AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #1 Skrevet 21. juni 2018 Han sier det ikke direkte at han vil gjøre det slutt. Men han er så humørsyk og kommer med frekke, sårende kommentarer. Med første baby, var baret et drøm de første mnd og ga lite lyd fra seg. Da babyen ble mer krevende og lagde mye mer lyd, ble humøret hans dårlig også. Også føles det for meg som det henger sammen med sex. Om vi har sex en dag, så er han blid, men går det to-tre dager uten, da blir han et monster. Slik var det da og slik er det nå. Med begge babyene har vi hatt sex regelmessig siden den nyfødte var 2-3 uker gammel, jeg tenker han ikke har noe å vær skuffet over. Men om han finner noe i fortiden, som han kan krangle om, så gjør han det - gjerne av saker som er gjort og glemt, flere år tilbake. Nå igjen begynner den nyfødte å bli like gammel som sin storesøster og mannen er så ufin mot meg at jeg gråter. Bare fordi babyen vekker han med gråt i natt, så sier han at jeg bråker og vekker han med vilje?! Da svarer jeg at han kan gå å legge seg på gjesterommet. (Og noe om at vi må finne en løsning slik at han ikke blir vekt om natten før han skal på jobb).«Ja, jeg skal gjøre det, er kvalm av deg slik du holder på». Også poengterer han at det er lite poeng og stoppe opp her, finne ut av hvordan vi skal klare veien videre, slik vi har gjort for over hundre ganger før. Jeg tenker han 1. Er trøtt og sliten, og blir sint av å nå blir vekt flere netter på rad, etter å ha hatt rolige netter i ca to mnd. Og at han 2. Blir i dårlig humør, da det er to kvelder siden sex. Men synes han drar det så alt for langt og at det er svært ufortjent til meg. Hvorfor skal jeg kjempe alene for et forhold med han når han holder på sånn? Sist dro han det for langt og begynte å misbruke alkohol og ble svært stygg i kommentarene. Da skjermet jeg barnet og dro. Vi ble sammen igjen etter noen mnd og det er fire år siden vi var gjennom dette sist. Babyen var like gammel. Er det oppmerksomheten babyen får han ikke tåler? Hva skal jeg gjøre, det er så vondt å leve med han slik som dette. Han får jo en sur og grinete dame av å holde på slik, ikke akkurat drømmedame. Anonymkode: 5cc8b...38e
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #2 Skrevet 21. juni 2018 Vond situasjon, TS. Av det du skriver synes jeg han er VELDIG urettferdig mot deg. Rett og slett slemt å la sitt humør gå så hardt utover deg, på en så sårende måte. Et spørsmål, var barn noe dere begge ønsket veldig sterkt, og hadde planlagt sammen? Det virker som han ikke var helt forberedt på hvor mye slit det er å være småbarnsforeldre. Særlig da med tanke på hvor sint han blir når det er barneskrik, og hvordan han lar det gå utover deg..? Anonymkode: 121df...da6 4
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #3 Skrevet 21. juni 2018 Jeg forstår meg virkelig ikke på dere damer som tror idioter blir greiere av at dere finner dere i alt mulig av nykker og urimeligheter. Hvorfor svarer du ikke bare tilbake og lar han smake sin egen medisin?? "Hva faen feiler det deg? Det eneste som får deg i godt humør er sex. Jeg gidder ikke ha denne ekstra-jobben med å helst ligge med deg døgnet rundt som medisin for den bedritne personligheten din lenger. Skaff deg anti-depressiva eller flytt ut. " Anonymkode: 74fea...278 33
Lycka Skrevet 21. juni 2018 #4 Skrevet 21. juni 2018 (endret) Dette skal du ikke finne i deg i, ts. For en bedriten fyr. Han behandler deg jo som søppel. Kom deg vekk så fort som mulig. Må jo være psykopat. Endret 21. juni 2018 av Lycka Feilstavelse 3
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #5 Skrevet 21. juni 2018 Denne mannen lever i sin egen verden. Der alt skal være tilrettelagt for han. Han er en stor grineunge. Visste han ikke at en baby griner? Glemte han det fra forrige gang? Jeg håper du setter ned beinet og går fra han før han får tilfredsstillelsen av å gjøre det. Si at du ikke gidder å ha med en svær, grinete møkkamann å gjøre når du har to små barn som trenger deg. Vanligvis hadde det vært greit å satt seg ned for å snakke om dette, men denne mannen virker ikke til å kunne snakke med. Han snakker vel ikke noe særlig med deg heller, tenker jeg, bare til. Slutt på sex til han kan oppføre seg som et menneske og slutt med å sove på soverommet dersom han våkner av barnegråt. Han får sove et annet sted med ørepropper da. Anonymkode: e9ad1...e4e 4
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #6 Skrevet 21. juni 2018 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Han sier det ikke direkte at han vil gjøre det slutt. Men han er så humørsyk og kommer med frekke, sårende kommentarer. Med første baby, var baret et drøm de første mnd og ga lite lyd fra seg. Da babyen ble mer krevende og lagde mye mer lyd, ble humøret hans dårlig også. Også føles det for meg som det henger sammen med sex. Om vi har sex en dag, så er han blid, men går det to-tre dager uten, da blir han et monster. Slik var det da og slik er det nå. Med begge babyene har vi hatt sex regelmessig siden den nyfødte var 2-3 uker gammel, jeg tenker han ikke har noe å vær skuffet over. Men om han finner noe i fortiden, som han kan krangle om, så gjør han det - gjerne av saker som er gjort og glemt, flere år tilbake. Nå igjen begynner den nyfødte å bli like gammel som sin storesøster og mannen er så ufin mot meg at jeg gråter. Bare fordi babyen vekker han med gråt i natt, så sier han at jeg bråker og vekker han med vilje?! Da svarer jeg at han kan gå å legge seg på gjesterommet. (Og noe om at vi må finne en løsning slik at han ikke blir vekt om natten før han skal på jobb).«Ja, jeg skal gjøre det, er kvalm av deg slik du holder på». Også poengterer han at det er lite poeng og stoppe opp her, finne ut av hvordan vi skal klare veien videre, slik vi har gjort for over hundre ganger før. Jeg tenker han 1. Er trøtt og sliten, og blir sint av å nå blir vekt flere netter på rad, etter å ha hatt rolige netter i ca to mnd. Og at han 2. Blir i dårlig humør, da det er to kvelder siden sex. Men synes han drar det så alt for langt og at det er svært ufortjent til meg. Hvorfor skal jeg kjempe alene for et forhold med han når han holder på sånn? Sist dro han det for langt og begynte å misbruke alkohol og ble svært stygg i kommentarene. Da skjermet jeg barnet og dro. Vi ble sammen igjen etter noen mnd og det er fire år siden vi var gjennom dette sist. Babyen var like gammel. Er det oppmerksomheten babyen får han ikke tåler? Hva skal jeg gjøre, det er så vondt å leve med han slik som dette. Han får jo en sur og grinete dame av å holde på slik, ikke akkurat drømmedame. Anonymkode: 5cc8b...38e Herregud, du må komme deg bort fra han der!! Jeg har vært sammen med en narkoman som behandlet meg bedre enn det der.. Just saying.. Wake up! Anonymkode: 965bb...09d 4
Dr. Ops Skrevet 21. juni 2018 #7 Skrevet 21. juni 2018 Kan det være at han har en fødselsdepresjon? (Igjen?)
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #8 Skrevet 21. juni 2018 Er det rart man nesten blir mannehater av å lese om slike som denne "mannen?" Anonymkode: d18b2...51a 4
Gjest chisandra Skrevet 21. juni 2018 #10 Skrevet 21. juni 2018 I stedet for å prøve å finne mer eller mindre merkelige forklaringer på hans begredelige oppførsel (baby 5 mndr.), så burde du rett og slett la han gå denne gangen. Hvordan er det mulig å holde ut med en mann som, for å beholde humøret og ikke terrorisere hjemmet med sitt urettferdige og ufornuftige sinne, må seksuelt tilfredsstilles hver 2-3. dag? Du er sammen med en tenåringsgutt i brunst, som mener verden burde dreie seg om han - og bare han.
Dr. Ops Skrevet 21. juni 2018 #11 Skrevet 21. juni 2018 Ikke enig med de over her, hvorfor skal man gå i fra noen bare ved litt motgang? Småbarn og baby tiden er unntak. Du skal ikke finne deg i oppførselen hans, tvert i mot, du må svare tilbake og ordentlig prat med han når det roer seg. Hva hvis det hadde vært omvendt hvor kvinnen hadde det litt vanskelig og reagerte urasjonelt og mannen valgte å gå på grunn av det?
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #12 Skrevet 21. juni 2018 Her må han snakke med noen tror jeg. Siden man faktisk kan se et mønster i oppførselen ganske så tyder det på at det er mer enn bare «trass». Folk har så lett for å rope «dump han» så fort det er motgang, uten å tenke at det er snakk om et menneske som kanskje sliter. Man burde hvertfall vise partneren sin såppas mye respekt at man prøver å finne en grunn endret oppførsel før man løper sin vei. Familievernkontoret er stedet å starte. Anonymkode: c1099...87f 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #13 Skrevet 21. juni 2018 Høres ut som psykisk mishandling spør du meg. Vurder å kom deg unna han. Evt gå på familievernkontoret og få hjelp. Anonymkode: 4034a...a8c 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #14 Skrevet 21. juni 2018 Kan jeg spørre hvordan dere har det "til vanlig"? Egentlig har jeg lyst til å si som mange andre her i tråden- kom deg vekk- men det henger jo litt på hvordan dere har det sammen når dere ikke har baby i hus. Hvordan er forholdet da? Hvordan behandler han deg? Hvis det er sånn at mannen er "midlertidig gæren", men det er forbigående, blir det et spørsmål om du holder ut den dårlige tiden en gang til. Er han usympatisk til vanlig også, så skjønner jeg ikke hva du spør om. Da må du jo komme deg vekk. Anonymkode: 594b7...916 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #15 Skrevet 21. juni 2018 Du er sammen med en umoden idiot. Og en som drikker og behandler deg som dritt. Tror du har det mye bedre uten han. Anonymkode: 8b01a...646
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå