Jeg takler det bare ikke...

[Gjest Anonymous]

Samboeren min har fått en kvinnelig lærling å jobbe med. Jeg har en far som var utro, og det har satt dype spor i meg. Jeg er på nippet til å gjøre det slutt med ham fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle sjalusien min. Han er lite villig til å sette seg ned å prate om det, noe som for meg ville gjort situasjonen uendelig mye bedre, ja, verd å leve med i alle fall. Men han prøver ikke å sette seg inn i situasjonen min i det hele tatt.

Noe av sjalusien min kommer også av at jeg har erfart hvordan opptatte menn har flørtet og villet noe mer...

Jeg vet at noen av dere sikkert kommer til å gå til frontalangreo på meg nå, pga urimelig sjalusi, men det stikker nok litt dypere enn det.

Neon som har erfaring som kan være til hjelp?

Det skal være sagt at samboeren min er en ekstremt pen og kjekk mann, så ettertraktet er han...

Hilsen fortvilet sjel.

[Gjest Catwoman]

Kanskje du trenger profesjonell hjelpe for å takle sjalusien din?

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig er det lov å være sjalu.

Men at noe skjer er vel lite trolig, men dette tror jeg

du vet selv også, til tross for følelsene du sitter med.

En mann kan fint ha en kvinnelig lærling uten at det må

skje noe seksuelt eller følelsesmessig mellom dem.

Hva med å be om hjelp? Profesjonelt?

Ettersom det kommer av ha du har opplevd før,

så kan profesjonell hjelp virke veldig bra.

Ønsker deg uansett lykke til, for sjalusi er en veldig

vond følelse og sitte med, både for deg og han.

[Gjest Anonymous]

Har tenkt på det.. Men da hadde det hjulpet om han var litt støttende og åpen. Uten at han deler noe med meg går det ikke. Men takk for råd...

[Gjest Anonymous]

Takk Lacuna, for støttende ord!

[Cata]

Skjønner at du blir urolig siden du har hatt dårlige erfaringer før, men er nesten 100% sikker på at du ikke har noe å frykte fra din samboer.

Jobber selv i et mannsdominert miljø og har aldri opplevd annet enn spøkefull flørt med gutta jeg jobber sammen med. Selv ikke da jeg var singel var det aktuelt med mer enn noen fleipete kommentarer av og til. Så selv om man av og til kan få et annet inntrykk, så mener jeg faktisk at de fleste menn fint klarer å skille mellom det å ha kvinnelige kolleger (enten det nå er lærlinger eller andre) og det å "jakte på damer".

Men siden sjalusien din plager deg så mye så synes jeg forslagene du får om å søke hjelp for den høres fornuftige ut. For det er sikkert slitsomt å leve med.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke sovet i natt fordi jeg har tenkt så mye på dette her. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen. Det er grusomt å tenke på at de to tilbringer mer tid sammen i løpet av en dag enn han og jeg gjør. At de sitter i samme bil og er alene 8 timer om dagen er så å si uoverkommelig for meg, i hvert fall i forhold til det faktum at han ikke er den ivrigste til å ville tilbringe tid sammen med meg når han kommer hjem.

Huff, dette går ikke bra. Har ingen grunn til å vise ham mistillit, men er kvalm og føler meg rett og slett fysisk dårlig pga. dette.

[Gjest Forundelig]

Husk en ting: det er ikke alle som blir hypp på typen din selvom du er det. Og de fleste har grenser for hvor mye de vil flørte osv på jobb. Jeg skjønner godt at du er litt urolig - det er ikke det- Selv har jeg slitt veldig med sjalusi. men det har bedret seg betraktelig, min hjelP: jeg har sagt til meg selv 100 ganger om dagen at det er ikke alle som syns typen min er sååå kjekk som jeg gjør, det er ikke alle som prøver seg, og jeg er faen meg så pen og snerten at HAN bør være litt bekymret..også har jeg sagt til meg selv i speilet at jeg er feiende flott og han er sååå heldig som har meg.. Løft selvtilliten din, tren litt, se at andre ser på deg og ikke bekymre deg for mye.. høres kanskje enkelt ut. Men begynn i det små og prøv det.. det hjelper litt dag etter dag...

[Gjest Forundelig]

Husk en ting: det er ikke alle som blir hypp på typen din selvom du er det. Og de fleste har grenser for hvor mye de vil flørte osv på jobb. Jeg skjønner godt at du er litt urolig - det er ikke det- Selv har jeg slitt veldig med sjalusi. men det har bedret seg betraktelig, min hjelP: jeg har sagt til meg selv 100 ganger om dagen at det er ikke alle som syns typen min er sååå kjekk som jeg gjør, det er ikke alle som prøver seg, og jeg er faen meg så pen og snerten at HAN bør være litt bekymret..også har jeg sagt til meg selv i speilet at jeg er feiende flott og han er sååå heldig som har meg.. Løft selvtilliten din, tren litt, se at andre ser på deg og ikke bekymre deg for mye.. høres kanskje enkelt ut. Men begynn i det små og prøv det.. det hjelper litt dag etter dag...

[Gjest Anonymous]

Beklager å måtte påstå det, men typen min er av det sjeldne kjekke, pene slaget. Han er ettertraktet, ikke bare hos meg. Og jeg vet at andre gutter er etter meg, at han har grunn til å "skjelve i buksene" pga det, men jeg er åpen og forteller ham ALT som skjer, hvem som har flørtet med meg, hvem jeg snakker med osv, og det gjør aldri han.

Det er det som gjør meg så usikker, at jeg ikke vet om han svarer meg ærlig når jeg f.eks. spør ham om han synes hun er søt... Herlighet, vurderer seriøst å gjøre det slutt med gutten jeg elsker pga sjalusien min, fordi jeg ikke orker de vonde følelsene... Det er vondt å ha det slik, og jeg vil ikke vise han hvor dypt det stikker, for det gjør bare ting verre...

[LilleBille]

Selv om de jobber sammen og er mye sammen er det jo ikke ensbetydende med at samboeren din vil finne på noe tull.

Har selv jobbet tett og reist sammen med mannlige kolleger i mange år - bodde borte på hotell sammen flere dager hver uke uten at det var noen grunn til å bekymre seg for våre respektive partnere.

- og vi kunne sikkert høres både flørtende ut eller som et gammelt ektepar - for andre - men det kom bare av at vi etterhvert kjente hverandre kjempegodt.

Og det er fullt mulig å ha et godt samarbeidsforhold til en av det motsatte kjønn - uten at det behøver å være noe annet.

Men uansett sjalusi er vondt - selv om den er ubegrunnet - og det kan være veldig lurt å få noen å snakke med om dette - så du kan mestre dine egne følelser bedre.

[Suzy]

Sjalusi er definitivt vondt - både for den som føler sjalusien og for den som blir utsatt for mistanke hele tiden.. men skal du få bukt med sjalusien din så tror jeg du må se på den virkelige årsaken til at du er sjalu og utilpass.

Utfra de innleggene du alt har skrevet her så virker det for meg at hoveproblemet ditt egentlig er at du og mannen din ikke har kvalitetstid sammen og at du føler deg forsømt av ham - ikke at det er en kvinnelig lærling på jobben.

Klarer dere å snakke om at du har behov for mer oppmerksomhet når dere to er sammen og kanskje flere gode samtaler?

[Gjest Anonymous]

Høres ut som du har et skikkelig stort problem og nesten umulig å gjøre noe med uten hjelp fra profesjonelle eller typen din.

Er det mulig for deg å få treffe denne lærlingen? Mulig at trusselen blir mindre når du får se hun og han sammen.

Dessverre tror jeg det ofte er slik at hvis du leter etter tegn på utroskap, så ser du de "overalt".

[Gjest Anonymous]

Jeg er i grunnen forundret over at jeg har fått så mange gode svar... Jeg trenger nok hjelp ja, og du som skrev om kvalitetstid har nok litt rett. Problemet er at han sier at han elsker meg, og det vet jeg at han gjør,men han har resignert litt synes jeg. Jeg føler ikke at han setter så stor pris på meg lenger, at jeg ikke har den rollen overfor ham som jeg ønsker å ha.

Jeg ser også på meg selv på denne måten: at hvis jeg ikke er alt, så er jeg ingenting, og jeg er ikke alt.

Jeg er redd for hvordan andre ser på meg og prøver å være "perfekt" hele tiden: lykkelig, en god mor, en fantastisk kjæreste og husmor, veltrent,flink på skolen osv ... Tror i grunnen det er mine egne krav jeg ikke klarer å leve opp til, og da raser bildet av meg selv sammen, og så føler jeg at jeg ikke klarer noenting...

Og da tenker jeg at jeg ikke er god nok for ham, og at han kommer til å få følelser for andre...

[Gjest Anonymous]

Desseverre bunner ofte sjalusi i sin egen selvtillit og selvbilde. Og du må jobbe med deg selv og dette. Sett deg ned med han og si hva du føler og tenker. Det er jo eneste måten å løse dette på. DU og HAN løser dette om dere begge er villig til å ofre og jobbe litt for forholdet... så hjem og si fra!! Si hvorfor du føler det sånn, hva som gjør det, hva han kan gjøre for å få deg tryggere osv... sett ned en liten liste på forhånd - så slipper det å gå i stå for deg.. LYKKE TIL!

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner at man kan bli sjalu, men det er snat som andre sier her: det har mye med din egen selvfølelse å gjøre. Det er ikke "normalt" å være sjalu pga en kvinnelig kollega, eller å mistenke kjæresten for å ville ha noen andre. Det er heller ikke bra å kreve av kjæresten at han skal forstå at du er sjalu - han opplever det sikkert som sårende at du ikke stoler på han. Jeg vet også om ekstremt kjekke gutter; noen av dem er flørtete og ikke til å stole på, andre er hundre prosent trofaste - akkurat som andre gutter. Om lærlingen blir betatt av han betyr jo ikke det verken at hun kommer til å fortelle han det, eller at han skal benytte seg av det.

Jeg skjønner at du skulle ønske dere kunne prate om dette, men som nevnt; han opplever det sikkert som at du ikke stoler på han, og at du er sint for noe som ikke er der. Du bør selv ta initiativ til å få hjelp, og hvis du da fortsatt ikke kan snakke med eller få støtte av kjæresten bør du kanskje vurdere om forholdet er liv laga.

[Gjest ¤Humlen¤]

Min mann har nettopp også fått en kvinnelig kollega :o

det skal sies at de er få på jobb, 5 stk -og jobber näre hverandre. Klart man blir litt sjalu.

Forstår deg, i tillegg til mye....

[Gjest gjest 0]

Mitt beste råd er å søke hjelp og snakke med kjæresten din om det!

Han trenger å vite hvor stort problem det er for deg. Du må fortelle han hvor viktig hans støtte og kjærlighet er for at du skal kunne gi slipp på sjalusien. Hvis han elsker deg synes han det bare er fint at du får hjelp og støtter deg når du trenger det.

Pam

[Gjest Lizzi]

Dersom det er vanskelig å få han i tale så er familievernkontoret ett godt sted å begynne. Der får dere hjelp til å forstå hverandre og til å kommunisere bedre.

[Gjest bare meg]

Selv om typen din er aldri så kjekk som du sier, må dedt jo være en viss kjemi der for at hun skal bli interresert??! Jeg klarer iallefall ikke å være interresert i en smellpen fyr hvis kjemien ikke stemmer..

Kanskje de to er helt forskjellige? Kan jo hende hun også har type eller er gift for den sags skyld..