Hjelp eveninnesom kveler meg!!!!

[mrs williams]

Hei...har en veinne som nettopp har fått et barn , hun og samboeren har det nok ikke så bra sammen...

Men tingen er den at etter hun gikk ut i perm. så blir hun sur når jeg jeg ikke har tid til å komme innom henne så ofte som før..pga jobb, skole og trening...

Hun er ofte med ut men hun er så sur når vi er ute... Jeg og sambo har hatt en del fester hjemme og det har vært masse folk der innkludert henne...

Ofte blir hun sur fordet jeg ikke har sittet og holdt henne i hånden når vi er på fest... Hun er veldig slik at ting skal gå hennese vei altid vist ikke så er hun sur...

Hun vil helst gå ut bare sammen med meg...jeg og sambo pleier altid og gå ut sammen men mangen venner, siden vi har mangen felles venner..

Hun sender sure meldinger når jeg sier at jeg ikke kan bli med på ting eller rett og slett ikke orker fordet jeg er sliten atter en lang dag på jobb og har en del ting å gjøre hjemme i huset... men detter skjønner hun ikke...

Det hele har gått så langt nå at jeg ikke har lyst å ha henne med på ting som flere skal gjøre sammen..for jeg vet at vist hun er med så er jeg låst..

Jeg skjønner det at det ikke er så veldig gøy å sitte hjemme hverdag mend en liten baby jente men jeg blir så frustret over at hun ikke skjønner meg også..

Det er ikke slik at vi ikke inviterer henne med på ting det gjør vi...men hun skal altid prøve å få meg med ut alene i stdet for det vi har planlagt...

Får altid så stygge meldinger tilbake vist jeg ikke kan møte henne en gang..

Hva skal jeg gjøre? vil jo være god veninne men jeg føler at jeg blir kvelt i det venne forholdet... Er det noen der ute som har noen råd?

Det hele er blitt slik at jeg ikke vil ha henne med på ting og føler det som en plikt å besøke henne...det er ikke riktig det heller!!!

[Gjest Anonymous]

jeghadde en slik selv engang,men hun klarte faktisk å kvele meg. hjemmeværende med angst. skal ikke kritisere noen for å være syk,men hun ble så selvopptatt at det var til å spy.

Om jeg ringte og spurte om hun ville være med på ting og tang, så kom historien for ørtende gang. Angst,blå piller osv....ringte hun, noe som hun sjelden gjorde, så kunne hun finne på å spørre om det var om eg hadde angst. ikke litt heller+

jeg fokuserte alltid(prøvde) samtaler bort fra sykdom osv... hun hørte bare ikke hva jeg sa aldri.

det skedde to alvorlige ting i min fam. på samme tid. hadde da ikke tid til å kontakte henne,men så ringte hunmeg en dag da jeg måtte ut i dette anliggende. sa jeg hadde det tavelt osv...så forklarte jeg grunnen. Hun svarer med å fortelle at hun har vondt der og her.

Senere så gjorde vi avtale o at vi skulle finne noe hyggelig å gjøre...Hun sa ja. Vinter og fint vær. Mye drass og kle på alle. kjørte så for å hente henne og ungene.. Hun åpner døren med å si at hun hadde slik angst at hun ikke kunne. du kunne for f meg a ringt sa eg.

hun viste når vi kom fra jobb og sa til henne en gang at om hun ikke kunne ringe på senere? hun ringte hver gang da middagen so på bordet. Hun iste om et proram på tv jeg var intr i,men du kan være sikker på at da ringte hun.

Greit at folk er plaget og syk,men de burde få jelp til selvopptatheten sin. Hun kvalte meg sakte men sikkert.

Kuttet henne ut mer og mere. jeg klarte det bare ikke. Slik ar hun gjort med den ene venninen etter den andre.