Krevende familiefar, synspunkter? Om matvaner og barn

[AnonymBruker]

Hei dere

Jeg har oppdaget sider av mannen min nå som jeg rett og slett har store problemer med å håndtere. Det føles som om han er konstant ute etter å kritisere meg og finne noe å ta meg på... vi er en familie på fem. Det eldste barnet er mitt fra før av. Sammen har vi to yngre i skolealder og barnehagealder. 

Det hele knytter seg til mat og drikke for oss og barna. Han ønsker å kjøre en veldig stram linje hvor det kun er lov å spise brødskiver til frokost lunch og kvelds. Han vil at vi skal drikke vann til alle måltider. Melk til frokost. Det er ikke lov å ta seg en kjeks eller et glass saft. Han kontroller hva som har blitt tatt ut av kjøleskapet og saftflasken når han kommer hjem. Han sjekker alle matboksene eller evt søpla for å se hva barna har spist/ikke spist i løpet av en dag. Han sjekker også kjekspakken i skuffen. Og hver eneste dag konfronterer han meg hvis han finner noe han ikke liker. 

Den perioden hvor det har vært så varmt nå har jeg og barns kost oss meg saft og en is når vi har kommet hjem fra barnehagen og skole og jeg har servert barna saft til middagen for jeg mener at det er viktig at særlig de minste får i seg mye væske når det er så varmt. 

Senest i dag fikk jeg kjeft og ble stilt til veggs fordi mitt særkullsbarn hadde spist for lite av matpakken sin etter hans mening. Han mener jeg er dum som ikke forstår at en gutt på over 13 år trenger mere mat og at jeg burde kreve at han spiser så så mye brød i løpet av en dag. Jeg er derimot av den oppfatning av at han selv regulerer hvor mye han skal spise. 

Noen ganger får han eldste lov til å gå innom butikken på vei hjem sammen med kompisene sine og kjøpe seg noe. Da kjøper de seg ofte en baguett og en smoothie som de gomler på vei hjem. Dette er over tre timer før middag så jeg mener det er i orden. Mannen min mener det er helt horribelt at han får lov. 

 

I tillegg er mannen sur fordi jeg lar barna spise frokostblanding til frokost av og til. Jeg synes det er viktigere at de spisebord om morgenen enn at de ikke spiser noe.

Trenger virkelig deres synspunkter. Det begynner å tære på meg. Alt dreier seg om dette og han kan fint finne på å mase og kjefte om dette så barna hører på.  Jeg forsøker så godt jeg kan å beskytte de mot disse utbruddene men det er ikke lett. Her om dagen kom mellomste hjem fra skolen og følte seg ikke i form. Fikk lov av meg til å lage et glass saft. Mens mellomste står og lager saft kommer mannen og kjefter fordi den ifølge han blir altfor sterk og det er bare enda mere usunt. (Drikker fun uten sukker) Han passer også på at alle drikker opp alt i glasset sitt og kommenterer på alt. Hvis noen forsyner seg for lite, for mye, etc. Vil ikke at barna skal føle de bor i en militærleir og tenker at dette absolutt ikke er bra for de. 

Og bare så det er sagt, vi voksne er normalt tynne og alle barna er som stilker. Vi har et normalt kosthold med både kjøtt og fisk og alle barna spise både kjøtt og fisk. 

 

Vil gjerne høre synspunkter.

Anonymkode: 4afcf...1b9

[solmåneogstjerner]

Dette er oppskriften på et vanskelig forhold til mat! Ja, selvsagt skal man hovedsaklig spise sunt, men han her høres jo helt sprø ut. 

Du er nødt til å ta en prat med ham, uten barna til stede. Jeg har faktisk aldri hørt på maken..

I verste fall må du få lege eller helsesøster til å ta en prat med ham. Dette er faktisk skadelig for barna, både fordi det kommer til å gi dem et vanskelig forhold til mat, men også fordi de ser hvordan han behandler deg. 

[spinner]

Høres drøyt ut. Jeg ville vært bekymret for at barna utvikler en sterk tiltrekning til forbudte matvarer. Med et slikt regime blir godteri og junk-food fristende.

[NewInTown]

Høres helt forferdelig grusomt ut å bo sånn! Hadde satt foten ned og sagt at det der tolerer jeg ikke. Det er ditt hjem også, og her må du passe på at fyren dropper den idiotiske oppførselen sin. Det er sånne fedre som skaper spiseforstyrrelser. Jeg sier ikke at man skal ha fri tilgang på alt av sukkerholdige matvarer og drikker hele tiden, men å bli så kontrollert i sin egen hjem gjør det til "hans" hjem og ikke barnas. Hvordan skal de noen gang bli komfortable og slappe av hjemme hos seg selv når noen kontrollerer og sjekker og styrer sånn?

[AnonymBruker]

Flytt fra det der da, vær så snill.

Anonymkode: 3114a...27a

[AnonymBruker]

Jøss! Hvor fant du det stjerne-eksemplaret av en kar?  

 

Anonymkode: b9224...b6c

[AnonymBruker]

Hvordan er mannen ellers? Ikke ofte jeg roper Psykopat, men nå gjør jeg det...... 

Anonymkode: e6ec8...e5c

[AnonymBruker]

Gud bedre😳

Anonymkode: 7abd6...025

[Gjest BearMama]

Han må enten oppsøke psykolog eller så hadde jeg skilt meg på dagen.

Mine unger skulle ikke vokst opp med sånn terror.

[AnonymBruker]

TS 

mannen min er på andre områder veldig snill og god. Og han tar hensyn og behandler oss pent på alle andre områder. Det er derfor veldig vanskelig for meg å takle at han er så intens på akkurat dette området. Jeg kan sikkert være mer fornuftig ift kosthold jeg også men mener bestemt at barna også skal unne føle seg hjemme i eget hjem og ha en viss mulighet til å forsyne seg selv i kjøleskapet.

Alle barna er veldig flinke og fornuftige. De spør alltid om lov og eldste lager ofte kveldsmat selv. Da helst noe annet en brødskiver. Feks ostesmørbrød eller salat. Dette liker selvsagt ikke mannen min mens jeg mener han er flink som ordner selv..  De to eldste er svært pliktoppfyllende men jeg føler at det aldri blir godt nok. 

Det morsomme her er jo at mannen min selv kan tømme en potetgullpose på 5 min  mens jeg også barna kan ha en pose en hel kveld. 

Føler at vi tråkker litt rundt på tærne her hjemme og jeg begynner å bli veldig sliten av det. Når jeg hører andre mammaer prate om sine barn og hvordan de har det hjemme fremstår våre barn som veldig «flinke» og jeg får helt vondt inni meg for at det er så mye mas om slike ting hjemme hos oss...

 

 

 

Anonymkode: 4afcf...1b9

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit ut ifra hva du deler og hvordan han oppfører seg mot deg og barna hvis  ikke dere følger hans regime. Blir du ikke sint og føler at du blir tilsidesatt av ham? 

Alt med måte, heter det. TS, våger du og sette deg ned med mannen din og ta opp dette med ham? Hvordan opplever du alt dette? Hva tror du barna opplever og gjør erfaringer med? 

 

Det virker ikke som et måltid hos dere er et koselig fellesskap med prat og mettelse, men kontroll. Hva er det mannen din håper å vinne av å gjøre slikt? Stagnerer ham og angriper deg, vil jeg anbefale time hos familievernkontoret.

 

Anonymkode: 99505...63a

[AnonymBruker]

TS

må jo legge til at jeg gjør så godt jeg kan for å få motvekt til dette. Så per i dag har ikke barna det slik han ønsker. Det jeg mener er at han hele tiden er sur og misfornøyd og konfronterende fordi det ikke er sånn som han vil hele tiden... 

Hadde vært veldig fint om noen kunne fortelle litt om hvordan det er hos dere?

Anonymkode: 4afcf...1b9

[Ulrikke]

Uff, det der hadde jeg ikke klart å leve med, tror jeg.... Men så rart at han er så innmari "nazi" (unnskyld uttrykket) der og grei ellers? Har du spurt ham HVA som gjør at han er så opptatt av det? Er det økonomi? Tanker rundt kosthold og hva som er sunt/ikke sunt? Altså, hvis han er så opptatt av at de skal drikke opp det glasset med saft han egentlig ikke vil at de skal ha, da skjønner jeg liksom ikke helt hva som er greia... Hvis han ikke vil at de skal ha fordi det er usunt, hvorfor er han opptatt av at de drikker opp etterpå?

Du har sikkert satt deg ned med ham i rolige former, ikke anklagende, men mer bekymret? Spurt hva som gjør ham så stresset ang dette med maten?

[AnonymBruker]

Dette er ikke et sunt sted å vokse opp for barna. Han sier en ting og er super streng (gal i mine øyne) og du gjør alt for å veie opp dette. 

Det er ikke bare å skille seg for to av barna dine vil da leve i hans gale verden 50% av tiden.

Jeg synes du skal ta han med på familievernkontoret. Snakk med dem, fortell hvordan det er så kan dere diskutere med en tredjepart. Høres ikke ut som om du kommer noen vei alene. 

Han har gått så langt over den normale streken at jeg har ikke ord. Hadde noen sagt dette til meg eller mine barn så hadde jeg bare ledd og sagt at vi spiser det vi vil. 

Anonymkode: c8e21...b4c

[Minlillelykke]

Vi har ett veldig avslappet forhold til mat. Her i huset prøver vi og oppfordre eldste på 3 til å prøve annet enn brød. Her går det mye i hjemmelaget knekkebrød, kjøleskapsgrøt, havregrøt og youghurt med havregryn og bær. 

Er det en grunn for at mannen din kun vil at de skal spise brød? Kontrollerer han dere pga økonomi? Føler han kanskje at dere bruker mye penger på mat? Ingen av disse punktene er egebtlig relevante i forhold til brød maset hans. Man kan lage mye godt som blir rimligere i lengden enn brød, og mer næringsrikt.

For meg kan det også høres ut som han har ett litt anstreng forhold til mat. Sliter han psykisk uten at han har sagt noe?

Jeg personlog ville tatt en lang, alvorlig prat med han. Dette må endres om han ikke skal skade barna deres for livet. Min niese fikk spiseforstyrrelser i en alder av 9 år av samme årsak. Her må han roe seg ned, ellers hadde jeg tatt barna med meg og flyttet. Deres psykiske kommer først   

[AnonymBruker]

Han har rett, da, men sinne er litt problematisk

Anonymkode: e632b...e5d

[tirben]

Jeg ville tatt en alvorlig prat med ham om at du ikke finner deg i at han skal kontrollere dere på denne måten. Du er også voksen  og kan selv ta avgjørelse på hva du skal spise og drikke, og hva barna skal innta. Spør ham hvordan han ville følt det, dersom du hadde sagt at han bare fikk ta 5 flak potetgull om gangen? Og at du skulle gått og kontrollert alt han puttet i munnen.  Hvilke grunner har han for dette? Er det bare kontrollbehov? Er det økonomi eller er det ernæringsmessig?  Jeg hadde ikke orket å ha det sånn. Synes han nedvurderer deg som partner. 

Endret 20. juni 2018 av tirben

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS

må jo legge til at jeg gjør så godt jeg kan for å få motvekt til dette. Så per i dag har ikke barna det slik han ønsker. Det jeg mener er at han hele tiden er sur og misfornøyd og konfronterende fordi det ikke er sånn som han vil hele tiden... 

Hadde vært veldig fint om noen kunne fortelle litt om hvordan det er hos dere?

Anonymkode: 4afcf...1b9

Hjemme hos oss har vi ingen som skal kontrollere og bestemmer det jeg som voksen ønsker å spise. Barna spiser vanlig mat.  Mannen din har en tvangslidelse han overfører på dere. Høres ut som en oppskrift på hvordan lage barn med spiseforstyrrelser. Jeg forstår ikke at du godtar det. 

Anonymkode: 2b6cc...96c

[AnonymBruker]

Altså, brødmat er sunt, men ikke i mengder. Synes det er bra at barna ønsker å spise noe annet enn brødmat. 

Anonymkode: a0b86...e20

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mannen din har et kontrollbehov som ødlegger hverdagen deres- og påfører barna et vanskelig forhold til mat. 

En ting er sikkert, dette er ikke normalt. Jeg ville startet med å bestille en time på Familievernkontoret, der er det god hjelp å få. 

I mitt hjem forsyner barna seg med saft, og andre ting om de har lyst på det. Ingen av oss voksne stresser med at de må spise opp maten sin eller at de må spise visse matvarer. Rundt bordet koser vi oss og det er det viktigste. Ungene mine er friske og glade - selv om kostholdet sikkert kunne vært bedre! 

Anonymkode: 6adeb...231