Jeg slites ihjel!

[Gjest Anonymous]

Jeg har en samboer som jeg elsker over alt annet på jord. Han betyr hele verden for meg. Plutselig oppdaget jeg ved en tilfeldighet at han hadde hatt kontakt med sin eks og avtalt å møte henne. Han møtte henne ikke, men altså hadde de avtalt treff. De har hatt kontakt på msn en stund og jeg så loggen fra de hadde snakket sammen. Der sto det en del ting som ejg reagerte på, blant annet var det åpenlys flørting og at de planla å møtes. Da jeg kofronterte han med dette så la han kortene på bordet, men bedyret at han ikke hadde tenkt å møte henne og at han ikke mente noe med det han hadde skrevet. Han sa han var helt ferdig med henne. Han slettet umiddelbart henne fra sin msn kontaktliste og telefonnummeret fra sin mobil. Likevel føler jeg meg ikke trygg. Han har gått bak ryggen på meg og jeg føler meg som en dust som ikke hadde skjønt noe. Det var tilfeldig at jeg oppdaget loggen og hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg ikke visst noe om hva som har foregått.

Vi har tidligere snakket om våre grenser for hva vi betegner som utroskap, og dette er noe av det jeg legger i "psykisk utroskap". Jeg orker ikke gå for mye inn på hva som sto, men la oss si det sånn at det var nok til at enhver ville reagert.

Jeg var på vei til å kaste ham ut da jeg oppdaget dette, men valgte å gi ham en siste sjanse. Men det er vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har det så forferdelig vondt da jeg aldri hadde trodd han kunne gjøre noe slikt mot meg. Jeg tør ikke stole på ham nå, selv om han var oppriktig lei seg for det som hadde skjedd og han tydelig angret. Jeg slites ihjel føles det som. Jeg elsker denne mannen over alt på jord og kan ikke se for meg livet uten ham. Samtidig tenker jeg at jeg vil ikke kaste bort mine beste år på en som holder meg for narr slik og ikke er til å stole på. Men som sagt, jeg elsker denne mannen altfor høyt til å takle at jeg kaster ham ut.

Kan også nevne at han er 4år eldre enn meg og eksen hans er 9år yngre enn ham. Både han og jeg er i 20årene.

Er det noen som har opplevd noe ligende og kommet seg gjennom det? Eller noen som har noen gode råd å komme med slik at jeg kan klare å gå en dag uten å ha vondt i magen? (Jeg oppdaget dette forrige uke, og har hatt vondt i magen nå og da helt siden da fordi jeg tenker mye på det.)

[Gjest Anonymous]

For meg hadde dette vært et tillitsbrudd. Jeg ville aldri kunne stolt fullt og helt på ham igjen.

[Gjest Anonymous]

Jeg ville også sett på dette som et tillitsbrudd. Kjæresten min kunne godt hatt kontakt med ekser, men da ville jeg ønsket at han var åpen om det; ikke nødvendigvis vise meg logger/meldinger o.l, men i hvert fall si AT de hadde kontakt. Så kunne jeg selv vurdert om jeg syntes det ble for mye/nært/vanskelig, eller om det var helt greit.

[mjau]

Huff, dette var ikke bra. Men du må gi det mere tid, og da se hva som skjer mellom dere. Kansje han nå har skjønt at det ikke var rett av ham å gjøre det han gjorde. Denne eksen må jo være veldig ung hvis dere begge er i 20-åene og hun er 9 år yngre!!

[smidja]

Uff og uff, høres ikke bra ut.

Men om du nå har valgt å stole på han igjen og forsøke videre, så ønsker jeg deg lykke til. Det er bare en ting som kan gjøre magen din bedre, og det er å ta tiden til hjelp.

:trøste:

[Gjest Anonymous]

Tillitsbrudd ja...men jeg hadde ikke kastet han ut. Tydeligvis elsker du han svært høyt, og kaster du han ut går han nok rett til henne (litt må det jo har vært igjen mellom dem siden de har flørtet litt). Da er det bedre du gir han en sjanse til, sjansen for at han holder seg unna henne er jo selvfølgelig størst når han er sammen med deg. Så får du ta tiden til hjelp og se om du kan få bygge opp igjen tilliten til han. La han få vite at du ikke tolererer noe lignende igjen, og hold øynene åpne så du ikke blir lurt. Men samtidig, la ikke mistanker og sjalusi ødelegge forholdet deres heller. Siden han ber om "nåde", er det jo sikkert deg han elsker. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår at dette kan være trist, vondt og føles som et tillitsbrudd. Men helt ærlig...skal det så lite til for folk nå for tiden at sånt gjør at man skal kaste ut sambo/mannen?

Er det rart folk skiller seg sier jeg bare.

Hvorfor klarer du ikke å tenke at det er deg han elsker, og at han har sittet og antageligvis bare tullet litt rundt med en gammel flamme. Hvorfor legge så mye mer i det?

Han innrømte det med en gang, han er lei seg. Hadde han gitt F i deg hadde han ikke gitt deg en unnskyldning en gang!

Alle kan gjøre feil, det er menneskelig!

[Gjest Anonymous]

Du skulle heller latt ham få snakke med henne. Da hadde du visst at det skjedde. Nå snakker de heller når du ikke er der. Han husker selvfølgelig både tlfnr. og msn hennes. De har jo vært sammen, så slikt har man i hodet.

[Gjest Hovedinnlegger]

Denne eksen må jo være veldig ung hvis dere begge er i 20-åene og hun er 9 år yngre!!

Hun er 19, typen min er 28.

Kjæresten min kunne godt hatt kontakt med ekser, men da ville jeg ønsket at han var åpen om det; ikke nødvendigvis vise meg logger/meldinger o.l, men i hvert fall si AT de hadde kontakt. Så kunne jeg selv vurdert om jeg syntes det ble for mye/nært/vanskelig, eller om det var helt greit.

Nettopp, dette mener jeg også, men nå blir det jo automatisk for mye, for nært og for vanskelig etter dette skjedde.

Tror du at du noensinnne klarer å stole på ham igjen?  

Ellers så sies det jo at tiden leger alle sår.  

Jeg vet at hadde det vært meg, så hadde jeg kikket i loggene ved senere anledning, og sett om han virkelig hadde kuttet henne ut, og ikke bare hentet opp navnet fra msn igjen. (Det er lett å gjøre, bare noen få museklikk.)

Jeg vil gjerne. Men det vil ta tid. Ja, det sies at tiden leger alle sår, men... Vel, de blir iallfall mindre med tiden. Det er noe som heter forgiven but not forgotten også..

Jeg eier denne pcen. Så han skjønner vel såpass at nå som han har allerede gjort noe sånt og det ble oppdaget ved en tilfeldighet, så er det rimelig stor sjanse for at jeg kommer til å følge med hva han bedriver på pcen. Det går jeg utfra at han fatter. For jeg klarer ikke la være å se i mappen for meldingslogger nå. Men nå har han ikke vært på msn etter dette skjedde, så han har ihvertfall skjønt at han bør ligge lavt en stund.

Tillitsbrudd ja...men jeg hadde ikke kastet han ut. Tydeligvis elsker du han svært høyt, og kaster du han ut går han nok rett til henne (litt må det jo har vært igjen mellom dem siden de har flørtet litt).

Jeg kaster ham ikke ut. Fordi, som du sier, jeg elsker han svært høyt. Jeg tror også at litt må det ha vært igjen mellom dem siden det som skjedde skjedde, men jeg har bestemt meg for ikke å analysere for mye. Da blir jeg bare depressiv. Jeg satser heller på OSS enn å tenke på eksen hans.

Men helt ærlig...skal det så lite til for folk nå for tiden at sånt gjør at man skal kaste ut sambo/mannen?

Jeg skrev allerede i første innlegget at jeg ikke kaster ham ut - fordi jeg ikke klarer. Fordi jeg elsker ham. Og ønsker å dele livet mitt med ham.

Du skulle heller latt ham få snakke med henne. Da hadde du visst at det skjedde. Nå snakker de heller når du ikke er der. Han husker selvfølgelig både tlfnr. og msn hennes. De har jo vært sammen, så slikt har man i hodet.

Jeg har aldri i utgangspunktet nektet dem å ha kontakt. Som jeg har sagt til ham før, jeg vil bare vite om det slik at det ikke blir holdt skjult. Det er det verste.

Det var han selv som slettet adressen hennes og tlf nr hennes, det var ikke jeg som ba ham om det. Så det var han selv som valgte å kutte kontakten med henne, han sa fordi han ikke ville at hun skulle få ødelegge mellom oss.

Tusen takk for råd og oppmuntrende ord alle sammen. Setter stor pris på at dere er her!

~Anonym bruker~

[tequilagirl]

Du skriver at han åpenbart flørtet med sin ex og at de hadde planer om å møtes. Jeg lurer på hvorfor han gjør det hvis han er fornøyd i sitt forhold med deg? Hvordan skal du kunne stole på at han ikke gjør dette igjen? Jeg hadde tenkt med godt om hvis jeg var deg. Takler du å bli såret flere ganger?

[Gjest Anonymous]

Du sier at det var han selv som slettet nr hennes. Ja, det er jo ikke noe problem når han har det i hodet. Det er skuespill overfor deg.

Og hvis de hadde avtale å møtes, så var det nok mer på gang enn det han gir inntrykk av overfor deg. Du skrev jo også selv over her at det som var skrevet gikk langt over grensa.

[Gjest Anonymous]

Ja, det er rart hvordan historien endres når han har fått forklart seg..

[Gjest Gjest 354]

Jeg opplevde dette. De gikk også på kafé sammen.

En annen gang gikk han på kino med en kvinnelig kollega, som prøvde å holde ham i hånden osv.

Siste sprellet hans var et tre måneders langt forhold til en annen kvinne.

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på hvorfor han gjør det hvis han er fornøyd i sitt forhold med deg? Hvordan skal du kunne stole på at han ikke gjør dette igjen? Jeg hadde tenkt med godt om hvis jeg var deg. Takler du å bli såret flere ganger?

Godt spørsmål.. Jeg vet ikke hvorfor han gjorde dette om han er fornøyd i sitt forhold til meg, men vi har pratet veldig om dette og jeg kan ikke annet enn å velge hvor jeg står og hva jeg ønsker. Vondt er det uansett, men jeg velger å la ham få en sjanse til. Vi har snakkekt mye sammen og det har kommet fram ting som trengs å jobbes med i forholdet, det gjelder både ham og meg. Så han var vel rett og slett ikke 100% fornøyd i forholdet. Men jeg elsker ham mer enn noe annet og ønsker å rette opp i det som er feil i forholdet, dette er noe han også er veldig villig til. Å jobbe. Jeg gir ikke slipp på et i utgangspunktet veldig bra forhold fordi noe slikt skjer en gang. Jeg vil prøve. Og blir jeg såret - ja, så får jeg bli såret. Uansett hva jeg velger nå så vil jeg aldrii vite hva som skjer i morgen og om jeg vil bli såret senere eller ikke.

Ja, det er rart hvordan historien endres når han har fått forklart seg..

Jeg kjenner kun hans side av saken, naturlig nok har jeg ikke snakket med eksen hans. Har du ikke noe mer konstruktivt å komme med?

Både samboeren min og jeg er voksne mennesker og lar ikke et forhold gå til spille for en slik ting. Det er vanskelig og det er forferdelig vondt, men som en over her skrev så er vi alle mennesker og kan gjøre feil. Jeg kjenner samboeren min og han har det ikke godt han heller nå, han angrer oppriktig og vi snakker mye om dette. Likevel vet han at det er jeg som er såret og lei meg og sliter med dette, men det er helt tydelig at han ikke har det godt med seg selv pga dette heller. (Og jeg synes IKKE synd på ham for det - og det vet han)

Ihvertfall, takk for oppmuntringer, gode råd og innspill. Det setter jeg pris på. Jeg kommer ikke til å skrive mer i denne tråden på en stund, men vil sikkert komme tilbake for å oppdatere på hvordan det går. Om vi kommer oss videre etter dette eller hva som vil skje mellom oss.

~Anonym bruker~