Fortell om din søvnparalyse

[AnonymBruker]

En jeg kjenner opplevde at han ble

holdt fast/presset ned i senga. Han trodde han var våken hele tiden, men noen år senere hørte han om søvnapné, og skjønte at det måtte være det.

Selv opplevde jeg å høre at noen kom inn på rommet mitt mens jeg sov (jeg begynte å våkne av lydene), strøk meg på kinnet og gikk ut igjen. Jeg trodde det var typen som hadde kommet innom meg, for han var egentlig på byen, så jeg lå å ventet på han en stund. Da jeg ikke hørte noe mer, gikk jeg for å sjekke, men oppdaget at det ikke var hjemme hos meg. Så skjønner at det også var søvnapné.

Anonymkode: 9ca3c...e95

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er søvnparalyse eller bare et mareritt, men jeg drømmer ofte at onde krefter er ute etter å drepe meg og jeg er på flukt. Jeg prøver alt jeg kan å løpe, men det er som å bevege seg i hengemyr. Noen ganger må jeg også sloss mot disse usynlige kreftene, og jeg prøver alt jeg kan å slå rundt meg, men armene er tunge som bly. Våkner som regel av at jeg gisper etter luft og er andpusten, som om jeg har holdt pusten. Har begynt å skjønne at det er drøm, så ofte er det skummelt og ekkelt samtidig som det er litt gøy på en måte 🙈😅 

Anonymkode: 691ec...a76

[Gjest royalD]

har hatt det noen ganger, våkner opp og det er helt mørkt i rommet ser skygge eller noe et sted i rommet, prøver og bevege meg og rope mot skyggen, så går det over etter et par sekunder. 

nå sist skjedde for typ noen mnd siden, jeg våkna opp på natta, snudde meg i senga og så en skikkelse sitte og se på meg ved foten av senga mi, trodde først det var hunden min som satt og så på meg, men så reiste den seg opp, og blenda seg inn mørket. den gangen syntes jeg var litt merkelig dog, for jeg var ikke lammet når det skjedde, noe som aldri har hendt før. Skikkelsen så ut som en stor hund, med gule øyne og menneske aktiv kropp.

Endret 7. februar 2021 av royalD

[AnonymBruker]

Har opplevd søvnparalyse mange ganger, særlig under perioder med mye stress, som før eksamen. 

Var livredd første gang jeg opplevde det. Hadde sovnet på ryggen med ansiktet til siden. Soverommet var plutselig helt rødt og uendelig langt, og det stod en svart skikkelse med hatt. Jeg kunne føle at han skulle ta meg, og jeg prøvde å vri meg, hyle, slå i veggen, hva som helst. Men klarte ikke å røre meg eller få frem en lyd. Våknet med et skrik i det jeg følte at han slengte meg ut av sengen. Skjønte ikke hva dette var meg en gang, ble redd for å sove. Neste søvnparalyse kom først 1 år senere. 

 

Det som går igjen for meg er at jeg alltid sovner på ryggen. Alle søvnparalysene mine innebærer en ukjent skikkelse, en inntrenger som er ute etter meg. Føler en intens frykt. Den første paralysen hadde bare en slags vibrerende lyd, men de jeg har hatt i ettertid har vært mer preget av kontinuerlige dunk og slaglyder. 

 

Jeg vet alltid at det er en søvnparalyse og ikke ekte, men jeg blir like redd og får panikk hver gang. 

Anonymkode: 747fa...67f

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er en slags form for søvnparalyse, men jeg opplever mareritt og så tror jeg at jeg våkner og jeg ser soverommet mitt rundt meg men samtidig fortsetter marerittet på en måte inni hodet mitt (vanskelig å forklare), men så våkner jeg sakte og oppdager at soverommet er helt mørkt og så etter 1-2 minutter begynner hjertet å dundre i vei. Vet ikke hvorfor jeg ikke merker at hjertet dundrer i vei før det, for det skjer alltid litt forsinket ifht oppvåkningen. Synes det er så rart for det er så veldig annerledes fra hvordan andre beskriver sine mareritt, folk sier gjerne at de våkner brått fra mareritt, men det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: 1ab6f...e40

[AnonymBruker]

Hadde det første gang da jeg var rundt 13 år gammel, og det var en periode hvor jeg våknet og det sto folk i hjørnet på rommet og pratet lavt sammen.

Det kom tilbake da jeg var ung voksen, og da var det at jeg våknet og ikke kunne røre meg, monstre eller skygger oppå brystet så jeg ikke fikk puste, noe ondt i hjørnet av rommet osv. Hos meg aktiveres noe i hjernen som omtrent gir meg dødsangst, så da ligger jeg der og klarer ikke å røre meg, med et monster oppå brystet som puster meg i ansiktet. Men likevel vet jeg at det bare er søvnparalyse. 

Det verste var da jeg våknet og så mot døren (fra senga kan jeg se nedover gangen utenfor soverommet), og en mann kom gående ned gangen mot rommet. Han stoppet et lite øyeblikk da han så at jeg hadde sett ham, også satte han opp farten og kom rett mot rommet. Jeg kunne røre meg, og det var ingenting med mannen som var uvanlig, så det var ikke mulig for meg å vite om det var søvnparalyse eller om det faktisk var en mann som hadde brutt seg inn.

Jeg kasta meg ut av senga, full av panikk, og ble stående og stirre på døra. (jeg kunne ikke se ut av døra lengre) Det var ingenting på soverommet jeg kunne forsvare meg med, så alt jeg kunne var å vente. Heldigvis kom det ingen gjennom døra, men jeg var livredd da jeg snek meg ut av soverommet for å sjekke resten av leiligheten. Slo på alle lys og sov ikke mer den natta. Aldri vært så redd før. 

Anonymkode: ba2b3...333

[AnonymBruker]

Har opplevd det èn gang, jeg våknet og Kunne ikke bevege meg, følte jeg ble. Kvalt og sugd inn i senga, også var det en lyd der, som fra et helikopter eller noe.. Jeg ante ikke den gang var i all verden det, fortalte. Samboeren det, han bare lo av meg, men opplevde akkurat det samme påfølgende natt.. Vi var lenge sikker. På ubudne gjester tiltross for at vi egentlig. Ikke trodde på slikt 😳

Anonymkode: e6f4f...fe4