Fra leilighet til enebolig, dilemmaet

[Bubblizz]

Vi bor i dag i en mellomstor by i en 65m2 tomannsbolig, 2 soverom og kun 10 minutters gange til sentrum, boligen er kun noen få år gammel og strøken. I tillegg bor vi billig med mulighet for avdragsfrihet på lånet derson jeg vil forlenge permisjonen/ jobbe redusert når ungen(e) er små.

Nå er det slik at jeg er gravid og vi har ramlet over en fantastisk fin enebolig på landet fra 1985. 200m2, 4 soverom, 2 bad, dobbel garasje, ingen naboer, fantastisk utsikt og kun 10 minutters kjøring til den samme byen, dog ingen bussforbindelser.

Det er jo selvsagt mer jobb med en enebolig samt høyere strømutgifter, men tenker at vi uansett må flytte om noen år grunnet plassmangel. Vi har i tillegg 2 hunder og med en liten en på vei føler vi at 65m2 blir litt i minste laget.

Begge boligene er vår drømmebolig men selvsagt på hver sin måte. Vi er begge oppvokst på landet men synes det er veldig praktisk å bo i byen også.

Hva hadde du valgt i samme situasjon, og hvorfor? Hjertet mitt gråter bare på tanken av å kvitte seg med leiligheten, samtidig så er livet på landet drømmen!

Vi er på jobb og i "farta" ca 12 timer om dagen, da er det kanskje like greit å bo i en leilighet med lite jobb? Det kan jo fungere helt fint det første årene når det kun er en unge. Men er samtidig redd for at drømmeboligen på landet ikke dukker opp igjen...

[AnonymBruker]

Bare et lite tips; Ingen naboer er ikke nødvendigvis en fordel når man har småbarn.. blir mye kjøring og organisering for at barna skal kunne leke med andre barn. Er veldig glad vi bor i ei gate med flere barn, selv om vi bor landlig. 

Anonymkode: d2f6d...21e

[NumberSix]

Hvis dere har satt dere inn i hva som eventuelt må gjøres med eneboligen (oppussing, månedlige utgifter og vedlikehold) og er motivert for dette så hadde jeg definitivt valgt eneboligen. 

[Bubblizz]

Takk for input,kjøring og logistikk et selvsagt et godt poeng

Får gå litt i tankeboksen, dersom det ikke dukker opp noen bud så vil vi nok prøve oss på et litt lavere bud og la det gå som det går :)

[AnonymBruker]

Ta i betraktning om det er bondegårder rundt. Det betyr mer fluer og veldig stram lukt flere ganger i året. 

Men jeg hiver meg på det med lekekamerater, det blir stress om dere må kjøre barnet til alle venner og aktiviteter. En ikke eksisterende bussforbindelse er et stort minus når barn skal på skole, når biler står osv. Taxi er ikke akkurat billig.

Du får notere opp fordeler og ulemper og så får dere diskutere hva dere vil gjøre dersom om slik og slik. 

10 min unna by er jo ikke ille, men det kan bety endel i hverdagen med mange ting på plakaten.

Lykke til!

Anonymkode: 7eaef...06f

[AnonymBruker]

Jeg er i mammaperm nå, og tenkte bare komme med et innspill: det er så trivelig å ha mammaperm i by! Kort vei til alt, lett å bli med på ting, mange organiserte aktiviteter rett utenfor døra. Blitt kjent med så mange hyggelige folk dette året! Vi flytter snart litt utenfor byen (Oslo), og kommer til å savne å bo sentralt med småbarn - men med litt større barn er det nok bra med litt mer plass og tryggere skolevei etc  men hvis dere våger å ha is i magen så hadde jeg helt klart valgt å bli boende i byen mens barnet er lite. Innen 20 minutters gangavstand har jeg babysang, babysvømming, mange lekeplasser, kafeer, åpen barnehage +++ Det er gull når man blir brakkesyk etter mye hjemmetid med et lite gull  

Anonymkode: 92b79...277

[AnonymBruker]

Kunne det vært aktuelt å beholde byleiligheten som utleieleilighet? Leieprisene i oslo og omegn er jo skyøye nå, så det kunne jo ha betalt ned mye av lånet. Jeg ville kjøpt huset på landet og beholdt leiligheten, som kommer til å gå enda høyere opp i verdi de neste årene. 

Anonymkode: 176b2...0d7

[AnonymBruker]

Hvis dere er mye på farta og ser for dere å ha aktive barn etterhvert, ville jeg nok holdt en knapp på både by (praktisk, lite tidsbruk på pendling, ingen kjøring av barn, masse fritidsaktiviteter) og leilighet (mye jobb med enebolig, og vedlikeholdsutgifter løper fort opp i mange titusen kroners-klassen). Jeg ser sjarmen med mye plass og landlig beliggenhet, men jeg ville likevel valgt det praktiske og rimelige framfor det mer kronglete og tidkrevende. Bor i enebolig nå, har for første gang i år strømregning på under 2000, skulle ha beiset i forfjor, og har nettopp reparert taket for 75 000. Hagen er en evig kilde til dårlig samvittighet. Men hvis dere er praktisk anlagt og liker å pusle med hus og vedlikehold er det nok mer overkommelig.

Anonymkode: 86f1c...07d

[Atea]

Ville vært skeptisk til at det ikke er bussforbindelse. Som andre sier, barn må kjøres, kjøring til og fra jobb, man blir isolert, kanskje ikke lett å finne lekekamerater, mer vedlikehold og hagearbeid. Hagen kan man selvsagt neglisjere hvis man vil. 65 kvm er ikke all verden, men dere vil likevel ikke bo trangt. Forstår drømmen om å bo landlig, men den har en bismak når /hvis man fullfører den. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer like mye an på dere som personer, som på nærhet til "alt". Jeg hadde kveltes på 65m2 med så mange beboere (inkl hunder). 

Anonymkode: 08246...838

[AnonymBruker]

...og i tillegg hadde jeg elsket stillheten og privatlivet det høres ut som dere får i eneboligen. Men det er meg. 

Anonymkode: 08246...838

[solmåneogstjerner]

Jeg tror jeg ville ventet litt. Dette huset er ikke det eneste som kan passe. Ville sett om det kommer et senere hvor det er bussforbindelse f eks. Ungene vokser raskt, og da skal de ut over alt. Da er det en fordel at de kan ordne litt av transporten selv. 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det kommer like mye an på dere som personer, som på nærhet til "alt". Jeg hadde kveltes på 65m2 med så mange beboere (inkl hunder). 

Anonymkode: 08246...838

Ja, jeg ville nok på sikt sett etter en større leilighet, for det blir trangt med familie + hunder. Men da kan jo TS ha lengre tidshorisont, det behøver ikke skje her og nå. Det kan jo også hende de finner et hus med tiden som ikke ligger så usentralt til.

Anonymkode: 86f1c...07d

[Minlillelykke]

Vi bodde i leilighet da eldste ble født, større enn deres dog. Vi erfarte at den fort ble for liten i forhold til alt barna trenger, samt oppbevaring av vogn, ytterklær, leker osv. Vi kjøpte enebolig når gutten vår var rett over året. Har ikke angret en dag. Ja, det koster litt mer og tar litt lenger tid å gjøre rent. Men gud så deilig det er å slippe å bekymre seg om man holder naboene våkne fordi babyen gråter om natten, egen hage som barna kan leke i osv. Begge våre har hatt kolikk og vi fikk endel klager fra våre naboer, som dog hadde barn selv. Så enebolig har bare forbedret vår livskvalitet