Hva ER det med meg?? magefølelse eller hormoner?

[Gjest Anonymous]

Er i forhold til en mann jeg er bare superforelsket i.Traff ham i fjor vår, og etter en veldig treg start for min del ( ingen antenner oppe, kunne ikke fatte at han skulle være interessert i meg!!!) så ble vi sakt men sikkert et par. jeg har hatt noen fantastiske opplevelser med ham,og følelsene jeg har, er så sterke og samtidig så sårbare....skal sies at jeg før han var singel i fire år, og før det, var jeg i et trygt, men dødt forhold uten særlige følelser. Nå, sitter jeg her da, superforelsket og sårbar!!

De siste ukene har min kjære vært veldig opptatt med ny jobb. Han sluttet i en jobb han ikke trivdes i, for å gå inn i en bedrift som er nyoppstartet. Så klart, dagene går, og han er gjerne på jobb 12-13 timer. Ser at han stortrives i jobben; han er en meget oppegående fyr, og ser han formelig gløder! Men, selv om jeg er glad på hans vegne, tar jeg meg selv i savne småting som vi hadde da hverdagen ikke var så hektisk. Som at han kom smygende bak meg og kysset meg i nakken, små-pludring til langt på natt om følelser for hverandre, komplimenter og søte kallenavn. Nå er det liksom ikke så mye sånt lenger fra hans side, mens jeg har endelig fått vann på mølla ( jeg er , som sagt , av den trege typen emosjonelt sett.. tar tid for jeg blir flink til å vise sånt! ). Så, her sitter jeg da - og tar meg selv i å overanalysere alt... Han sa jeg elsker deg først, og han har vært den som har tatt mye initativ til å snakke om fremtiden/følelser osv. Nå når det har stilnet litt på den kanten, tenker jeg: mener han det ikke lenger? har han endret følelser for meg? "kveler " jeg han? føler han at vi har får "avklart" endel rundt forholdet vårt, og at det ikke er nødvendig å løpe etter hverandre med erklæringer lenger???

en annen ting, er at etter han begynte i den nye jobben sin, er han ikke lenger like flink til å inkludere meg.før snakket han om turer i "oss" ordelag - nå er det "meg" - til sommeren skal JEG til spania....

En annen ting - vet han har en profil på nettet. denne har han vist meg og fortalt om, men det står sivil-status singel på den? er jeg hysterisk, eller det litt respektløst??

Alt dette har jeg tenkt på de to siste dagene.... er midt i en eggløsning da. og er superhormonell, kan begynne å grine bare heisen er litt treg omtrent..

[Gjest Anonymous]

Tror nok du overreagerer.

Mange blir slappere med kjærlighetserklæringer etter at et forhold har "satt seg" og den berusende forelskelsen har dempet seg. Det er synd, men slik er det ofte.

Mennesker er nødt til å prioritere viktigheten av ting som skjer. Akkurat nå er det jobben hans som har første prioritet på oppmerksomhet, men det betyr ikke nødvendigvis at han ikke er glad i deg lengre. Det gjelder jo for alle å finne en balanse mellom jobb, parforhold, venner, barn etc etc. men i perioder må man også godta at andre ting enn en selv er viktigere for partneren.

At han sier "jeg" og ikke "vi" er mulig litt underlig, men kanskje en bagatell og en forsnakkelse. Kan også bare være et uttrykk for at han vil ha sin selvstendighet i et forhold. Personlig blir jeg ganske oppgitt av venninner som "vier" seg med partneren sin hele tiden: "Nei, vi er ikke sultne" og "Vi er trøtt og må hjem".

Det kan også ha noe med rollemønstre å gjøre. Kvinner er kanskje mer opptatt av å inkludere andre og "vier" seg oftere enn menn som kanskje er mer uavhengige???

Hvis denne profilen på nettet plager deg så mye, synes jeg du kan be han om å slette den eller i allefall status som singel.

[Gjest meg som startet]

Ja, er vel klar over det... at forelskelsen går over til en hverdag etter hvert, og perioden da vi var begges første-pri hele tiden er over til fordel for et mer etabler forhold. er så lenge siden jeg var i et forhold, og enda lenger siden jeg var forelsket, så må liksom "læres" opp nytt men, lell - savner perioden da han ikke kunne få nok av meg og bare være god hele tiden!

Og dette med "jeg" kontra "vi" - tror nok du har et poeng, men vet ikke.... han er veldig selvstendig og individualistisk, sånn er han bare. likevel, føler meg ganske ekskludert når han sier sånt...

Uff, jeg som har gått rundt og vært den is-dama i mange år nå - så blir jeg et overanalytisk nervevrak når jeg legger ned alle mine barrierer!

[Gjest 1.gjest]

Meg som svarte deg over...

Kjenner meg godt igjen i din beskrivelse av forhistorien og forholdet.

Jeg er livredd for å bli oppfattet som en klam hånd på strupen til samboeren min, noe som resulterer i at jeg sjeldent tar initiativ til kos og hygge i frykt for at han skal synes det blir klengete og avvise meg........

Nå prøver jeg bevisst å være opptatt 2-3 ganger i uken for at han skal sitte og savne meg litt også.

Du får legge inn en klump is i magen og blodet ditt, så kanskje du finner balansen mellom isdama og sugekoppen

[Gjest Anonymous]

Kanskje han har blitt lei av å bara gi og gi av seg selv og ikke få noe tilbake (itt overdrevet)?

Kanskje det er på tide at du tar tak og blir den aktive parten i forholdet en liten stund? Virkelig vise han hvor glad du er i han? Mulig det kan få forholdet tilbake på det sporet dere var.