Liker du å reis alene?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri reist helt alene før, da jeg er enslig mor. Så har alltid hatt med meg barna, men da bestemmer jo jeg hvor, og hva vi gjør. Nå har barna blitt store. Og jeg reiste på jentetur med familiemedlemmer, og vi hadde det veldig koselig. Men jeg koste meg mest den dagen, jeg tilbrakte alene, og bestemte nøyaktig hva jeg ville gjøre selv. Planlegger en ny storby tur, og denne gangen vil jeg reise alene, da kan jeg gjøre nøyaktig hva jeg vil, og trenger ikke å ta hensyn til noen. 

Men er dette normalt? For ingen av mine venner vil reise alene, de vil bare reise med noen.

Anonymkode: 95888...5b4

[Zienna]

Jeg liker roen og friheten ved å reise alene, at det ikke er noen som bestemmer dagen min. 

Å våkne opp, sette seg alene på min veranda og spørre meg selv:  Hva vil jeg gjøre i dag?  Det er et stort privilegium og som et  frikvarter  når man har mann og barn, jobb og forpliktelser. 

Nei, ingen synes det er normalt.  Too sad that you are alone, sa en greker da han gikk forbi bordet mitt på en restaurant.  Som om det skulle være noe galt med meg fordi jeg satt alene  

 

[Filicia]

Jeg liker ikke å reise alene siden det er skummelt også har jeg ingen å reise sammen med heller. Så jeg er lenket fast her hjemme.

Modige dere som tør å reise alene. 🙂

[AnonymBruker]

Det er verdens beste følelse å reise alene. Frøste gangen kan det være litt ensomt ja, men når du blir vant så vil du helst reise alene fremover. Den friheten du får er noe for seg selv. Ganske befriende å ikke forholde seg til andre mennesker. Det er faktisk ganske normalt å reise alene, men folk sier ikke det høyt.

Min tips er å starte med å dra til London. Der er det umulig å kjede seg, mye forskjellig å finne på, lett å bli kjent med mennesker osv. Og der ser du maaange som sitter og spiser alene på restaurant uten at folk stirrer rart. 

Fantastisk by.

Anonymkode: 9a3e1...da3

[Gjest HanenIFlokken]

Det er helt supert å reise alene, jeg har gjort det flere ganger

Da har du kun deg selv å tenke på og ser gjerne litt på andre ting enn om dere hadde vert flere

Ellers er det selvsagt kjekt å reise med andre, men det er ikke alltid det passer. 

Anbefaler Praha om du skal på storbytur 

[AnonymBruker]

Har reist alene til Dubai, Istanbul, Wien og London  gikk bra det.

Anonymkode: 76432...09f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mine fineste og mest fantastiske reiser når jeg har dratt alene. 

Anonymkode: 71845...d81

[Testosteron]

Jeg reiser helst aleine, for da gjør jeg akkurat som jeg selv vil

[Gjest HanenIFlokken]

 

Endret 16. april 2019 av HanenIFlokken

[Perle]

Ja! 😃

[Gjest Overrasket]

Ubetinget ja.

[Ritter]

Det er ikke det at jeg ikke tør å reise alene (selv om jeg som kvinne må ta andre forholdsregler enn en mann trenger), men jeg savner noen å dele opplevelsene med. Fremmede mennesker blir ikke det samme, for jeg er en ganske reservert person som trenger tid på meg for å bli kjent.

[AnonymBruker]

Nei, gjør nok egentlig ikke det. Jeg -kan- fint reise alene, men det blir ikke det samme uten noen å dele opplevelsene med. Og for å vær helt ærlig er det nok enkelte av de som forfekter at det er best å reise alene som også -egentlig- ønsker det samme (sier ikke at det er sånn for alle, men alle er nok ikke helt ærlige med seg selv). Om man stikker fingeren i jorda så ønsker de fleste mennesker sosial omgang, og selv om man kan treffe flotte mennesker dit man reiser og oppleve ting med dem også, så er det ikke det samme som å dele opplevelsene med noen man har kjent en stund og har en dypere relasjon med.

Anonymkode: ea72e...ff8

[AnonymBruker]

Nei overhode ikke. Er ikke en sånn person, trives best når jeg får dele opplevelser med andre og føler meg tryggest når jeg er sammen med noen. Er jeg ute i den store verden alene føler jeg meg bare ensom og forlatt.

Anonymkode: e2e39...bc6

[AnonymBruker]

Jeg liker også å reise alene. Har hatt storbyhelger alene til London, Edinburgh, Dublin, Amsterdam, København. (Er tobarnsmor og gift). Kanskje en gang annenhvert år.

Da får jeg reist akkurat til de bydelene jeg vil, sett de konsertene jeg vil, spist akkurat der jeg vil.

En helg er nok, en uke alene i en storby ville vært litt stusselig, tror jeg. Mest pga at jeg synes det er litt kleint å spise alene. Jeg tar alltid med en bok, men opplever at de som serverer ofte kommer og spør om det går bra, eller føler at de må "ta seg av meg" litt ekstra. Det er ingenting jeg liker bedre enn å sitte på en engelsk pub, men som kvinne alene rekker man knapt å ta en slurk av en øl før man har en fotballgal dranker med ølmage ved siden av seg, som snøvler i vei og vil prate, og er så full at han ikke klarer å holde tråden i sin egen monolog.

Så jeg grabber ofte mat i hånda, på veien mens jeg går på gata. Blir mye gåing!

Noe annet som gjør det kleint, er at jeg må "forsvare" det å reise alene til alle rundt meg. Kollegaer på jobben som tror jeg er en stakkars loner uten venner, og mine foreldre som nesten blir helt fra seg av bekymring når jeg drar bort helt alene. Nesten så jeg må finne opp en liksomvenninne i en annen by som jeg kan ha som "reisevenninne".....

Anonymkode: 0a589...eed

[Kontorotta]

Jeg elsker å reise. Punktum. Alene, med barn, med mannen min, med venner, med kolleger. 

Ja takk til alt. Jeg storkoser meg sammen med en, noen få eller mange. Og jeg storkoser meg alene. Alt til sin tid.

Jeg har hatt noen flotte opplevelser når jeg har reist alene. Å spise middag alene, gjør meg ingenting. Og jeg kan ikke huske at jeg ikke har snakket med noen under for eksempel en middag alene ute. Proseco og vin har jeg fått på huset. Folk ved nabobord har tatt kontakt og snakket med meg. 

[Gjest Linaria]

Jeg elsker å reise alene. Har vært mye rundt i Irland og Skottland alene og det har vært flott. Når jeg reiser med andre er det alltid jeg som må ta ansvar for planlegging, passe på at vi rekker busser og tog, finne ut hvor vi kan overnatte, osv. Det er deilig å slippe unna ansvar og krangling innimellom. 

[TeamWP]

Åh,jeg skulle gjerne reist en tur helt alene! Fikk prøvd meg på det en gang,da jeg var på ferie med kjæresten,som viste seg da vi kom bort fra alt og alle var kontrollerende sjalu,voldelig og noe psykotisk. Jeg rømte fra hotellet og byen vi var i,skrev til han at jeg tok fly hjem og at han aldri skulle kontakte meg igjen. I virkeligheten gikk det ikke noe fly før fire dager etter. Mens jeg ventet tok jeg inn på vandrerhjem i nabobyen,og fikk tiden til å gå ved å spise ute,shoppe og sole meg.

Hadde det ikke vært for redselen for at han skulle plutselig finne meg,sorgen ved at han jeg var så forelsket i var så syk og slem,og smertene etter det han rakk å gjøre mot meg før jeg rømte,hadde det vært helt en fantastisk opplevelse å være alene på tur! Jeg klarte i små øyeblikk å kose meg og følte stor mestring ved å fixe alt alene,fra bestilling av flybillett,rommet på vandrerhjemmet,og selve turen hjem.

Og det ga mersmak,én gang skal jeg gjøre alt dette,minus de negative opplevelsene...

Oops,ble langt dette... men måtte vel ut et sted..

[Tiriltunge]

Jeg er veldig glad i å reise på ferie alene, og gjør det flere ganger i året. Minst en tur til storby (langhelg), og minst en tur til sydligere strøk for avslapning, sol og bad. Dette har jeg gjort i mange år, og har vært i storbyer som Praha, Barcelona, Nice, Lisboa, Malaga m.m.

Jeg er ekstremt introvert, og storkoser meg når jeg får aleneferiene mine og slipper å forholde meg til andre. Jeg blir aldri kjent med noen andre, og snakker ikke med noen andre enn servicefolk. Og jeg elsker det! Å sitte alene og spise med boka mi, å vandre rundt og se akkurat det jeg vil se, å kunne velge selv når og hvor jeg skal gjøre noe, det er bare himmel på jord.

[Gent82]

Går fint å reise alene, om jeg har et bestemt mål. Men en avslapningstur alene klarer jeg ikke..