Flytte nærmere mor - hmm... TRENGER RÅD!!! Laaangt...

[Gjest Babylon]

Jeg har ikke vært overaktiv her inne, men de av dere som kanskje har lest innleggene mine, vet at jeg er samboer med en som har to barn i tenårene fra før.

Grunnen til at han gikk fra familien var meg. Jeg orker ikke å ta hele historien på nytt, men i korte trekk hadde vi et forhold i 1 1/2 år før han klarte å gruble ferdig over det som hadde vært, og det han egentlig ville ha.

Vi har hatt det veldig turbulent. Moren til barna har valgt å innta en særdeles agressiv rolle ovenfor oss - noe jeg til dels kan forstå, utifra hvordan alt begynte - men hun flyttet selv sammen med barna inn til en hun etter sigende "nesten ikke kjente" 4 mnd. etter bruddet. MED BARNA...!

Pr. i dag har vi et godt forhold til barna. Den eldste inntok lenge rollen som forsvarer ovenfor moren - mye fordi vi ikke ville snakke stygt om henne, selv om hun gjorde det om oss. En sak har som regel to sider... Den yngste har derimot vært mye mer åpen, h*n har akseptert situasjonen lettere, og h*n og jeg har faktisk klart å få et veldig godt forhold.

Vi har bodd et stykke unna dem, både på grunn av reisevei til jobb og fordi vi vet det hadde blitt et h**** hvis jeg plutselig hadde møtt henne på den lokale butikken. Men i det siste har de begge ytret ønske om at vi skal flytte nærmere. De vil se oss oftere ( , være mer hos oss , - og selvfølgelig tenker vi mye på dette.

Så nå vurderer vi å selge huset vårt for å kjøpe noe som er nærmere der de bor. Det hadde selvfølgelig forenklet hverdagen enormt, både med hensyn til kjøring/bringing/treninger/hvis en av dem plutselig fant ut at h*n ville komme til oss "utenom planen".

Men så er det moren da... Hun har nå flyttet fra denne fyren (takk og lov! Ungene vantrivdes vanvittig der!!), men hun veksler mellom å si at samboeren min ikke tar seg nok av dem, til at de ikke vil være her. Det siste vet jeg er bare tull - yngstemann har bedt om å få komme utenom "avtalen".

Jeg elsker samboeren min. Jeg er glad i barna hans. Jeg flytter (ikke GJERNE, men hvis det er det som skal til - OK!) hvis det skaper et bedre forhold melllom ham/barna/meg.

Men det som bekymrer meg, er moren deres. Jeg orker ikke tanken på å kanskje møte henne på butikken, hun lager en scene, kaller meg for hore og det som verre er (det har nemlig skjedd før...).

Hva skal jeg gjøre??? Bli med på flyttelasset, satse og håpe på at alt går greit, og løpe gjennom butikken med senket hode og håpe jeg ikke møter henne? Eller skal jeg ta tyren ved hornene, kontakte henne og si at jeg gjør faktisk dette for HENNES BARNS SKYLD - ikke for min egen, og kan vi prøve å snart oppføre oss som voksne mennesker..?

Jeg er ikke stolt av det som skjedde, men som de sier i Hakkebakkeskogen: "Gjort er gjort, og spist er spist".

Gudbedre, jeg er så fryktelig usikker....!!!

[Gjest mimian]

Siden dere risikerer å handle i samme butikk så tolker jeg det dit hen at det er et lite sted dere skal flytte til. Hva med å flytte til nærmeste tettsted bare en busstur unna e.l. Dere trenger vel ikke å flytte inn i nabohuset.

Jeg synes at faren til barna skal ta kontakt med moren og fortelle henne at dere ønsker å flytte nærmere pga. barna, slik at det blir lettere å holde kontakten med dem.

Tror det skal litt til for at moren skal endre mening om deg, siden du er den såkalte "stygge" ulven her (hennes oppfatning av deg). Hovedsaken er vel at dere har et godt forhold til ungene.

En liten ting som jeg reagerte på når jeg leste innlegget, var at det virket som du syntes det var ille at moren flyttet sammen med en ny mann MED BARNA etter kort tid, jeg vil vel ikke si at det er verre enn at faren har et forhold til en annen i 1 1/2 år.

Hovedsaken her er vel ungenes beste og da får alle svelge noen kameler for å få det til å gå.

[Gjest Anonymous]

Kanskje det er en trøst at hvis hun begynner å skrike til deg på butikken, vil det ikke være deg folk ser rart på og prater om etterpå.. det er jo ikke noen måte å oppføre seg på, uansett hvor ille det er når forhold tar slutt! Tipper folk vil være mest positivt innstilt til deg om det skulle skje, ihvertfall så lenge du klarer å la være å skrike tilbake

[Gjest Babylon]

En liten ting som jeg reagerte på når jeg leste innlegget, var at det virket som du syntes det var ille at moren flyttet sammen med en ny mann MED BARNA etter kort tid, jeg vil vel ikke si at det er verre enn at faren har et forhold til en annen i 1 1/2 år.

Bare en liten oppklaring på dette punktet: Som sagt har en sak alltid to sider. Greit, vi gjorde noe vi ikke burde ha gjort, men hun har ikke helt rent mel i posen hun heller. Men selvfølgelig - det benekter hun med alt hun har, fordi det stiller henne i det beste lyset. 14 dager etter at min samboer flyttet ut, dro hun med seg ungene på hyttetur med denne fyren. Hun flyttet sammen med ham etter 4 mnd. Sier ikke dette deg noe? Tror du ikke hun hadde noe på gang med ham FØR min samboer flyttet ut?? Faktisk vet vi at hun hadde det. Min samboer fant SMS meldinger på telefonen hennes som bekreftet dette, han fikk høre etterpå at de hadde blitt observert sammen LENGE før han flyttet under ganske "upassende" forhold.

Vel, nok om det. Jeg mener bare at ved å flytte dit MED BARNA griper dette faktisk inn i barnas hverdag på en ganske så kraftig måte. De måtte bo i huset til en ny mann (som de attpåtil ikke likte), de måtte forholde seg til en hverdag hvor de stadig fikk høre at de bodde der fordi han var "snill". Jeg synes faktisk dette er verre for barnas del. Den tiden vi hadde et forhold, visste de ikke om meg i det hele tatt. Jeg "fantes ikke". Hadde hun valgt å flytte for seg selv og så hatt et forhold til ham, hadde jeg ikke sagt noe. Det kunne jeg ikke ha gjort, kunne jeg vel? Men jeg synes det er stor forskjell på det og flytte sammen med fyren.

Det var bare det jeg mente.

[Gjest Anonymous]

Spør du meg så forener du ike bedre. Hadde du vert min eks nye dame som splittet og ødela en hel fam, så hadde jeg mislikt STERKT at du kom i nabolaget eller på samme plass.

Dere får ta den jobben med lang vei,kjøring. Du forenter vel ikke at du atpåtil skal ha det enkelt eter det du har gort?

Håper du kommer i samme situasjon selv en dag. Og det har du stor sjangse til.

[Gjest Anonymous]

Du prøver å stille deg selv i bedre lys med å si hun ikke har rent mel iposen heller. Og tror dere ikke at hun hadde forhold til han før? SIDEN DE FLYTTET SAMMEN? hVOR LANGT NED ER DU VILLIG TIL Å GÅ FOR Å RETTFERDIGGJØRE DETTE?

[Polly Ester]

Spør du meg så forener du ike bedre. Hadde du vert min eks nye dame som splittet og ødela en hel fam, så hadde jeg mislikt STERKT at du kom i nabolaget eller på samme plass.

Dere får ta den jobben med lang vei,kjøring. Du forenter vel ikke at du atpåtil skal ha det enkelt eter det du har gort?

Håper du kommer i samme situasjon selv en dag. Og det har du stor sjangse til.

HUN fortjener kjøring og henting langt unna?!

Unnskyld meg - men er det ikke UNGENE som fortjener å ha far i nærheten da??? Det er faktisk for ungene sin del, da... ikke trådstarter - som har vært så usannsynlig frekk å ødelagt en hel familie... *dryppende ironi*

Det skal faktisk litt mer enn én person på sidelinjen for å ødelegge et familieliv; hva med de to som faktisk er foreldre oppi dette?

Det er så tragisk mange barn som må lide fordi de voksne ikke klarer å oppføre seg som voksne... Og nok av bedrevitere rundt omkring som er med på å gjøre det verre...

[Gjest Anonymous]

Jeg har vert i en slik situasjon selv. Gift med to barn.

Så kom det opp at han hadde et forhold på si.

Det endte i brudd. Bolig måtte selges. forige bankkrise, så der satt vi med solgt bolig med tap. Ingen penger osv....jeg orket bare ike å se på deres lykke som gikk på bekostning av unger og meg. Jeg satt med gjeld og det var helt j....

Passet o henne å få en 2forsørger" i hus da......

Jeg flyttet.

Ps9 deres forhold tok slutt når lykkerusen hadde lagt seg.

[Polly Ester]

Jeg har vert i en slik situasjon selv. Gift med to barn.

Så kom det opp at han hadde et forhold på si.

Det endte i brudd. Bolig måtte selges. forige bankkrise, så der satt vi med solgt bolig med tap. Ingen penger osv....jeg orket bare ike å se på deres lykke som gikk på bekostning av unger og meg. Jeg satt med gjeld og det var helt j....

Passet o henne å få en 2forsørger" i hus da......

Jeg flyttet.

Ps9 deres forhold tok slutt når lykkerusen hadde lagt seg.

Ikke noen god situasjon for deg, selvfølgelig. Men, det jeg mener er at det var ikke bare denne dama sin skyld, mannen din hadde masse skyld i dette han også... men nok om det.

Det som er viktig oppi dette - uansett ens egne følelser og gjeld og alt det ekle og fæle - så må man kunne samarbeide om barna og gjøre det beste for dem. Og det beste for barna er ikke at mor og far er uvenner og gjør ting vanskelig for hverandre og barna... De voksne må sette sine egne sårede følelser til side og late som overfor barna...

[Far til 2]

Jeg er litt usikker på hvor langt dere snakker om å flytte. Hvis dere i dag operer med flere mil synes jeg godt dere kan velge et nytt bosted (dvs flytte nærmere).

Å treffe ex'ens "nye" samboer kan sikkert være vanskelig den første tiden. Jeg vil tro at mye er endret nå som det har gått en stund. Det samme gjelder naturligvis den andre vegen mht deg.

Ulempen er at dere utsetter dere for at hun kan velge å flytte igjen. Spesielt om hun foreløpig bare leier bolig. Det er en ganske kjente metode å starffe barn og ex'er på en slik måte, enten det gjelder bostedsforelder som flytter eller samværsforelder.

Det er liten grunn til å oppsøke en mulig konflikt. Derfor bør dere kansje få noe bedre grunnlag for en slik avgjørelse. Men i utgangspunktet er jeg bare possitiv til at barna skal få mer kontakt med dere.

Hva om din samboer gir ex'en signaler om en slik flytting ? Da kan dere få litt mer tilbakemelding om dette er akseptert. Helst uten å fortelle barna for mye. Barna kan plukke opp utolig mye og vil raskt kunne plukke opp signaler om moren igjen har tenkt å flytte. Dette vil gi dere noen signaler.

Om moren er possitiv vil hun kansje fortelle barna at dere vurderer å flytte nærmere. Igjen vil dere kunne få tilbakemeldinger som forteller noe om hvordan dette oppfattes av barna og moren.

[Gjest Anonymous]

Etter at far har sviktet, derehar tråkket på et annet menneske så lavt som det går an,du var med på å "ruinere" en hel fam, så jeg har villet tenkt meg om. DU kan få få både i pose og sekk.

Mulig det er på et lite sted og du kan regne med at alle vet at du er det h kvinnemenneske som stod bak.

Ja, tiden leger alle sår og barn har krav på sin far.

Det vil gå år før slike sår er leget. Særlig når det gjelder slike ting. Dere gikk bak ryggen på henne osv...

Selv om det er for barnas beste, hvordan vil du tenke deg at du har reagert om du skulle være nædt for å bo på samme plass?

det er barna man skal ta hensyn til,men man må ikke glemme andre ting oppi det her.

[Gjest Anonymous]

Ikke noen god situasjon for deg, selvfølgelig. Men, det jeg mener er at det var ikke bare denne dama sin skyld, mannen din hadde masse skyld i dette han også... men nok om det.

Det som er viktig oppi dette - uansett ens egne følelser og gjeld og alt det ekle og fæle - så må man kunne samarbeide om barna og gjøre det beste for dem. Og det beste for barna er ikke at mor og far er uvenner og gjør ting vanskelig for hverandre og barna... De voksne må sette sine egne sårede følelser til side og late som overfor barna...

nei, vi var ikke uvenner.Vi måtte jo få ting rundt barna og fungere. men jeg orket bare ikke å bo på samme sted.

nei, selvsagt hadde far ansvar for det som skjedde. Men hun har da vert med på å gå bak ryggen på meg. lengre tid enn trådstarter. Hun viste at han var gift,barn og hele pakken. Hun var fri uten unger, så hun behøvde da ikke å bry seg.Hun fikk mannen alikavel.

At man er såret er f meg en enkelt ord. Sårheten er en bagatell mot alt annet en skal slite med i ettertid

Så hva trådstarter tenker på er for meg en gåte. tydeligvis ikke lært noe mere iallefall.

[Far til 2]

Vi må ikke gå i den fella og gjøre diskusjonen til en sak i forholdet mellom mor og far selv om også disse forholdene skal være delaktig i en evt avgjørelse.

Som voksne er vi forpliktet til å ivareta våre barn på best mulig måte. Ofte blir det til at vi må svelge noen kameler for å få til dette.

Men om far sammen med trådstarter ser problemstillingen og viser vilje til å ta nødvendige hensyn til mor, må også mor ta nødvendige hensyn til barn og far.

Det bør være mulig å holde fokus på barna og deres behov, uten at mor og far nødvendigvis må bo så tett at de treffes til stadighet.

[Gjest Anonymous]

Hun bør også tenke på en annen ting. Nå vet jeg ike om xfruen hans og hennes kontakt med hans fam. jeg beholdt god kontakt med hans fam og for meg ville det ikke gått med at jeg skulle være nødt til å treffe henne der også.

Hun fikk fin kontakt med hans søsken,mor,far osv.Likeså kamerater med koner av han. Det ville gjort det vanskelig for meg og henne selv.

[Gjest porselen]

Trådstarter håper at med tiden så vil dette gå seg til og bitterheten forsvinne. Og i mange tilfeller så vil det gjøre det også, for det er ødeleggende for et menneske å leve et liv i bitterhet. Og det kan være ødeleggende for barna, som helst skal ha et godt forhold til både mor og far og slippe å ta stilling i saken.

Jeg ville ikke flyttet inn i nabohuset akkurat, men heller flyttet nærmere i den forstand at jeg hadde bodd i nabobygda eller nærmeste tettsted hvis avstanden da blir kortere enn den er i dag.

Jeg står vel fortsatt ved at det moren gjorde ikke var noe verre enn det dere gjorde, at forholdet hennes gikk i stykker og ikke deres er vel en helt annen sak. Men det betyr ikke at jeg er kritisk til deg av den grunn, så lenge dere alle er opptatt av barnas beste så er vel det i grunnen det viktigste her. Ingen vet hvordan det er å være utsatt for utroskap før man opplever det selv, kanskje man selv hadde søkt trøst hos andre for å føle at man fortsatt kan bli elsket av noen, eller av ren hevn for å vise at man forsatt har draget. Kjærlighet er ikke logisk...........

Jeg håper det går greit for dere og ønsker dere lykke til.