AnonymBruker Skrevet 17. juni 2018 #1 Skrevet 17. juni 2018 Kjæresten min og jeg ble enige for noen dager siden å offentliggjøre forholdet, vi har datet i et år og vært mye som har skjedd iløpet av året (ulike livssituasjoner) men det har gjort oss mer forelsket i hverandre og trodde på et punkt at vi ikke skulle kunne være sammen, tok en pause i noen mnd og nå vil han ikke go slipp på meg og virker redd for å miste meg «igjen» .. la ut et bilde av oss sammen på sosiale medier og føles rart at vi nå virkelig er sammen og jeg fikk en skikkelig angstanfall igår, nå hva hvis han sårer meg eller plutselig ombestemmer seg og jeg sitter igjen alene og ser dum ut ? har et barn også som ikke er hans men han har knyttet seg veldig og jeg er virkelig livredd for å bli såret og får ikke puste av tanken på det.. er så oppover ørene forelsket i denne mannen jeg tror blir en flott framtidig ektemann og far til neste barn men jeg er livredd jeg tar feil. Vi haster ikke og har brukt god tid alt men likevel hvorfor så redd ?? Anonymkode: 19a96...03a
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2018 #2 Skrevet 17. juni 2018 3 hours ago, AnonymBruker said: Kjæresten min og jeg ble enige for noen dager siden å offentliggjøre forholdet, vi har datet i et år og vært mye som har skjedd iløpet av året (ulike livssituasjoner) men det har gjort oss mer forelsket i hverandre og trodde på et punkt at vi ikke skulle kunne være sammen, tok en pause i noen mnd og nå vil han ikke go slipp på meg og virker redd for å miste meg «igjen» .. la ut et bilde av oss sammen på sosiale medier og føles rart at vi nå virkelig er sammen og jeg fikk en skikkelig angstanfall igår, nå hva hvis han sårer meg eller plutselig ombestemmer seg og jeg sitter igjen alene og ser dum ut ? har et barn også som ikke er hans men han har knyttet seg veldig og jeg er virkelig livredd for å bli såret og får ikke puste av tanken på det.. er så oppover ørene forelsket i denne mannen jeg tror blir en flott framtidig ektemann og far til neste barn men jeg er livredd jeg tar feil. Vi haster ikke og har brukt god tid alt men likevel hvorfor så redd ?? Anonymkode: 19a96...03a Slå opp ? Anonymkode: 19a96...03a
Gjest Den tredje Skrevet 17. juni 2018 #3 Skrevet 17. juni 2018 (endret) Vet du hva et ekteskap er? Vet du hva delayed gratification er? Statistisk sett er mennesker i vårt norske moderne samfunn svært dårlige til å utøve det som heter delayed gratification. Grunnen til det er en nedgang om slik informasjon som er lett tilgjengelig, informasjonen og generelt prat om dette i daglig talen har blitt mindre pga bortgangen av religion og økningen i karrière mennesker. Så om du pusher dine personlige grenser på dette temaet, så er det vanlig at man møter ting som du sier: angst, frykt, og lignende. Problemet ditt som jeg ser det er at du har ikke mye erfaring til å utøve "delayed gratification" i et forhold. Min beste anbefaling jeg kan gi deg er at, prøv å forestill deg hvordan du kan være sammen med denne personen i si 20år. Hva må til? Hva kreves det av han? Hva kreves det av deg? Spør han om hva han forestiller seg om 20år. Spør foreldre eller besteforeldre som har hatt lange forhold, spør de hvordan det startet om de var redde, spør de hvordan det fungerte. Hør om de positive sidene ved å ha langvarige forhold. Når det kommer til hjernen din...... (Nå husker jeg ikke i farten hvilken del av hjernen din som styrer "delayed gratification") Men det viktigste du må vite om den, er at den basically automatisk skrur på angst og andre følelses sluser når det ikke finnes noen plan. Det burde også være en plan som gjensidig er gjenspeilet i din partner siden den delen av hjernen sitter nært koblet til den delen av hjernen som styrer sosialkompetansen din. For å oppsumere megselv: Lag en plan, skaff deg erfaring, les på delayed gratification og søk etter å lære deg eller bli bedre i disse tingene. Vær modig, vær tøff, prøv å gjøre ditt beste! Det må ikke være perfekt fra dag en! Endret 17. juni 2018 av Den tredje
Gjest Den tredje Skrevet 17. juni 2018 #4 Skrevet 17. juni 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Slå opp ? Anonymkode: 19a96...03a Eksempel på mangel av delayed gratification.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2018 #5 Skrevet 17. juni 2018 15 minutter siden, Den tredje skrev: Vet du hva et ekteskap er? Vet du hva delayed gratification er? Statistisk sett er mennesker i vårt norske moderne samfunn svært dårlige til å utøve det som heter delayed gratification. Grunnen til det er en nedgang om slik informasjon som er lett tilgjengelig, informasjonen og generelt prat om dette i daglig talen har blitt mindre pga bortgangen av religion og økningen i karrière mennesker. Så om du pusher dine personlige grenser på dette temaet, så er det vanlig at man møter ting som du sier: angst, frykt, og lignende. Problemet ditt som jeg ser det er at du har ikke mye erfaring til å utøve "delayed gratification" i et forhold. Min beste anbefaling jeg kan gi deg er at, prøv å forestill deg hvordan du kan være sammen med denne personen i si 20år. Hva må til? Hva kreves det av han? Hva kreves det av deg? Spør han om hva han forestiller seg om 20år. Spør foreldre eller besteforeldre som har hatt lange forhold, spør de hvordan det startet om de var redde, spør de hvordan det fungerte. Hør om de positive sidene ved å ha langvarige forhold. Når det kommer til hjernen din...... (Nå husker jeg ikke i farten hvilken del av hjernen din som styrer "delayed gratification") Men det viktigste du må vite om den, er at den basically automatisk skrur på angst og andre følelses sluser når det ikke finnes noen plan. Det burde også være en plan som gjensidig er gjenspeilet i din partner siden den delen av hjernen sitter nært koblet til den delen av hjernen som styrer sosialkompetansen din. For å oppsumere megselv: Lag en plan, skaff deg erfaring, les på delayed gratification og søk etter å lære deg eller bli bedre i disse tingene. Vær modig, vær tøff, prøv å gjøre ditt beste! Det må ikke være perfekt fra dag en! Lykke til! For et rotete innlegg.. Har du oversatt dette fra engelsk? Til TS: Det er normalt å være redd for å miste når man har følelser involvert. Det er normalt å være litt sjalu og være redd for at han møter andre. Det er normalt å frykte å bli såret igjen. Men: Hvis du ikke risikerer nettopp å bli såret igjen, så går du jo glipp av forelskelsen og kjærligheten! Så hold de vonde tankene for deg selv, de vil slippe taket etterhvert. Vis masse kjærlighet til din partner. Husk at man ofte får igjen det man gir. Lykke til videre! Anonymkode: 88d78...2dd 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2018 #6 Skrevet 17. juni 2018 16 minutter siden, Den tredje said: Eksempel på mangel av delayed gratification. Wow, tusen takk for svar !!! Anonymkode: 19a96...03a
Gjest andysowhat Skrevet 17. juni 2018 #7 Skrevet 17. juni 2018 (endret) 31 minutter siden, Den tredje said: Vet du hva et ekteskap er? Vet du hva delayed gratification er? Statistisk sett er mennesker i vårt norske moderne samfunn svært dårlige til å utøve det som heter delayed gratification. Grunnen til det er en nedgang om slik informasjon som er lett tilgjengelig, informasjonen og generelt prat om dette i daglig talen har blitt mindre pga bortgangen av religion og økningen i karrière mennesker. Så om du pusher dine personlige grenser på dette temaet, så er det vanlig at man møter ting som du sier: angst, frykt, og lignende. Problemet ditt som jeg ser det er at du har ikke mye erfaring til å utøve "delayed gratification" i et forhold. Min beste anbefaling jeg kan gi deg er at, prøv å forestill deg hvordan du kan være sammen med denne personen i si 20år. Hva må til? Hva kreves det av han? Hva kreves det av deg? Spør han om hva han forestiller seg om 20år. Spør foreldre eller besteforeldre som har hatt lange forhold, spør de hvordan det startet om de var redde, spør de hvordan det fungerte. Hør om de positive sidene ved å ha langvarige forhold. Når det kommer til hjernen din...... (Nå husker jeg ikke i farten hvilken del av hjernen din som styrer "delayed gratification") Men det viktigste du må vite om den, er at den basically automatisk skrur på angst og andre følelses sluser når det ikke finnes noen plan. Det burde også være en plan som gjensidig er gjenspeilet i din partner siden den delen av hjernen sitter nært koblet til den delen av hjernen som styrer sosialkompetansen din. For å oppsumere megselv: Lag en plan, skaff deg erfaring, les på delayed gratification og søk etter å lære deg eller bli bedre i disse tingene. Vær modig, vær tøff, prøv å gjøre ditt beste! Det må ikke være perfekt fra dag en! Johannes skriver: For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten (1. Joh 4:18 ). Hmm... Det bibelen skriver for å si det svært kort og dumt: Om du finner en person som er glad i sine egne idealer, personlighet, er selvbekvemt og søker etter å gjøre disse bedre osv, og du selv er glad i dine egne idaler, personlighet, er selvbekvemt og søker etter å gjøre disse bedre osv. Så skal det gå an å bli kjent med hverandres personligheter og lære seg fullendt kjærlighet. (merk ordet lære.) Det å lære hvem den andre er kreves tid. Spørsmålene til "den tredje" er et godt utgangspunkt. Lykke til! Endret 17. juni 2018 av andysowhat
Marina234 Skrevet 17. juni 2018 #8 Skrevet 17. juni 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Kjæresten min og jeg ble enige for noen dager siden å offentliggjøre forholdet, vi har datet i et år og vært mye som har skjedd iløpet av året (ulike livssituasjoner) men det har gjort oss mer forelsket i hverandre og trodde på et punkt at vi ikke skulle kunne være sammen, tok en pause i noen mnd og nå vil han ikke go slipp på meg og virker redd for å miste meg «igjen» .. la ut et bilde av oss sammen på sosiale medier og føles rart at vi nå virkelig er sammen og jeg fikk en skikkelig angstanfall igår, nå hva hvis han sårer meg eller plutselig ombestemmer seg og jeg sitter igjen alene og ser dum ut ? har et barn også som ikke er hans men han har knyttet seg veldig og jeg er virkelig livredd for å bli såret og får ikke puste av tanken på det.. er så oppover ørene forelsket i denne mannen jeg tror blir en flott framtidig ektemann og far til neste barn men jeg er livredd jeg tar feil. Vi haster ikke og har brukt god tid alt men likevel hvorfor så redd ?? Anonymkode: 19a96...03a Har det på samme måte i mitt forhold, altså : jeg er livredd for å miste han. Jeg drømmer om å leve resten av livet med han, men er redd for å bare bli såret. Det er nok tidligere erfaringer som ligger i meg. Men jeg forsøker å tro at dette ikke er som de forrige forholdene, og at dette er ekte kjærlighet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå