Stiller du opp for venner på ting du selv ikke har interesse av?

[AnonymBruker]

F eks blir med ut på byen eller møter opp som publikum om de deltar på noe (f eks at de driver med en idrett, har konsert eller liknende)? Lurer fordi mine nærmeste venninner f eks ikke liker å dra ut, men en gang i året eller så synes jeg det hadde vært hyggelig om de ble med for min skyld. Jeg møter f eks opp innimellom når den ene venninnen min spiller håndball, selv om det er bedriftsidrett på lavt nivå. Jeg har også sett barna deres på ulike arrangementer. For meg er det en selvfølge å støtte opp, men når jeg spør om de vil være med ut på byen (snakker da ikke om å drikke meg full, men gå på en lokal pub, ta noen øl og skravle og kanskje hilse på flere felles kjente), er det alltid nei. De vet at alternativet da er å bli hjemme for min del også, for dette er som sagt de nærmeste og antagelig de eneste jeg kunne gått ut med. Synes dette er litt leit, da dette for meg er et alternativ til at vi alltid møtes hjemme hos hverandre, for variasjonens skyld. Og det handler ikke om økonomi, det er jeg som sitter trangest i det.

Anonymkode: 177ff...2ef

[AnonymBruker]

Hva slags livssituasjon er vennene dine i? Hvis det ikke handler om økonomi så tipper jeg at tid kan være et tema, spesielt når du nevner at de har barn. 

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg har blitt litt gnien med hva jeg bruker tiden min på. I en travel hverdag med hus, mann, barn og jobb som krever sitt, så er det ikke så ofte at jeg finner på noe med venner. Enkelte perioder er mer hektiske enn andre, men ofte er det overskuddet like mye som tiden. Jeg prøver å stille opp for venner når de ønsker å ta meg med på noe og ser jo på invitasjoner som noe positivt i seg selv, men mener samtidig at gjensidig lyst er en forutsetning for at det skal bli hyggelig, både for meg og min venn. 

Kort sagt så koker det ned til at det ikke er hyggelig for verken meg eller mine venner om jeg "tvinger" meg selv med på aktiviteter jeg ikke liker. Nå har det seg slik at jeg synes pub-turer er hyggelig, men dersom du var min venn og stadig prøvde å få meg med på sportsarrangementer eller konserter (som jeg synes er kjempekjedelig) så ville jeg nok takket nei med relativt god samvittighet. Er det snakk om helt spesielle anledninger som åpenbart betyr mye for en venn så kunne jeg vurdert det, men i det store og hele så ser jeg ikke poenget i at jeg skal sitte og late som om jeg koser meg hvis jeg egentlig ikke gjør det. 

Jeg tenker også at voksne mennesker bør ta ansvar for å bli kjent med mennesker som liker de samme aktivitetene dersom noe er viktig for en og man ikke kjenner andre som er interessert. Nå høres jeg jo sikkert kjip ut, men det er jo ikke mitt ansvar å ta vare på mine venninners interesser dersom de brenner for noe jeg ikke liker. 

Anonymkode: 671cc...dd6

[AnonymBruker]

Ikke no lenger nei! Ferdig med å stille opp for folk som ikke stiller opp tilbake. I am healing myself! Eneste problemet er at jeg blir totalt alene. Ikke så gøy lenger når jeg setter megselv like høyt som dem  så de møter segselv i døren tydeligvis. 

Men gleder meg til jeg har komt meg gjennom kneiken, funnet roen og bruke mer tid på folk jeg finner interessante.

Anonymkode: 467ab...a81

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjør det. 

Jeg drar på masse greier jeg egentlig ikke er sååå interessert i, men samboeren eller vennene mine er det. Ser på det som kvalitetstid sammen, og jeg angrer veldig sjelden på det! Alltid godt med nye impulser. Også vet jeg jo at vennene synes det er stas når man stiller opp, og det er jo en fin bonus.

Nå har ikke jeg barn da, så det kan jo hende dette endrer seg litt hvis jeg får det...

Får ikke alltid kjempemye «tilbake», men så er det jo heldigvis ingen byttehandel heller. Jeg forventer egentlig ikke at de skal stille på «mine ting», men synes det er stas hvis de gjør det. 

Anonymkode: ac86f...984

[Jadzia]

Det kommer helt an på når det er, hvor det er osv. Har små barn, så blir jo en del bundet fast sånn sett. Men jeg prøver å støtte og være til stede der det skjer ting de er med på. Enten det er musikk, teater, messer eller lignende.

[AnonymBruker]

Jeg synes vel nære og gode venner skal være relativt rause med hverandre når det kommer til å gjøre litt for andre. Jeg kan liksom ikke helt se problemet med en sjelden gang møtes ute et sted og skravle over en øl når vi likevel skal møtes, bare for variasjonens skyld.

Jeg er den eneste med tre barn,  de andre har færre, og det er definitivt jeg som har trangeste økonomi. De er absolutt gode venner på andre områder, er bare et lite hjertesukk fra min side at jeg skulle ønske noen ville bli med på noe jeg liker. Det er liksom disse folka jeg ønsker å bruke min ledige tid på. 🙂

Anonymkode: 177ff...2ef

[AnonymBruker]

Jeg kan gjøre det, men dessverre så er det ofte enveiskjørt. Så jeg er blitt veldig selektiv med hvem jeg stiller opp ekstra for.

Det kommer selvsagt an på hva det er og grunner for hvorfor, men hvis det hele tiden er slik at en stiller opp for andre og ikke får noe tilbake så synes ikke jeg at det er verdt det.

Anonymkode: f5c10...857

[Gjest hind]

Vennene dine er kjipe som aldri gidder å bli med deg på ting du liker. Du trenger nok noen nye som liker å gå ut.

[AnonymBruker]

Det avhenger av situasjonen, men uansett er det viktigste for meg er personen(e) jeg tilbringer dagen/kvelden med fremfor akkurat hva vi gjør. 

Men jeg ville ikke ha blitt med på strippeklubb eller noe slikt, men nå har jeg jo heller ikke venner som interesserer seg for slikt. 

Anonymkode: a9a4b...ee4

[AnonymBruker]

Nei det gidder jeg ikke. Ikke med mindre det er noe helt ekstraordinært som en f.eks en utstilling eller en konkurranse, eller en konsert vedkommende har kjempe lyst til å gå på men jeg er den eneste hun kan ta med selvom jeg ikke liker bandet etc. Jeg gidder ikke bruke fritiden min andres hobbyer/interreser/fritidssysler som ikke gir meg noenting. 

Jeg takker f.eks som oftest nei til å gå tur, gå på shopping eller grille sammen med vennene mine og deres barn... jeg holder meg unna familieaktivitetebe til andre familier. 

Men jeg hadde nok blitt med en venninne på noe jeg egentlig ikke var så gira på dersom ingen andre ville/kunne bli med henne... en gang i blant. Gidder ikke å stille opp på alle andre sine opplegg og aktiviteter flere ganger i uken. I mitt tilfelle har alle venninnene mine barn, utenom meg... så alt blir sentrert rundt barna og det orker jeg ikke. Det er en grunn til at jeg ikke vil ha egne barn, de sliter meg fullstendig ut 😅 de får heller ringe når barna har lagt seg så kommer jeg innom med en flaske vin og sushi til mor, så ser vi gullrekka sammen mens jeg bretter klærne deres. 

Anonymkode: 5d6fa...f61

[AnonymBruker]

TS, jeg kjenner meg litt igjen i ditt tilfelle. Har en venninne som jeg prater godt sammen med, og vi kan ha glede av utstillinger og konserter, men hun er ikke interessert i å gå ut. Jeg synes det er sært, fordi vi gjør jo det samme som ellers ute, prater sammen, hører musikk, men det er mer liv og muligheter til å snakke med andre ute da. Vet ikke hva hun egentlig finner så lite interessant med det, men hennes innstilling gjør bare at jeg blir litt oppgitt av henne, og ønsker mindre kontakt enn ellers. Denne uka har jeg en liten "pause" fra henne, og synes det er godt.

Anonymkode: b58a0...aa6