Tror du alt skjer for en grunn?

[AnonymBruker]

Tror du man gjør seg fortjent til tragediene eller oppturene i livet sitt?

Anonymkode: c33a4...bf0

[Ullvott]

Nei

[Gjest Catalina Culès]

Nei. Absolutt ikke

Endret 20. juni 2018 av Catalina Culès

[TeamWP]

Nei,dét tror jeg virkelig ikke.

[AnonymBruker]

Ja, det er skjebnen.

Anonymkode: 082e9...a06

[Gjest Dævendøtte]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du man gjør seg fortjent til tragediene eller oppturene i livet sitt?

Anonymkode: c33a4...bf0

Nei.

Men samtidig tror jeg man får flere oppturer hvis man er generelt glad og positiv, hjelper andre og smiler til verden. Nedturene kommer oftere hvis man er sur og negativ. Eller det føles sånn Synes i hvert fall livet ble mye bedre etter jeg selv ble et positivt menneske. Pluss at nedturene blir lettere å takle hvis man ser lysere på ting. 

[AnonymBruker]

Nei, alt er i utgangpsunktet tilfeldig. Men man kan øke eller minke sannsynligheten for ulike ting som skjer ved ulike typer oppførsel og innsats i forskjellige situasjoner.

Anonymkode: 47317...3e7

[AnonymBruker]

Nei, naturligvis ikke. Selvfølgelig mulig å finne årsaker og årsakssammenhenger, men det er ikke forutbestemt av "universet" eller noe lignende surr og det er ingen overordnet mening med det.

Anonymkode: 75364...dbf

[Gjest Mass]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du man gjør seg fortjent til tragediene eller oppturene i livet sitt?

Anonymkode: c33a4...bf0

Gjort seg fortjent? 

Jeg tror det ligger en mening bak mye, men ikke i form av at det er fortjent. Vel, karma er jo karma, og den gir deg jo innsikt i hvordan andre opplevde dine handlinger. Men nå er det jo slik at det kun er i de verste og tyngste erfaringene våre at man faktisk lærer noe. Joda, man lærer jo et og to ved positive erfaringer også, men ikke på samme måte som ved de tyngste erfaringene.

Læring fra erfaring og så har man jo uttrykket "med vondt skal vondt fordrives".

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Tror det generelt er en dårlig idé å koke metafysiske spørsmål ned til individnivå. Det blir i overkant egosentrert uansett hvordan du vrir og vender på det. Så ja, jeg tror at alt skjer av en grunn, og at skaperverket alltid søker en eller annen form for balanse, men det betyr ikke nødvendigvis at årsakssammenhengene kan forklares på individnivå, at man som individ har "fortjent" enten det ene eller det andre.

Jeg ser heller på det sånn: Dersom jeg har en lei diare, og må ta meg en antibiotikakur, så gråter jeg ingen tårer over alle de "snille" bakteriene i rævva mi som også må bøte med livet, eller eventuelle andre celler fra min kropp som blir tatt med i dragsuget. Mitt eneste fokus da er at jeg vil at kroppen min som helhet skal være sunn og frisk og i balanse. Og akkurat på samme måte tror jeg en evt. Gud eller høyere makt forholder seg til skaperverket. Som individ er jeg temmelig irrelevant.

[linsejesus]

Hvis det er en mening bak alt som skjer, tror jeg ikke vi er i stand til å fatte hva den meningen i så fall er. Kanskje i et eventuelt neste liv, men jeg har til gode å se overbevisende argumenter for at det er tilfelle.

Men alt som skjer har jo en årsak, så slik sett skjer alt av en grunn. Alt er forårsaket av noe annet. Alt fra hvor bitene havner på gulvet når du mister et glass, til hva du føler, og det at du eksisterer i det hele tatt, det er ingenting som skjer tilfeldig i egentlig forstand. Hadde ikke svartedauden eller andre verdenskrig skjedd, ville ingen av oss vært her i dag. Når du tenker på at absolutt alt som skjer er en direkte konsekvens av det som har skjedd før, kan du miste både illusjonen om at vi har en fri vilje og at noe skjer tilfeldig. Det er befriende.

[AnonymBruker]

Tviler på det finnes en mening i at noen skal oppleve overgrep, voldtekter mm. ,Så nei.

Anonymkode: d831f...a4e

[282_NaughtySpark]

Jeg har en sterk følelse av at livet består av tilfeldigheter, noen heldige, noen ikke så heldige, men i bunn og grunn tilfeldigheter alt sammen.

[Dysnomia]

Jeg tror at det ikke finnes noe som bestemmer over hvem du er, hva du gjør, hva som skjer med deg, eller hva som er rett eller galt.

Det man må gjøre er å ta til seg det man kan av lærdom, utvikle seg og leve videre med en større forståelse av seg selv som person og hva man bør bruke tid på.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Maruwan skrev:

Tror det generelt er en dårlig idé å koke metafysiske spørsmål ned til individnivå. Det blir i overkant egosentrert uansett hvordan du vrir og vender på det. Så ja, jeg tror at alt skjer av en grunn, og at skaperverket alltid søker en eller annen form for balanse, men det betyr ikke nødvendigvis at årsakssammenhengene kan forklares på individnivå, at man som individ har "fortjent" enten det ene eller det andre.

Jeg ser heller på det sånn: Dersom jeg har en lei diare, og må ta meg en antibiotikakur, så gråter jeg ingen tårer over alle de "snille" bakteriene i rævva mi som også må bøte med livet, eller eventuelle andre celler fra min kropp som blir tatt med i dragsuget. Mitt eneste fokus da er at jeg vil at kroppen min som helhet skal være sunn og frisk og i balanse. Og akkurat på samme måte tror jeg en evt. Gud eller høyere makt forholder seg til skaperverket. Som individ er jeg temmelig irrelevant.

Tror absolutt du har et poeng, at naturen har en hensikt med mennesker, men ikke med individene blant oss.

Anonymkode: c33a4...bf0

[Stoltskeiv]

Jeg tror mye er tilfeldig, men tror også mye skjer for en grunn

[Gjest Tamsi]

Jeg klarer ikke helt å se noen grunn bak naturkatastrofer, epidemier, voldtekter, at små barn skal få kreft - eller voksne for den del. Man kan gjerne si at når en dør lukkes åpnes en ny, men det passer virkelig ikke i alle tilfeller. 

[Lammelåret]

Man kan legge mening i hva som helst. 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Tror absolutt du har et poeng, at naturen har en hensikt med mennesker, men ikke med individene blant oss.

Anonymkode: c33a4...bf0

At naturen har en hensikt med menneskearten fremstår for meg som rimelig åpenbart. Alt liv på jorda er jo dødsdømt dersom det ikke vokser frem en art som kan bli interplanetarisk. Og enn så lenge ser det ut til at den arten er oss.

Endret 21. juni 2018 av HerrBæsjerumpehull

[Gjest boblebrist]

Nei, jeg tror verden er grunnleggende meningsløs, og lever helt fint med det. Egentlig finner jeg det ganske befriende.