Det har blitt en vegg mellom oss..

[AnonymBruker]

Vi flørtet over nett, og jeg tør ikke å treffe de jeg liker  Jeg gjemmer meg heller inni min lille boble, koser meg med forelskelsen på samme tid som den er vondt, tenker mye negativt enkelt og greit fordi jeg er kvinnen....at det er typisk dersom jeg legger mer i det enn han egentlig mener osv, så tør jeg ikke. Jeg har svart han når han har tatt kontakt, men holdt tilbake.

Så fikk jeg øye på han da jeg var med noen venner. Han satt og snakket med kompiser. Jeg så på han når han ikke så i min retning, snudde meg bort når han kom bort til vår felles kjente. Så ikke i hans retning når vi gikk forbi dem.

Så traff jeg han da..jeg var med noen bekjente, han var med andre. Jeg stod inne på et rom og han kom inn, visste ikke om jeg skulle se på han eller ikke, men han så ikke min retning. Så gikk han ut igjen, men kom inn igjen fort, traff blikket mitt, smilte og kom bort og ga meg en klem, og gikk fort videre. 

Så var jeg inne på en fest og det var masse folk. Han kom inn (han  var edru og var sjafør på noen). Jeg prøvde og se han inn i øynene men han gikk rett forbi uten og sense meg. Så gikk han ut igjen.

Så stod han plutselig alene på avstand en annen gang, når jeg gikk ut av en bil. Jeg latet som jeg ikke så han. Han stod bare der alene..så etter hvert kom han bort, så ikke på meg selv om det hadde vært normalt og si "hei". Vi visste jo begge at vi var der, så til slutt møttes blikkene igjen og vi sa "hei, hvordan går det?"..så fortet han seg og gikk. 

Så går det en stund, og igjen befinner vi oss på samme sted, men han står i tlf. Jeg må dra igjen fra der etter hvert og da sitter han alene for seg selv og snakker i tlf. Blikkene våres møtes nesten, men jeg ignorerer og går min vei. Så setter jeg meg alene fordi eg får så masse angst. Etter hvert kommer han opp trappen men ser meg ikke. Han stiller seg ute og står der alene. Jeg blir nødt til og gå, men ser bare rett forbi han. Jeg følte meg jo egentlig veldig trist...for mest av alt ville jeg bare prate. Men hva skal jeg si liksom? Føler kanskje han ikke engang vil at jeg skal komme bort til han? 


 

Anonymkode: 2e525...4a1

[AnonymBruker]

Uten å overhodet ha noen gode råd å komme med vil jeg bare si "Au" i sympati, for dette er vondt og vanskelig, vet jeg.

Litt mer konstruktivt, dere må bare begge tørre å nærme dere hverande, og sånt er veldig vanskelig innimellom, og for enkelte med "baggasje", og kjenne på ting etterhvert, for din egen del, om DU føler deg godt behandlet, ikke la han f.eks ignorere deg når dere er sammen med andre, og slike ting...

Det kan være så enkelt at han også syns det er vanskelig å initiere kontakt, men om du får følelsen av at han er litt avvisende eller vil på en måte skjule at dere har kontakt, så er han ikke interessert på det nivået du trenger.

"Never make someone a priority, when all you are to them is an option"

Det utsagnet er noe jeg selv må minne meg på hele tiden, og bruke som en sjekk for å prøve å lodde om et forhold er bra for meg, eller ikke.

 

 

Anonymkode: f9086...f22

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uten å overhodet ha noen gode råd å komme med vil jeg bare si "Au" i sympati, for dette er vondt og vanskelig, vet jeg.

Litt mer konstruktivt, dere må bare begge tørre å nærme dere hverande, og sånt er veldig vanskelig innimellom, og for enkelte med "baggasje", og kjenne på ting etterhvert, for din egen del, om DU føler deg godt behandlet, ikke la han f.eks ignorere deg når dere er sammen med andre, og slike ting...

Det kan være så enkelt at han også syns det er vanskelig å initiere kontakt, men om du får følelsen av at han er litt avvisende eller vil på en måte skjule at dere har kontakt, så er han ikke interessert på det nivået du trenger.

"Never make someone a priority, when all you are to them is an option"

Det utsagnet er noe jeg selv må minne meg på hele tiden, og bruke som en sjekk for å prøve å lodde om et forhold er bra for meg, eller ikke.

 

 

Anonymkode: f9086...f22

Jeg har ikke latt han komme inn på meg når vi har vært med folk heller. Han ga meg en klem mens det var folk rundt. Så jeg føler at noe kræsjer. Han kan ha blitt usikker av min oppførsel, og omvendt. 

 

Anonymkode: 2e525...4a1

[Gjest lillemy36]

I stedenfor og gå og tro og tenke ditt og datt.... hvorfor ikke sende han en melding og forklare situasjonen ? Kanskje han har mistolket deg? 

Det er alltid bedre og snakke om ting MED den personen det gjelder, der får

man de beste og riktige svarene 😀😀

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Alina82 skrev:

I stedenfor og gå og tro og tenke ditt og datt.... hvorfor ikke sende han en melding og forklare situasjonen ? Kanskje han har mistolket deg? 

Det er alltid bedre og snakke om ting MED den personen det gjelder, der får

man de beste og riktige svarene 😀😀

Nei  jeg tør rett og slett ikke å ta kontakt.

Anonymkode: 2e525...4a1

[AnonymBruker]

Hadde noen oppført seg sånn som du gjør mot meg, hadde jeg tenkt du overså meg og ikke ønsket kontakt. Da hadde jeg nok bare oversett deg tilbake. Om du i det hele tatt skal redde dette, bør du sende ham en melding og forklare at du liker ham, men tør ikke å ta kontakt. Da er det opp til ham om han vil gjøre noe mer. Personlig hadde jeg nok tenkt du er så vinglete at jeg ikke hadde orket. (Beklager.)

Anonymkode: 78dc3...fdb

[Cordelia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei  jeg tør rett og slett ikke å ta kontakt.

Anonymkode: 2e525...4a1

Dere begge liker hverandre, så du kan fint ta kontakt. Men du bør først og fremst unnskylde ovenfor han at du har vært så avvisende. Sånt kan ta luven av enhver. Det er lettere sagt enn gjort, jeg vet. Men du har ingenting å tape. Og gjør du ingenting, skjer det ingenting. Alle vet at det er vordt å blir avvist og oversett.

[AnonymBruker]

1 time siden, Cordelia skrev:

Dere begge liker hverandre, så du kan fint ta kontakt. Men du bør først og fremst unnskylde ovenfor han at du har vært så avvisende. Sånt kan ta luven av enhver. Det er lettere sagt enn gjort, jeg vet. Men du har ingenting å tape. Og gjør du ingenting, skjer det ingenting. Alle vet at det er vordt å blir avvist og oversett.

Hvordan vet du at vi liker hverandre? Vi bor ikke i samme by, og jeg er der noen ganger bare pga jobb. Han holder til der. 

 

Anonymkode: 2e525...4a1

[Cordelia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at vi liker hverandre? Vi bor ikke i samme by, og jeg er der noen ganger bare pga jobb. Han holder til der. 

 

Anonymkode: 2e525...4a1

Slik du beskriver oppførselen deres, så gjør det jo det . 😉

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Cordelia skrev:

Slik du beskriver oppførselen deres, så gjør det jo det . 😉

Vi har ikke hatt kontakt på 3 mnd nå. Han har skrevet en bokstav med et hjerte til på sin story for 1 mnds tid siden. Som "A❤️". Men nå har han plutselig begynt og sende og like masse triste quotes. "Noen ganger er det ikke meningen at det blir oss""en dag forsvinner vi ut fra livene til hveranre"..sånne typer ting..hva betyr det???? 

Han bare gav meg et kick når han tok kontakt! Jeg føler virkelig at det var noe mer der, men det var i fjor og litt frem til i år. Ikke rart han ga opp, for det kan være mulig jeg lider av personlighetsforstyrrelser. Det skal jeg finne ut av. 

 

Anonymkode: 2e525...4a1

[Cordelia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ikke hatt kontakt på 3 mnd nå. Han har skrevet en bokstav med et hjerte til på sin story for 1 mnds tid siden. Som "A❤️". Men nå har han plutselig begynt og sende og like masse triste quotes. "Noen ganger er det ikke meningen at det blir oss""en dag forsvinner vi ut fra livene til hveranre"..sånne typer ting..hva betyr det???? 

Han bare gav meg et kick når han tok kontakt! Jeg føler virkelig at det var noe mer der, men det var i fjor og litt frem til i år. Ikke rart han ga opp, for det kan være mulig jeg lider av personlighetsforstyrrelser. Det skal jeg finne ut av. 

 

Anonymkode: 2e525...4a1

Men er du interessert, så må jo gi stakkaren respons, ikke la han henge. Finn ut hva du vil, og vær ærlig.

[AnonymBruker]

Nesten sist var fysisk i nærheten av hverandre sto han langt unna og ingen gikk bort til hverandre. Jeg gikk inn og kom ut igjen, da stod han ved utgangen. Hadde blitt teit å ignorere da så vi sa "hei". Jeg var litt tynnkledd og han spurte om jeg var kald. Bare sa "neida"  men kjente jo ikke jeg var kald da når jeg var så nær han. 

Så etter han jeg satt på med (han kjenner også han) og jeg spurte om han så hvor han kjørte. Vi gikk mot kompisene til crushet mitt og han spurte om noen så hvor han dro. "står oppi bakken der" og så bare gikk jeg uten å se på han eller si noe 😕

Anonymkode: 2e525...4a1

[Gjest andysowhat]

I bibelen.

 

Så er det en liste over ting som gjør vondt. Som kategoriserer mest til minst smertefullt. Det som er ranket som det aller mest smertefulle, er å oppleve et tillitsbrudd. Ikke død, ikke miste eiendeler, ikke tortur. Men tillitsbrudd. 

Og fra bibelens side er nettopp det grunnen for at du ikke tørr å gjøre noe med denne mannen. Du er redd for en smerte, du er redd for konsekvensen om du velger å gi denne mannen tillit. Du er klar over at det er mye galt, det er mange måter som kan gjøre at dette skjærer seg. Det skjer mange misstolkninger, det skjer mange episoder du ikke har kontroll over, det skjer situasjoner du ikke vet hvordan du skal oppføre deg i. 

 

Om du skal fortsette med dette til et forhold, så er kravet det at du må være ærlig om det du er dårlig til, og du må få han til å bli din alliert og få han til å ønske å hjelpe deg og få han til å hjelpe å øve på de tingene du ikke føler deg så god på.

 

Men. Problemet er ikke der. Problemet er at han må også forstå dette, og han må møte deg med samme erbødighet. Visst ikke. Visst ikke, kommer han til å se ned på deg, og forholdet deres kommer til å bli skjevt. Dette er noe du absolutt kan lære han. Men han må være villig.

 

Lykke til! Håper du finner styrke i kjærligheten.

[AnonymBruker]

8 timer siden, andysowhat skrev:

I bibelen.

 

Så er det en liste over ting som gjør vondt. Som kategoriserer mest til minst smertefullt. Det som er ranket som det aller mest smertefulle, er å oppleve et tillitsbrudd. Ikke død, ikke miste eiendeler, ikke tortur. Men tillitsbrudd. 

Og fra bibelens side er nettopp det grunnen for at du ikke tørr å gjøre noe med denne mannen. Du er redd for en smerte, du er redd for konsekvensen om du velger å gi denne mannen tillit. Du er klar over at det er mye galt, det er mange måter som kan gjøre at dette skjærer seg. Det skjer mange misstolkninger, det skjer mange episoder du ikke har kontroll over, det skjer situasjoner du ikke vet hvordan du skal oppføre deg i. 

 

Om du skal fortsette med dette til et forhold, så er kravet det at du må være ærlig om det du er dårlig til, og du må få han til å bli din alliert og få han til å ønske å hjelpe deg og få han til å hjelpe å øve på de tingene du ikke føler deg så god på.

 

Men. Problemet er ikke der. Problemet er at han må også forstå dette, og han må møte deg med samme erbødighet. Visst ikke. Visst ikke, kommer han til å se ned på deg, og forholdet deres kommer til å bli skjevt. Dette er noe du absolutt kan lære han. Men han må være villig.

 

Lykke til! Håper du finner styrke i kjærligheten.

Dette var litt rart. Han har jo prøvd å møte meg mens jeg ikke turte noen ting. 

Anonymkode: 2e525...4a1

[Gjest andysowhat]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette var litt rart. Han har jo prøvd å møte meg mens jeg ikke turte noen ting. 

Anonymkode: 2e525...4a1

My fault in that chase. Da bommet jeg på publikummet i guess, kunne du fortalt meg hva som var feil så vet jeg bedre til nestegang?

[AnonymBruker]

46 minutter siden, andysowhat skrev:

My fault in that chase. Da bommet jeg på publikummet i guess, kunne du fortalt meg hva som var feil så vet jeg bedre til nestegang?

Jeg forstod ikke heeeelt alt du skrev. Mener du at det er vel begrunnet at veggen er der, fordi noe inni meg vet at det er noe galt med mannen? Hvis så er, så må da paranoide og stadig bekymrede mennesker være omringet av mennesker som det er noe galt med. 

H ja, jeg er redd for smerte, alt jeg ikke har kontroll over. 

Anonymkode: 2e525...4a1

[Gjest andysowhat]

Ok, jeg gir deg en tolkning av hva jeg tenker ettersom du skriver nedover. Så ser vi hvor missforståelsen er.  Kanskje det bare en språk barriere?

"Vi flørtet over nett, og jeg tør ikke å treffe de jeg liker  Jeg gjemmer meg heller inni min lille boble, koser meg med forelskelsen på samme tid som den er vondt, tenker mye negativt enkelt og greit fordi jeg er kvinnen....at det er typisk dersom jeg legger mer i det enn han egentlig mener osv, så tør jeg ikke. Jeg har svart han når han har tatt kontakt, men holdt tilbake."

Det jeg leser her er at, du har et ønske om å kunne flørte med andre. Men det er noe som stopper deg i å flørte med andre face2face. Så det ser ut som til meg at du har bestemt deg for et kompromiss, altså du har lagd en avtale mellom dine egne følelser: (Som er da frykt, smerte, og andre vonde følelser) og ditt ønske om å flørte.

Avtalen du har lagd er: "Jeg kan flørte på nett." Fordi da slepper ting å gjøre så vondt, samtidig som at du får lov å flørte og drømme om å ha en kjæreste.



"Så fikk jeg øye på han da jeg var med noen venner. Han satt og snakket med kompiser. Jeg så på han når han ikke så i min retning, snudde meg bort når han kom bort til vår felles kjente. Så ikke i hans retning når vi gikk forbi dem.

Så traff jeg han da..jeg var med noen bekjente, han var med andre. Jeg stod inne på et rom og han kom inn, visste ikke om jeg skulle se på han eller ikke, men han så ikke min retning. Så gikk han ut igjen, men kom inn igjen fort, traff blikket mitt, smilte og kom bort og ga meg en klem, og gikk fort videre."

Her forstår jeg at det plutselig skjer noe som ikke var helt forventet, eller noe som ikke var planlagt, og denne avtalen du har gjort med degselv, mellom følelsene dine og ditt ønske, blir satt på prøve. 

Skal jeg flørte med han? (mitt ønske) eller skal jeg ignorere han? (min frykt)

Jeg opplever ifra det du skriver som at frykten vant.

"Så var jeg inne på en fest og det var masse folk. Han kom inn (han var edru og var sjafør på noen). Jeg prøvde og se han inn i øynene men han gikk rett forbi uten og sense meg. Så gikk han ut igjen.

Så stod han plutselig alene på avstand en annen gang, når jeg gikk ut av en bil. Jeg latet som jeg ikke så han. Han stod bare der alene..så etter hvert kom han bort, så ikke på meg selv om det hadde vært normalt og si "hei". Vi visste jo begge at vi var der, så til slutt møttes blikkene igjen og vi sa "hei, hvordan går det?"..så fortet han seg og gikk." 

Her opplever jeg at, du får nok en sjangse, og denne avtalen mellom ønsket ditt og følelsene dine blir satt på prøve nok en gang til. Denne gangen, vinner ønskedrømmen litt. Men til slutt vinner frykten. Og jeg tenker at det er VELDIG ERGELIG! Liksom skikkelig!!! Pokker!!! heller!!!

 

 

"Så går det en stund, og igjen befinner vi oss på samme sted, men han står i tlf. Jeg må dra igjen fra der etter hvert og da sitter han alene for seg selv og snakker i tlf. Blikkene våres møtes nesten, men jeg ignorerer og går min vei. Så setter jeg meg alene fordi eg får så masse angst. Etter hvert kommer han opp trappen men ser meg ikke. Han stiller seg ute og står der alene. Jeg blir nødt til og gå, men ser bare rett forbi han. Jeg følte meg jo egentlig veldig trist...for mest av alt ville jeg bare prate. Men hva skal jeg si liksom? Føler kanskje han ikke engang vil at jeg skal komme bort til han?"

Og her begynner jeg nesten å heie litt på deg. Liksom, KOM IGJEN! FÅ DET TIL DA!!! (ment på en varm måte vel å merke selv om alt er i store bokstaver.) Men enda denne gangen blir du tatt litt av følelsene dine. Jeg syns det var skikkelig kjipt.

 

På dette punktet blir jeg litt frustrert egentlig. Fordi jeg opplever at du er redd, men problemet ditt som jeg ser det, er at du forstår følelsene dine veldig utrolig godt intuitivt. Altså du forstår følelsene dine på en måte slik at du forstår de uten å kunne klare å fortelle andre om hva de handler om. Det kan ha en tedens til å gjøre frykten enda større. Fordi da blir følelsene fort store klumper i magen, som vrenger tarmene så hardt at man nesten vil kaste opp, eller at man har sterke bilder i hode eller at man får hode pine til og med. (Litt induviduelt hvordan dette oppleves.)

 

Så teksten jeg skrev over prøvde jeg å forklare så kort som mulig hva følelsene dine kunne kanskje bunne i, eller kanskje handler om. Men de ble kanskje litt mer enhjørning spy formet som regnbue.... ^^" Jeg prøvde å forklare de slik at du ikke skulle være redd for de så mye, fordi når du vet hva dine følelser handler om. Så er det litt enklere å få til det man ønsker, og være modig!  

Endret 3. august 2018 av andysowhat

[AnonymBruker]

3 timer siden, andysowhat skrev:

Ok, jeg gir deg en tolkning av hva jeg tenker ettersom du skriver nedover. Så ser vi hvor missforståelsen er.  Kanskje det bare en språk barriere?

"Vi flørtet over nett, og jeg tør ikke å treffe de jeg liker  Jeg gjemmer meg heller inni min lille boble, koser meg med forelskelsen på samme tid som den er vondt, tenker mye negativt enkelt og greit fordi jeg er kvinnen....at det er typisk dersom jeg legger mer i det enn han egentlig mener osv, så tør jeg ikke. Jeg har svart han når han har tatt kontakt, men holdt tilbake."

Det jeg leser her er at, du har et ønske om å kunne flørte med andre. Men det er noe som stopper deg i å flørte med andre face2face. Så det ser ut som til meg at du har bestemt deg for et kompromiss, altså du har lagd en avtale mellom dine egne følelser: (Som er da frykt, smerte, og andre vonde følelser) og ditt ønske om å flørte.

Avtalen du har lagd er: "Jeg kan flørte på nett." Fordi da slepper ting å gjøre så vondt, samtidig som at du får lov å flørte og drømme om å ha en kjæreste.



"Så fikk jeg øye på han da jeg var med noen venner. Han satt og snakket med kompiser. Jeg så på han når han ikke så i min retning, snudde meg bort når han kom bort til vår felles kjente. Så ikke i hans retning når vi gikk forbi dem.

Så traff jeg han da..jeg var med noen bekjente, han var med andre. Jeg stod inne på et rom og han kom inn, visste ikke om jeg skulle se på han eller ikke, men han så ikke min retning. Så gikk han ut igjen, men kom inn igjen fort, traff blikket mitt, smilte og kom bort og ga meg en klem, og gikk fort videre."

Her forstår jeg at det plutselig skjer noe som ikke var helt forventet, eller noe som ikke var planlagt, og denne avtalen du har gjort med degselv, mellom følelsene dine og ditt ønske, blir satt på prøve. 

Skal jeg flørte med han? (mitt ønske) eller skal jeg ignorere han? (min frykt)

Jeg opplever ifra det du skriver som at frykten vant.

"Så var jeg inne på en fest og det var masse folk. Han kom inn (han var edru og var sjafør på noen). Jeg prøvde og se han inn i øynene men han gikk rett forbi uten og sense meg. Så gikk han ut igjen.

Så stod han plutselig alene på avstand en annen gang, når jeg gikk ut av en bil. Jeg latet som jeg ikke så han. Han stod bare der alene..så etter hvert kom han bort, så ikke på meg selv om det hadde vært normalt og si "hei". Vi visste jo begge at vi var der, så til slutt møttes blikkene igjen og vi sa "hei, hvordan går det?"..så fortet han seg og gikk." 

Her opplever jeg at, du får nok en sjangse, og denne avtalen mellom ønsket ditt og følelsene dine blir satt på prøve nok en gang til. Denne gangen, vinner ønskedrømmen litt. Men til slutt vinner frykten. Og jeg tenker at det er VELDIG ERGELIG! Liksom skikkelig!!! Pokker!!! heller!!!

 

 

"Så går det en stund, og igjen befinner vi oss på samme sted, men han står i tlf. Jeg må dra igjen fra der etter hvert og da sitter han alene for seg selv og snakker i tlf. Blikkene våres møtes nesten, men jeg ignorerer og går min vei. Så setter jeg meg alene fordi eg får så masse angst. Etter hvert kommer han opp trappen men ser meg ikke. Han stiller seg ute og står der alene. Jeg blir nødt til og gå, men ser bare rett forbi han. Jeg følte meg jo egentlig veldig trist...for mest av alt ville jeg bare prate. Men hva skal jeg si liksom? Føler kanskje han ikke engang vil at jeg skal komme bort til han?"

Og her begynner jeg nesten å heie litt på deg. Liksom, KOM IGJEN! FÅ DET TIL DA!!! (ment på en varm måte vel å merke selv om alt er i store bokstaver.) Men enda denne gangen blir du tatt litt av følelsene dine. Jeg syns det var skikkelig kjipt.

 

På dette punktet blir jeg litt frustrert egentlig. Fordi jeg opplever at du er redd, men problemet ditt som jeg ser det, er at du forstår følelsene dine veldig utrolig godt intuitivt. Altså du forstår følelsene dine på en måte slik at du forstår de uten å kunne klare å fortelle andre om hva de handler om. Det kan ha en tedens til å gjøre frykten enda større. Fordi da blir følelsene fort store klumper i magen, som vrenger tarmene så hardt at man nesten vil kaste opp, eller at man har sterke bilder i hode eller at man får hode pine til og med. (Litt induviduelt hvordan dette oppleves.)

 

Så teksten jeg skrev over prøvde jeg å forklare så kort som mulig hva følelsene dine kunne kanskje bunne i, eller kanskje handler om. Men de ble kanskje litt mer enhjørning spy formet som regnbue.... ^^" Jeg prøvde å forklare de slik at du ikke skulle være redd for de så mye, fordi når du vet hva dine følelser handler om. Så er det litt enklere å få til det man ønsker, og være modig!  

Takk for svar, jeg tenker også pokker heller. Får masse bilder i hodet ja! 

Anonymkode: 2e525...4a1