Arbeidsplassen min opphavet til sosial angsten ,

[vyzvyz]

Arbeidsplassen min er hovedårsaken til at jeg, en ganske alminnelig jente i midten av 20-åra har utviklet en irriterende og problematisk sosial angst. Og til tross for det jobber jeg her fortsatt! 

Det begynte med at jeg hadde en kjip opplevelse i «bagasjen» da jeg startet her. Sånn som alle en eller annen gang i livet opplever, og kommer seg unna med. Er ganske åpen og følsom, veldig empatisk , men samtidig også sjenert. Det er tydeligvis egenskaper som er veldig lett å utnytte, eller tråkke ned på! 

De to første årene på jobben gikk fint. Jeg ble tatt inn i varmen av en etablert «gjeng», samtidig som jeg opplevde at jeg kom godt overens med alle. Så pga en liten bagatell ble jeg den etablerte «gjengens» neste offer. Det var helt jævlig. Hadde en periode hvor jeg ikke ble snakket til av disse, fikk ikke øyekontakt, hvis jeg kom inn i et rom stoppet de å prate. Den slemmeste av de snudde seg vekk fra meg på et møte. Altså, se for deg alle sitter på stoler i en ring, med hodene mot midten, mens en sitter i en helt unaturlig stilling med stolen vendt vekk fra meg, og har hele kroppen vendt mot en side. 

Jeg ble helt brutt ned. Det var som jeg ikke eksisterte, og folk snakket faktisk bak ryggen min. Hadde sett denne gjengen gjøre det mot flere tidligere, jobber i en spesiell bedrift med en spesiell kultur så det er nok vanskelig utenfra å skjønne hvor ille det var. 

Andre eksempler på utfrysningen og mobbingen jeg opplevde var hvis jeg ringte eller sendte SMS til jobben for å informere om ting eller spørre om ting, og mobberne var på jobb, fikk jeg ALDRI svar. Da jeg sendte bilde av mitt nyfødte barn med en typisk «Da har lille .. kommet til verden» var meldingen sett. Fikk først svar 1 uke senere hvor en kollega som ikke var delaktig i mobbingen tilfeldigvis hadde sett smsen.. 

Beskjeder som var nødvendig og naturlig å gi meg, ble ikke gitt. På møter hvor den største mobberen og jeg ble satt sammen om en oppgave, husker jeg vedkommende på en utrolig sleip måte klarte å unngå åhavne med meg på en oppgave. 

 

En annen ting mobberne gjorde hele tiden, når de ikke unngikk øyekontakt eller overså meg, var å rette på meg de få gangene sa noe høyt. Typisk «jeg skjønner ikke hva du mener» for så å henvende seg til en annen og be denne personen forklare. Eller rettet på ord jeg sa, kommenterte at jeg brukte ord feil. 

 

Det aller vondeste synes jeg, var da mitt første barn fikk en gave av jobben (som den største mobberen hadde kjøpt) til en verdi av ca 150kr, mens en annen ansatt med nyfødt barn fikk en gave til i hvertfall 6-700kr. 

Heldigvis har den største mobberen pensjonert seg, den andre blitt satt på plass og de som da gjenstår var egentlig bare sauer som fulgte ordre. Sjefen tok delvis tak i dette etter at jeg brøt sammen en dag (via en lang Mail til sjefen) - og uten at jeg vet hva som ble gjort eller sagt så ble jeg igjen snakket til, ikke i like stor grad som før men det ble bedre.. 

 

Problemet mitt nå er at jeg sliter så sjukt med ettervirkninger av dette. Jeg har superfine kollegaer i dag, men kjenner at jeg er så enormt lett krenkbar. På møter sitter jeg å tenker at kollegaene tenker negativt om meg, jeg tør ikke ta ordet lenger, og hvis jeg gjør det føler jeg meg bare dum. Jeg har helt klart begynt å tro at det jeg sier er helt dumt, uviktig, har null verdi. Jeg har en angst inni meg nesten hele tiden mens jeg er på jobb. Er så sinnsykt «i beredskap», leter etter forskjellsbehandling over alt! 

 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg i dag tidlig på jobb oppdaget at en kollega (aner ikke hvem) har skrevet (på skriv til enkelte ansatte) et hjerte bak navnene til alle de ulike ansatte bortsett fra på mitt navn.. Jeg aner ikke hvorfor det er gjort, men kjenner at jeg bare må vite hvem som hr gjort det og hvorfor det er gjort. Haha! Helt paranoid, og rart, men likevel så viktig for meg. En del av meg har nå lyst til å analysere håndskriften til alle ansatte og finne det ut. 

Galskap! Som måtte luftet et sted, og da ble det her.

Har forresten aldri konfrontert den den største mobberen. Vedkommende sluttet. Har SÅ lyst men kjenner at jeg samtidig ikke vil innblandes i noe drama

Endret 19. juni 2018 av vyzvyz