Gå til innhold

Arbeidstrivsel  

44 stemmer

  1. 1. Trives du i jobben din?

    • Grønt lys - Ja, trives svært godt og kan ikke tenke meg å bytte med det første.
      23
    • Gult lys - Trives sånn passe, det er bare en jobb, gir meg lite forutenom pengene.
      10
    • Rødt lys - Trives ikke godt, angrer på utdanning, og har kjedelige arbeidsoppgaver som gir meg lite. Ønsker ny jobb som noe helt annet, men det er vanskelig når man har tatt utdannelse. har studielån, huslån og trenger pengene.
      10
    • Jeg trives ikke godt men jeg setter pengene øverst og det er det eneste som driver meg så trivsel betyr ikke så mye.
      1


Anbefalte innlegg

Hei.

Svar på avstemmingen og skriv gjerne litt om hvordan du trives på jobben, hva som driver deg, er det penger eller er det mest trivsel og hva du tenker om framtiden.

Grønt, gult og rødt lys er en måte å måle trivsel. 

Grønt lys - da er ting supert, du får mye igjen personlig for den jobben du gjør, og du trives godt. Du får et energioverskudd av å gå på jobben.

Gult lys - det er vell der de fleste er etter et par år, og man sier da ofte at det er bare en jobb, og det er helt greit. Jobben går opp og ned og du påvirkes ikke så mye av jobben ellers i hverdagen.

Rødt lys - jobben gir deg ingenting, den tapper deg psykisk og fysisk for krefter, og trekker hverdagen din ned.  Er den på rødt så har jeg hørt at man bør tenke seg godt om det er noe man bør fortsette med.

Jeg satt nettopp å så på en tråd om hvor mye folk tjener. Noen tjener godt, noen jobber ræva av seg i flere jobber, og noen er ufaglært.
Jeg kom da til å tenke på hvor godt disse folka faktisk trives i jobben sin, i den tråden måler man inntekt, men inntekt er ikke et mål på lykke, så hvor godt trives folk egentlig i jobben sin?

En hverdag i jobb vil jeg si er bedre enn å ikke ha jobb i de fleste tilfeller, og jeg tror nok at de fleste ønsker å ha en jobb. Men for de fleste er det mulig å få en jobb i Norge hvis man har helse og virkelig vil, så jeg tar utgangspunktet i at dette er en tråd for de som ønsker å ha en jobb og jobber.

Er 29 år, har jobbet i mange år, i ulike yrker, og har nå jobbet i 2 år som Ingeniør innenfor mitt fagfelt, og har endel ansvar, arbeider på kontor, men jeg syntes jobben er kjedelig, selv om det til tider er nye utfordringer, og jeg gjør en god jobb som jeg får gode tilbakemeldinger for, men det gir meg rett og slett ingen ting.
For meg er ikke lønna det viktigste så lenge den gjør at jeg kan betjene lån og holde familieøkonomien igang.
Jeg har 4 års utdannelse, familie, hus og kan ikke bare utdanne meg til drømmen som vil innebærer flytting av hele familien fram og tilbake, med turnusår og bytte av jobb og barnehage/skole for ektefelle og våre 2 barn.

Jeg tjener helt greit, men har en jobb jeg får lite og ingenting igjen for utenom pengene.
Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal havne på kontor, og det var jaggumeg det jeg gjorde, og det er nok der hovedproblemet ligger, jeg hater å være innestengt framfor en PC skjerm og dokumenter på jobben, det er så lite stimuli. Jeg har i løpet av de siste 2 årene vært ute på oppdrag et par ganger, det er FANTASTISK, jeg kjenner at jeg lever igjen, men når jeg kommer på kontoret igjen, så starter forråtnelsesprosessen igjen...

Når man tenker på at dette skal man gjøre i MANGE år, og at det er halve tia du er våken, dvs. halve livet ditt forutenom søvn, så er det ikke en særlig lystig tanke.

Endret av Leanfear
Lenke til kommentar
https://forum.kvinneguiden.no/topic/1198953-hvordan-trives-du-i-jobben-din/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Et sted mellom gult og rødt tipper jeg. Dessverre. Det er fortsatt noen oppgaver jeg ser på som nyttige og interessante, men i hovedsak er det repetitivt arbeid. Det er de samme problemstillingene om igjen, og om igjen, og om igjen i det uendelige. Gjerne mange ganger i løpet av en dag. Og ofte ovenfor folk man har demonstrert akkurat de samme problemstillingene for mange ganger før. Jobber også på kontor, og er svært sjelden utenfor kontorlokalene, og har det litt som deg: De få gangene det skjer, er det gjerne bedre og man føler at man "lever" litt mer igjen, og man føler mer nytte. Det hjelper heller ikke å ta opp utfordringer i arbeidsmiljø og oppgaver, for selv om leder X eller prosjektgruppe Y "skal finne en løsning" så skjer det ingenting, selv om de samme tingene har blitt tatt opp på medarbeidersamtaler og prosjektmøter flere ganger. Lovnader om "høy takhøyde" og "åpen dør politikk fra ledelsen" er nettopp det - kun lovnader uten substans. 

En annen utfordring er at arbeidsbyrden er veldig skjevdelt. Jeg og et par andre jobber skorta av oss og er de som må drive avdelingen fremover alene, og har mange helger, kvelder og mye overtid til avspasering, som man ikke får brukt opp, og det er svært vanskelig å få planlagt eller tatt ferie (på grunn av den samme ujevne arbeidsbyrden). Mens andre tar både 3,5 og 5 uker ferie hver sommer uten tanke på andre. Leder er en grei person for så vidt på det rent personlige planet, men opplever vedkommende som mindre dyktig når det gjelder driv i avdelingen, arbeidsfordeling og planlegging fremover. Spesielt dette med oppgavefordeling og det å kunne stille forventninger til de som tar på seg minst ansvar. For all del, jeg er sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg syntes nå det bør være slik at en leder bør kunne drive en avdeling med tanke på arbeidsfordeling og oppgavefordeling på en sterkere måte enn i dag. Det er jo nettopp derfor man er ansatt som leder og ikke vanlig arbeidstaker. 

Personlig er jeg nok mer eller mindre ganske lei. Jeg gjør så godt jeg kan på jobb og litt til, men merker det sliter på. Og siden jeg etterhvert straks er 40, så vil det heller ikke være enkelt å bytte bransje ved å ta ny utdannelse (vil da være over 40 med ny bachelor, og det er da vanskelig å få innpass i ny bransje som nyutdanndet. Det er i hvert fall det jeg frykter). Men ja- jeg er enig i at det ikke er en lystig tanke at jeg skal gjøre dette i ca 30 år til frem til pensjonsalder. Det er rett og slett skremmende, så jeg må finne på noe snart. Men det er heller ikke en så lystig tanke å gå inn i en evt. ufaglært jobb, med de usikre utsiktene det fører til med tanke på økonomi og jobbsikkerhet. 

Anonymkode: f27b7...eb4

AnonymBruker

Er utdannet innen helse og jobber med psykisk utviklingshemmede. Elsker jobben min. I tillegg til at jeg får brukt faglig kunnskap får jeg gi kjærlighet og omsorg. I tillegg får jeg mye kjærlighet og omsorg av brukerene. 

Dagene er like variable som menneskene jeg jobber med, utfordringer i kø, men akk så godt når det løsner og man får til.

 

Anonymkode: 977ba...185

AnonymBruker

Trives bra på jobben. Godt arbeidsmiljø, trygg jobb, bor i en liten by som er mitt hjemsted så visste det ikke ville være veldig stort spekter å velge i med min høyere  utdanning. Ønsker å bo her. 

Det siste halvannet året har vi også hatt en ny leder som jeg syns er en stoooor forbedring fra den forrige. Det har gitt meg en motivasjonsboost fordi jeg har fått mer faglig utfordring. 

Når jeg gir grønt lys for jobbsituasjon min, ser jeg det som en helhet i at jobben lar seg kombinere med å bo i hjemby /ha familie/slippe pendlevei. Det er ikke slik at alt er absolutt helt fantastisk spennende på jobb hele tida, og lønna er ikke overveldende, selv om jeg er ganske fornøyd. 

Anonymkode: 16458...a3e

AnonymBruker

Et sted mellom grønt og gult, så litt vanskelig å stemme.

Har bra jobb, tjener greit nok, utfordrende arbeidsoppgaver, har kjempebra kolleger og mye sosialt.

Var faktisk drømmejobben min da jeg var student, men når man først har fått den så er det jo bare en jobb som alle andre, og det går jo opp og ned som med det meste i livet. Har litt å utsette på fleksibilitet, arbeidsmengde, ledelse og delvis lønn siden jeg tror jeg er verdt mer enn de betaler. Jobben gir meg mye, men den har også sine begrensninger når det gjelder faglig utvikling. Jeg ser heller ikke de aller største mulighetene for å klatre innenfor bedriften. Så er ikke på vei ut, men har en liten føler ute etter noe som kan være enda bedre. Kommer ikke til å slutte med det første, men jobber sannsynligvis et annet sted om tre år.

Anonymkode: ffea1...6fc

  • Liker 3
AnonymBruker

Valgte gult. Veldig glad for jobb, og har flotte kolleger og gode arbeidsvilkår.

Men er ikke relevant for utdannelsen min og jeg føler hvem som helst kan gjøre samme jobben. Kjeder meg, og da mistrives jeg.

Men er som sagt veldig takknemlig som har en jobb, men ønsker meg til noe relevant/noe som utfordrer meg litt.

Anonymkode: dc52f...79b

Annonse

AnonymBruker

Liker jobben og kollegaene og vil gjerne bli der lenge, men nå skal det bli forandringer som ikke er gunstige...Jeg kommer til å prøve å se hvordan det går,men hvis jeg ikke liker det så kommer jeg til å si opp i løpet av året. Det er dumt fordi jeg liker arbeidsplassen.

Anonymkode: d0eaf...dcd

  • Liker 1

Jobber som vikar i en stilling som er lavere enn den jeg er utdannet til, og tjener under snittet. Derfor gult. Det betyr ikke at det er noe i veien med hverken jobben eller arbeidsplassen. Når jeg bare får gått gradene kommer jeg til å havne på grønt.

AnonymBruker

Gult. Det er en midlertidig jobb under studiene. Jeg ville aldri ha jobbet der hvis det ikke var relevant for utdannelsen min. Jeg kommer heller ikke til å jobbe i nærheten av det samme etter endt utdanning. 

Anonymkode: cd76c...0c4

Grønt, gleder meg til og gå på jobb hver eneste dag. Ansatte som eg daglig jobber med + kundene gjør dagen min bedre. 

 

Etter et tøft svangerskap og enda tøffere permisjon gleder eg meg mye til samboer skal ta sin kvote og jeg tilbake igjen på jobb.

Annonse

AnonymBruker

Likte meg godt før, men så oppdaget jeg hva alt egentlig handler om:  penger. Å tilfredstille det økonomiske systemet, moderne slaveri. Nå jobber jeg kun for å ha penger til å overleve. 100% stilling skal jeg aldri tilbake til.

Mennesker som mener folk er late som ikke vil jobbe er totalt hjernevasket av systemet. Beste mulighet i rike norge er borgerlønn, da kan man fint leve på 50% stilling. Vi kan dele en jobb i 2, utrolig praktisk.

Anonymkode: aefd1...90e

  • Liker 2
AnonymBruker

Jobber deltid som assistent på et sykehjem mens jeg holder på å utdanne meg. Trives utrolig godt, både med kolleger, pasienter og arbeidsoppgaver. Er en del av et utrolig godt arbeidsmiljø, hvor jeg føler meg verdsatt og inkludert selv om jeg «bare» er assistent. Har fått flere jobbtilbud, blant annet fra tidligere praksisplasser, men har takket nei hver gang da jeg trives så godt der jeg er. 

Anonymkode: 3e4e5...744

AnonymBruker

Rødt lys her dessverre. Jeg jobber tett på mennesker som har det vanskelig. Motivasjonen og mestringsfølelsen er nesten på bunn, noe som er tungt å stå i. Føler meg på mange måter fanget i jobben fordi jeg ikke kommer meg videre 

Anonymkode: 79300...f6f

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...