Utdanning - penger og prestisje ?

[AnonymBruker]

Hei, jeg må snart prioritere valget mitt på samordna over hvilke studie jeg skal begynne på nå til høsten. I dette henseende er det viktig å vektlegge et individs interesser og fremtidsplaner. Jeg tenker at penger og prestisje er sentrale faktorer som alle på en eller annen måte må ta hensyn til. Samtidig føler jeg at det er så stigmatisert å velge en utdanning basert på hvor mye en kommer til tjene og status til yrket. Jeg sier ikke at man skal velge et yrke/utdanning utelukkende basert på penger og prestisje, men at det er faktorer som man bør ta hensyn til.

Hva tenker dere om at man velger ut enkelte utdanninger for å få høy lønn? Og siden vi er inne på temaet; finnes det enkelte utdanninger som skiller seg ut mtp. høy lønn? For diskusjonens skyld kan man si at høy lønn er 800 000 og oppover i året 

 

 

Anonymkode: 143de...e3e

[AnonymBruker]

Stigmatisert? Folk flest velger det de vil uten å tenke over hva andre tenker. 

Advokatbransjen og finansbransjen dominerer blant høye lønninger, men det er jo ikke gratis mtp. innsats heller - både gjennom studiene og senere.

Anonymkode: bf106...f44

[AnonymBruker]

Forskning viser at man blir lykkeligere i takt med inntekten, men dette stopper på rundt 400.000 kroner. Med denne inntekten har man det meste man trenger, og man vil tvert i mot bli mindre lykkelig om man har for mye penger. 

Dette er en lønn man vil få ved å ha en bachelorgrad i svært mange yrker. Å velge yrke etter status et et tegn på manglende modenhet, og du vil nok få beina mer ned på jorda ila de nærmeste årene. 

Anonymkode: 030f7...06f

[Gjest GiftMann38]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, jeg må snart prioritere valget mitt på samordna over hvilke studie jeg skal begynne på nå til høsten. I dette henseende er det viktig å vektlegge et individs interesser og fremtidsplaner. Jeg tenker at penger og prestisje er sentrale faktorer som alle på en eller annen måte må ta hensyn til. Samtidig føler jeg at det er så stigmatisert å velge en utdanning basert på hvor mye en kommer til tjene og status til yrket. Jeg sier ikke at man skal velge et yrke/utdanning utelukkende basert på penger og prestisje, men at det er faktorer som man bør ta hensyn til.

Hva tenker dere om at man velger ut enkelte utdanninger for å få høy lønn? Og siden vi er inne på temaet; finnes det enkelte utdanninger som skiller seg ut mtp. høy lønn? For diskusjonens skyld kan man si at høy lønn er 800 000 og oppover i året 

 

 

Anonymkode: 143de...e3e

Velger du juss, nhh eller realfag (matte/fysikk) har du muligheten til å tjene mye penger i prestisjefulle jobber senere.

Jeg synes det er fornuftig å tenke på jobbmuligheter og lønn når du velger utdanning. Det er tross alt derfor man tar utdanning.

[AnonymBruker]

Du bør velge utdanning etter interesse og evner. I dag er det såpass stor konkurranse om de godt betalte jobbene, og du vil ikke klare å hevde deg i konkurransen om du ikke har disse tingene på plass. Det spørs jo litt hva man definerer som høy lønn, 500 000 startlønn vil jeg ikke si er spesielt bra i dag. Det kan du NESTEN få som høyskoleingeniør om du er middels flink. 

Anonymkode: 3b519...6fe

[Knirke]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Forskning viser at man blir lykkeligere i takt med inntekten, men dette stopper på rundt 400.000 kroner. Med denne inntekten har man det meste man trenger, og man vil tvert i mot bli mindre lykkelig om man har for mye penger. 

Dette er en lønn man vil få ved å ha en bachelorgrad i svært mange yrker. Å velge yrke etter status et et tegn på manglende modenhet, og du vil nok få beina mer ned på jorda ila de nærmeste årene. 

Anonymkode: 030f7...06f

Tror nok denne forskningen er endel år gammel, iom at 400.000 i året  er godt under snittet i 2018 og vil ikke gi deg boliglån til mer enn et bøttekott. Men ja, poenget er fortsatt gyldig.

TS, du må sette deg ned og tenke på hva som er viktig for DEG. Man blir jo ofte tutet ørene full av «det viktigste er å trives», men å ha en enkel jobb med dårlig lønn gir ikke akkurat automatisk «trivsel» det heller. Lavstatusyrker der du mottar dritt hele tiden er slitsomt og utakknemlig. Husk at du skal være i yrkeslivet i 40+ år.

For meg er ikke status viktig i seg selv, men mangel på status er ekstremt viktig.

[AnonymBruker]

Syntes ikke det er galt å tenke på penger/prestisje når man er ung og skal tenke på utdanning og hva man skal jobbe med i livet i dag, for samfunnet har blitt en del tøffere bare de siste 10-15 årene, inkludert arbeidslivet. Og med tanke på mer global konkurranse, oljealderens avslutning, høyere belastning på velferdsstaten osv. så er det bare et tidsspørsmål før vi ikke kan regne med å ha de sosiale sikkerhetsnettene mange tar for gitt i dag. Personlig gir jeg velferdsstaten som vi kjenner den i dag mellom 10 og 20 år, etter det tror jeg det vil bli nokså magert med tanke på offentlige ytelser. Jeg tror vi må ta høyde for et samfunn der det ikke vil være ytelser som dagpenger, helsehjelp finansiert over skatteseddelen, offentlig utdanning osv. Om 20 år tipper jeg de fleste må betale det meste selv - alt fra private helseforsikringer, til skolepenger dersom man ønsker høyere utdannelse. 

Når hver enkelt må sørge for seg selv, så kommer aspekter som lønn og prestisje til å bli veldig viktig. Alle kan dessverre ikke oppnå det, og vi ser allerede en sterk økning av mennesker som faller utenfor på grunn av hardere krav i livet og arbeidslivet. For tiden greier likevel mange som faller utenfor å karre seg til en grei eksistens, fordi vi inntil videre har velferdsordninger en stund til. Men det vil ikke vare, og det er dessverre ganske sannsynlig at det å falle utenfor i fremtiden vil innebære å bli kastet ut i absolutt fattigdom. Jeg misunner ikke de yngste arbeidstakerne i dag, som sannsynligvis går et tøffere liv i møte enn det foreldregenerasjonen gjorde. 

Anonymkode: 87417...e9a

[Grønn te]

Har en evnene til det og er motivert, ser jeg ikke problemet med å velge jobb etter lønn og status. Blir selv student til høsten og har tatt høyde for dette i prioriteringen på samordna. Selvsagt bør en helst velge noe en har lyst til og som en kan tenke seg å drive med i 40+ år, men dersom lønna nærmer ser millionen etter hvert er det jo bare en bonus slik jeg ser det.

En del prestisjefylte yrker har startlønn på rundt 500.000-600.000, men det er gode muligheter til å få lønnsøkninger ettersom en får mer erfaring, særlig privat. Type yrker som sivilingeniør, fysikk/matematikk yrker av ulikt slag, jus, leger etc. Tar en gjerne 10-20 år etter ferdig utdanning, men da kan en oppnå 800.000-1 mill og rundt om der. 

[Serafin]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forskning viser at man blir lykkeligere i takt med inntekten, men dette stopper på rundt 400.000 kroner. Med denne inntekten har man det meste man trenger, og man vil tvert i mot bli mindre lykkelig om man har for mye penger. 

Dette er en lønn man vil få ved å ha en bachelorgrad i svært mange yrker. Å velge yrke etter status et et tegn på manglende modenhet, og du vil nok få beina mer ned på jorda ila de nærmeste årene. 

Anonymkode: 030f7...06f

https://forskning.no/arbeid-penger-psykologi/2018/02/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige

 

Ifølge forskning.no så gjør ikke lønn på mer enn 750 000 kroner oss noe mer lykkeligere. 

[AnonymBruker]

Mange jakter prestisjejobber ikke fordi de kanskje betaler høy lønn nå, men om 10-20-30 år, samt at de fungerer som springbrett for lederstillinger o.l. 

Investeringsbank er typisk prestisjejobb som i bunn og grunn er oppskrytt søppel (når du jobber som analytiker), men som gir deg gyldne muligheter for videre karriere. Samme for konsulentstillinger ved McKinsey, Bain, BCC, osv.

Dette er selskap som bare velger det beste, som betaler god lønn, men der arbeidet kan være ganske kjedelig og kjipt for dem på bunnen. Den virkelige bonusen er at du får dem på CV, og kan søke på LANGT mer lukrative stillinger senere, hvor du også tjener veldig gode penger. 

Jeg mener at det ikke er noe galt i søke på utdanning eller jobb for pengenes skyld. Noen mennesker motiveres hovedsaklig av penger, og det er OK. Noen motiveres av penger fordi de vil pensjonere seg så tidlig som mulig, andre fordi de er materialistiske.

Personlig mener jeg at en kompromiss mellom god lønn, og jobb-trivsel er alfa omega. Dersom du sliter med å mestre faget, så kan dette gå ut over motivasjon. 

Anonymkode: 0a5f3...8a9

[AnonymBruker]

Du skal jo studere noe som interesserer deg. Selvfølgelig, enkelte utdanninger er bare svada, som en master i sekkepipe liksom. Så en må jo tenke noe fornuft. Hvis du har valget mellom noen studier som interesserer deg og du tjener godt av, så kan du gå for en av de. Men om du tenker å studere medisin selv om du vet at du hater blod og blir svimmel hver gang du ser sykehuset, men tenker at det bare er å presse seg gjennom det, så er det ikke noe god ide. Eller om du aldri har hatt en interesse for realfag, men tenker at du klarer å presse deg gjennom et sånt studie så er heller ikke det noen god ide. Du skal studere noe på høyere nivå, så du bør ha noe bakgrunnskunnskap og motivasjon for det.

Jeg har bare bachelor, og med denne er det ikke mange mastere jeg kan ta. Jeg vurderte en master, men som vil gi meg jobb i et ganske annerledes område enn det jeg jobber med nå. Lønna og status frista nok mer enn tanke på fremtiden. Hva vil jeg egentlig jobbe med? Vil jeg ta en master? Orker jeg mer studielån? Etter mye grubling kom jeg frem til at jeg trives der jeg er nå med den utdanningen jeg har. Jeg tjener litt over 400 000 i året, og jeg syns det er nok. Jeg har studert innen et område jeg er veldig interessert i, og er god i. Jeg hadde nok ikke orket å studere hvis jeg skulle presset meg gjennom noe jeg egentlig ikke likte. Å studere er tungt nok som det er. Dessuten har jeg brukt MYE av det jeg har lært på videregående, i fritiden og på kurs i jobb også. Jeg er dyktig innen området fordi det har alltid vært en interesse både på skole og privat. Det har gjort ting veldig enkelt for meg i jobb, da jeg har bred kompetanse og stor interesse. 

Nå vet ikke jeg om du har søkt på studier du egentlig ikke interesserer deg for da, det sier du ikke noe om. Men sånn i tilfelle du har det, kun fordi det gir god lønn, så vil jeg fraråde deg det. 

Anonymkode: dd9d5...9e4

[AnonymBruker]

Prestisje tenker jeg ikke er så viktig, men jeg synes lønn (og andre praktiske ting) kanskje burde være en viktigere faktor enn det ofte er. Ofte velger man utdanning kun ut fra interesser og drømmer. Jeg sier ikke at man kun skal gå etter penger og gi blaffen i hva man liker, men det er nå en gang slik at man betaler regningene med lønna. Så yrkesvalg vil påvirke mulighetene dine videre i livet - bolig, ferier, bil etc. Hvis du velger et yrke hvor du vil tjene 350k, bør du tenke over at det betyr at du ikke kan kjøpe deg det flotteste og største huset. Det betyr ikke nødvendigvis noe, men hvis det betyr noe for DEG, må du velge noe annet.

Anonymkode: 11495...385

[Gjest Klokkeblomst90]

Bli eiendomsbaron så tjener du fett sammenlignet med en ussel advokat eller en liten investor. 

Men å komme dit krever litt mer enn bare bestått utdanning.

Du bør ha nok penger til å kjøpe opp en hus som du kan pusse opp for å så selge, så kjøper du nytt hus for å selge, eventuelt leie ut osv.... Men dette krever at du er handy🙄

[abc123detvardet]

Velg en utdanning du vil trives med. Er bedre å tjene 600.00 hvor du trives i jobben enn å tjene 1.000.000 og være misfornøyd med jobben. 

[Puny]

Syntes det burde være helt stuerent å si at dette er EN av faktorene man ser etter. Man skal selvsagt velge noe man trives med, men man jobber jo ikke bare for trivselens skyld, man jobber for å finansiere livet sitt utenfor jobb også.

[AnonymBruker]

På 17.6.2018 den 18.41, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg må snart prioritere valget mitt på samordna over hvilke studie jeg skal begynne på nå til høsten. I dette henseende er det viktig å vektlegge et individs interesser og fremtidsplaner. Jeg tenker at penger og prestisje er sentrale faktorer som alle på en eller annen måte må ta hensyn til. Samtidig føler jeg at det er så stigmatisert å velge en utdanning basert på hvor mye en kommer til tjene og status til yrket. Jeg sier ikke at man skal velge et yrke/utdanning utelukkende basert på penger og prestisje, men at det er faktorer som man bør ta hensyn til.

Hva tenker dere om at man velger ut enkelte utdanninger for å få høy lønn? Og siden vi er inne på temaet; finnes det enkelte utdanninger som skiller seg ut mtp. høy lønn? For diskusjonens skyld kan man si at høy lønn er 800 000 og oppover i året 

 

 

Anonymkode: 143de...e3e

Flyveleder gir god lønn etter endt utdanning. 2 års utdanning. 

Anonymkode: d47d5...b92

[Ingeniør1989]

Det er nok en kombinasjon av faktorene som er nevnt ovenfor. Evner og vilje (hva du interesserer deg for) er viktig, men penger er en viktig motivasjonsfaktor for mange av oss. Og det er ikke tvil om at lønn på 800 000 gir flere muligheter enn f.eks 400 000. 

Hvis du har det på den måten er kanskje ikke historie eller pedagogikk det du burde studere, selv om du liker krigshistorie eller barn. 

Så velg alternativet med best lønn. Men sørg for at det er noe du ser for seg at du kan trives med. Hvis ikke blir studiet vel tøft, enten du går for juss, økonomi, siv. øk eller hva enn.