, som gjør at hverken hun eller legen ser hvor alvorlig dette er. Feks fortalte hun legen at hun ikke drikker hver dag og kun sliter med å stoppe inntaket, men i virkeligheten gjemmer hun vindunker, drikker i skjul, drikker omtrent hver dag og våkner med promille når hun skal på jobb (i perioder). I tillegg forteller hun ingenting om den enorme kranglingen med samboeren og at de er voldelige med hverandre. Ikke forteller hun om de ekstreme humørsvingningene. Og hvis hun ikke forteller dette til psykologen heller, men fortsetter med denne benektningen så vil hun aldri få den behandlingen hun har behov for. 

Så, kort oppsummert er jeg litt mer optimistisk og rolig, men samtidig skeptisk og redd ut fra tidligere erfaringer. Nå får jeg bare vente noen uker å se hvordan det utvikler seg. 

[AnonymBruker]

På 22.6.2018 den 15.45, AnonymBruker skrev:

Sitat TS:

Ergo - TS har tenkt å løse «problemet» med tvang. 

Anonymkode: ddded...5cd

Vil hun ikke så må hun. Skal denne psycho kvinnen ødelegge livet til andre men også sitt eget uten videre? Samboeren bør komme seg fort som f vekk. Er han 50-60 år er det mange flotte, friske damer han kan date. Bare tull å måtte holde ut med det spetakkelet av et kvinnfolk. Hadde jeg ALDRI giddet.

Anonymkode: 1e4d1...585