Viktigere med et dyktig/prestisje barn, enn et hyggelig barn?

[AnonymBruker]

Et lite hjertesukk fra en småbarnsmor..

 

Mine barn har mange venner som løper inn og ut av huset. 

Merker at grensesetting er noe ulikt for oss og de andre foreldrene. 

Om barna er ufin og direkte stygg er vi ikke så opptatt av å grave i hvorfor men heller å forklare hvorfor dette ikke er greit.

Vi tenker sånn at om barna er stygge/ufin/frekk mot oss foreldre så er oddsen stor for at de er det også mot andre (venner,lærere, andre voksne) 

Vi kan være romslige i forhold til mange ting, men respekt og høflighet betyr mye, og det vektlegger vi. Ser dog at andre foreldre knapt løfter en finger om deres barn er frekk, stygg eller ekkel med enten andre barn eller voksne.

Har selv måttet ta noen oppgjør med andre foreldre da barna deres har vært direkte ufyselig. Dette diskuterer de «i hjæl» med både oss og ungen, framfor å bare slå igjennom om sånt er ikke greit! Men at lille prisen eller prinsessa får med seg pianotimen/fotball øvelse osv, er de nøye på.

-Er foreldre idag mer opptatt av at barna deres skal prestere, fremfor å være snill og grei? 

Noen kamper må man ta, andre må man la ligge. Hva betyr mest for deg som foreldre; at barnet ditt dro på trening, eller at ungen faktisk oppfører seg fint med sine medmennesker ? 

Anonymkode: 3c611...2fc

[Gjest Hellokaty]

Jeg tror du finner særdeles få foreldre som mener at det er viktigere med imponerende prestasjoner enn høflighet og empati. Problemet oppstår når teori skal omsettes i praksis😉 Da skinner det fort igjennom hvis prestasjoner egentlig er ganske viktig for far og mor allikevel.

En annen ting er jo hvilken metode man benytter for å nå inn til barna. Det blir noe litt annet igjen. De som diskuterer ihjæl, som du sier, tror nok ofte selv at de gjør en knakende god jobb. Nå er ikke jeg imot diskusjon og barna medbestemmelsesrett, men alt kan overdrives- og mange gjør nok nettopp det i forsøket på å være Superforelder.

[AnonymBruker]

Som lærer ser jeg ofte at prestasjoner (faglig og i idretter) verdsettes høyere enn sosiale ferdigheter og høflighet. Når jeg snakker om vennskap, miljøet på skolen o.l. på foreldresamtaler blir jeg ofte  møtt med "men går det bra i matte?". 

Anonymkode: e1797...3dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et lite hjertesukk fra en småbarnsmor..

 

Mine barn har mange venner som løper inn og ut av huset. 

Merker at grensesetting er noe ulikt for oss og de andre foreldrene. 

Om barna er ufin og direkte stygg er vi ikke så opptatt av å grave i hvorfor men heller å forklare hvorfor dette ikke er greit.

Vi tenker sånn at om barna er stygge/ufin/frekk mot oss foreldre så er oddsen stor for at de er det også mot andre (venner,lærere, andre voksne) 

Vi kan være romslige i forhold til mange ting, men respekt og høflighet betyr mye, og det vektlegger vi. Ser dog at andre foreldre knapt løfter en finger om deres barn er frekk, stygg eller ekkel med enten andre barn eller voksne.

Har selv måttet ta noen oppgjør med andre foreldre da barna deres har vært direkte ufyselig. Dette diskuterer de «i hjæl» med både oss og ungen, framfor å bare slå igjennom om sånt er ikke greit! Men at lille prisen eller prinsessa får med seg pianotimen/fotball øvelse osv, er de nøye på.

-Er foreldre idag mer opptatt av at barna deres skal prestere, fremfor å være snill og grei? 

Noen kamper må man ta, andre må man la ligge. Hva betyr mest for deg som foreldre; at barnet ditt dro på trening, eller at ungen faktisk oppfører seg fint med sine medmennesker ? 

Anonymkode: 3c611...2fc

Hvis barnet ikke pleide å ta pianotimer og/eller drive med en idrett, da ville det ha vært mer greit for deg med uhøflighet/frekkhet? 

Anonymkode: 8f461...a4d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et lite hjertesukk fra en småbarnsmor..

 

Mine barn har mange venner som løper inn og ut av huset. 

Merker at grensesetting er noe ulikt for oss og de andre foreldrene. 

Om barna er ufin og direkte stygg er vi ikke så opptatt av å grave i hvorfor men heller å forklare hvorfor dette ikke er greit.

Vi tenker sånn at om barna er stygge/ufin/frekk mot oss foreldre så er oddsen stor for at de er det også mot andre (venner,lærere, andre voksne) 

Vi kan være romslige i forhold til mange ting, men respekt og høflighet betyr mye, og det vektlegger vi. Ser dog at andre foreldre knapt løfter en finger om deres barn er frekk, stygg eller ekkel med enten andre barn eller voksne.

Har selv måttet ta noen oppgjør med andre foreldre da barna deres har vært direkte ufyselig. Dette diskuterer de «i hjæl» med både oss og ungen, framfor å bare slå igjennom om sånt er ikke greit! Men at lille prisen eller prinsessa får med seg pianotimen/fotball øvelse osv, er de nøye på.

-Er foreldre idag mer opptatt av at barna deres skal prestere, fremfor å være snill og grei? 

Noen kamper må man ta, andre må man la ligge. Hva betyr mest for deg som foreldre; at barnet ditt dro på trening, eller at ungen faktisk oppfører seg fint med sine medmennesker ? 

Anonymkode: 3c611...2fc

Hei du,

Jeg forstår deg godt. Jeg er selv oppgitt!

Mitt barn har venner som lyver omtrent annenhver gang hn åpner munnen, og gliser til meg når hn greier å få barnet mitt med på ugagn. barnet er frekt og ulydig, og foreldrene forsvarer hn og blir fornærmet med en gang jeg sier noe.

Mitt barn er ikke plettfritt i oppdragelsen, men vi snakker om reglene på skolen, om inkludering, om sjenerøsitet, om å si vær så snill og takk..hn er liten ennå, men det skal nok læres, vi jobber med det. og har barnet mitt gjort noe ugangn eller vært frekk med andre så er ikke det noe vi som foreldre bare godtar. Ser det mye og det er helt horribelt at noen oppdrar barnet sitt så dårlig.

Er vennene til mitt barn frekke, ja da bare sender jeg barnet hjem. Da sier jeg, om du ikke hører, så må du hjem. Jeg har sendt barnet hjem før, da hn knuste noe her med vilje. Foreldrene bryr seg ikke og vil ikke snakke, men vil ha barnet mitt hos de. Snodig nok.

Håper det forandrer seg..

Anonymkode: cd8a3...2b4

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har selv måttet ta noen oppgjør med andre foreldre da barna deres har vært direkte ufyselig. Dette diskuterer de «i hjæl» med både oss og ungen, framfor å bare slå igjennom om sånt er ikke greit! Men at lille prisen eller prinsessa får med seg pianotimen/fotball øvelse osv, er de nøye på.

Anonymkode: 3c611...2fc

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte hva du mener. Hvordan diskuterer de ihjel hva du forteller om barnas oppførsel? Samtidig som de prioriterer arrangerte aktiviteter? Mener du at de ikke tar tak i konflikter pga at de skal rekke avtaler, eller at de ikke er enig i din vurdering av hva barnet har gjort At de ikke tar noe oppgjør med barnet tilsynelatende? Det kan jo hende at de tar opp igjen temaet under 4 øyne, noen barn låser seg mer med flere tilstede.

Vår er liten enda, men jeg tror vi kommer til å få en del å ta tak i på oppførsel opp gjennom, for den lille knotten tar gjerne en kamp og går veldig lett i åpen opposisjon, mens eldre søsken knapt trengte et hevet øyebryn. Slik det ser ut nå tror jeg at barnet kan være en type som bør irettesettes i enerom når det er mulig.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet ikke pleide å ta pianotimer og/eller drive med en idrett, da ville det ha vært mer greit for deg med uhøflighet/frekkhet? 

Anonymkode: 8f461...a4d

Det er aldri greit med uhøfflighet.

Det er påfallende at foreldre ikke «orker å ta kampen» når prinsessa har vært ei heks, eller prinsen har vært et lite monster.

Samtalen rundt dette med respekt prioriteres ikke.

Men å kjøre dem til og fra fritidsordninger og se til at de øver x-antall ganger i uka står høyt på prioriteringslista.

Det er merkelig, synes jeg.. 

 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som lærer ser jeg ofte at prestasjoner (faglig og i idretter) verdsettes høyere enn sosiale ferdigheter og høflighet. Når jeg snakker om vennskap, miljøet på skolen o.l. på foreldresamtaler blir jeg ofte  møtt med "men går det bra i matte?". 

Anonymkode: e1797...3dd

 

Anonymkode: 3c611...2fc

[Gjest GiftMann38]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Som lærer ser jeg ofte at prestasjoner (faglig og i idretter) verdsettes høyere enn sosiale ferdigheter og høflighet. Når jeg snakker om vennskap, miljøet på skolen o.l. på foreldresamtaler blir jeg ofte  møtt med "men går det bra i matte?". 

Anonymkode: e1797...3dd

Matematikk er det viktigste faget så det forstår jeg godt.

[AnonymBruker]

Ja, det er nok en del foreldre som mener at det er viktigere at barnet presterer ekstra enn sosiale ferdigheter. Fryktelig synd. For fungerer du ikke sosialt så får du et kjempe problem som ungdom og voksen,

Her er venner av mine barn stort sett høflige og hyggelige barn. Noen blir litt vel husvarme, men det er helt greit. Tror ikke noen av dem presterer noe bedre enn de andre.

Anonymkode: 470af...480

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Matematikk er det viktigste faget så det forstår jeg godt.

😳

så om læreren sier at ett barn mobber andre og begynner å bli sosialt amputert så «forstår du godt» at pri en hos foreldrene er matematikk .. 

Anonymkode: 3c611...2fc

[Gjest GiftMann38]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

😳

så om læreren sier at ett barn mobber andre og begynner å bli sosialt amputert så «forstår du godt» at pri en hos foreldrene er matematikk .. 

Anonymkode: 3c611...2fc

Tviler på at en som er flink i matematikk mobber.

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver. 99% av barna jeg kjenner er høflige og hyggelige og jeg kjenner ikke en eneste forelder som verdsetter prestasjon på skolen høyere enn det sosiale. Etter min erfaring er de aller fleste foreldre veldig opptatt av hvordan barna oppfører seg mot andre og tar tak umiddelbart hvis det er behov. 

[AnonymBruker]

Jeg vil ha barn som kan oppføre seg. Men jeg er ikke enig med deg i at det ikke er viktig å finne ut hvorfor når barn har vært ufin og frekk. Det er ingen motsetning mellom å finne ut hvorfor, og å forklare at dette uansett ikke er greit. Men hvis man bare forklarer at dette ikke er greit kan man lett gå glipp av noe man gjerne burde tatt tak i. Jo mindre barn, jo mindre utviklet språk, mestringstrategier og følelsesliv. Frekkhet og ufinhet kan i enkelte tilfeller komme av at barnet ikke klarer å finne en bedre måte å respondere på, eller det kan være en maske for å skjule usikkerhet. Jeg mener man bør ta en prat med barnet om hva barnet tenkte og følte i situasjonen. Så kan man sammen med barnet tenke på bedre måter å løse situasjonen. Da har barnet lært mye mer en "det der er ikke greit".

I noen tilfeller er barnet bare ufint uten noen underliggende grunn, men jeg tenker at selv i disse tilfellene har barnet godt av å tenke gjennom egen adferd. 

Anonymkode: a655f...d7c

[AnonymBruker]

9 timer siden, GiftMann38 skrev:

Tviler på at en som er flink i matematikk mobber.

Der tar du feil.

-Læreren

Anonymkode: e1797...3dd

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Som lærer ser jeg ofte at prestasjoner (faglig og i idretter) verdsettes høyere enn sosiale ferdigheter og høflighet. Når jeg snakker om vennskap, miljøet på skolen o.l. på foreldresamtaler blir jeg ofte  møtt med "men går det bra i matte?". 

Anonymkode: e1797...3dd

Så bra at du forteller om disse tingene. Her var det omtrent omvendt, læreren snakket bare fag (1. klasse), og jeg måtte spørre og grave for å få vite om barnet mitt hadde venner, om han oppførte seg greit osv.

Anonymkode: dde4c...1ce

[Gjest GiftMann38]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Der tar du feil.

-Læreren

Anonymkode: e1797...3dd

Those who can do; those who can't teach.

- George Bernard Shaw

[AnonymBruker]

Høflighet og respekt glapp litt taket under den frie oppdragelsen mange har fått. Merker det på ungdom som jobber i serviceyrker, broren min som jobber i butikk sier det samme. Han er i 20årene og sier at endel ansatte på samme alder fullstendig mangler evne til å yte service. Jeg har selv jobbet i butikk, og det var en selvfølge for meg å si hei med blikkontakt, takk osv. Går du i kassa på kiwi er det ofte du såvidt får blikkontakt med yngre ansatte bak kassa. Eldre ansatte har en helt annen serviceinnstilling. Blir litt paff når jeg møter foreldre som ikke har lært 5åringen sin å si takk når de f.eks får gaver også. Generelt er høflighet noe nordmenn har blitt ekstremt dårlige på. jeg har bodd i utlandet og det var en selvfølge å f.eks si unnskyld når en kom borti folk, mens nordmenn bare går videre og later som ingenting 

Anonymkode: 5d708...24a

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha barn som kan oppføre seg. Men jeg er ikke enig med deg i at det ikke er viktig å finne ut hvorfor når barn har vært ufin og frekk. Det er ingen motsetning mellom å finne ut hvorfor, og å forklare at dette uansett ikke er greit. Men hvis man bare forklarer at dette ikke er greit kan man lett gå glipp av noe man gjerne burde tatt tak i. Jo mindre barn, jo mindre utviklet språk, mestringstrategier og følelsesliv. Frekkhet og ufinhet kan i enkelte tilfeller komme av at barnet ikke klarer å finne en bedre måte å respondere på, eller det kan være en maske for å skjule usikkerhet. Jeg mener man bør ta en prat med barnet om hva barnet tenkte og følte i situasjonen. Så kan man sammen med barnet tenke på bedre måter å løse situasjonen. Da har barnet lært mye mer en "det der er ikke greit".

I noen tilfeller er barnet bare ufint uten noen underliggende grunn, men jeg tenker at selv i disse tilfellene har barnet godt av å tenke gjennom egen adferd. 

Anonymkode: a655f...d7c

Om man ber et barn rydde opp etter seg øg barnet svarer frekt tilbake så ser jeg liten grunn i å grave etter «underliggende årsaker» det er nettopp slik tankegang som er ufattelig irriterende. Det blir en dyp samtale om barnas følelsesliv som nærmest setter barnet i en offerrolle. Slik fritar du også barnet fra ansvar fra handlingen. Snakk heller med barnet om dets følelser FØR barnet er ufin. Eller i en kontekst hvor det IKKE er konflikt.

Om barn lærer at det å mobbe, være slem, frekk og ufin, alltid leder til en lang samtale med kos og trøst, og masse forståelse, så har du faktisk gjort barnet ditt en bjørnetjeneste. Når barnet ditt er 10 år, kommer hjem til naboen og oppfører seg som en «drittunge», så er resultatet at barnet blir rett og sett uønska å ha på besøk. Snakk gjerne om følelser, men ikke «belønn» dårlig adferd med masse kos og forståelse. Da er du curling foreldre som skader barna mer enn du hjelper. 

Anonymkode: 3c611...2fc

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høflighet og respekt glapp litt taket under den frie oppdragelsen mange har fått. Merker det på ungdom som jobber i serviceyrker, broren min som jobber i butikk sier det samme. Han er i 20årene og sier at endel ansatte på samme alder fullstendig mangler evne til å yte service. Jeg har selv jobbet i butikk, og det var en selvfølge for meg å si hei med blikkontakt, takk osv. Går du i kassa på kiwi er det ofte du såvidt får blikkontakt med yngre ansatte bak kassa. Eldre ansatte har en helt annen serviceinnstilling. Blir litt paff når jeg møter foreldre som ikke har lært 5åringen sin å si takk når de f.eks får gaver også. Generelt er høflighet noe nordmenn har blitt ekstremt dårlige på. jeg har bodd i utlandet og det var en selvfølge å f.eks si unnskyld når en kom borti folk, mens nordmenn bare går videre og later som ingenting 

Anonymkode: 5d708...24a

Du kan ikke ha vært i særlig mange land hvis du tror høflighet er noe som er vanligere i andre land enn Norge. 

Anonymkode: 9c511...2f5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er motsatt, egentlig: Synes det er slik at de foreldrene som er mest opptatte av prestasjoner og f.eks. skole, lekser, i tillegg er de som har strengest oppdragelse på barna. De som lar ting skure å gå når det gjelder oppdragelse, lar også ting skure og gå når det gjelder skole.

Anonymkode: 20d45...230