Energiløs, ryggvondt, barn og samboer som ikke kan avlaste

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært energiløs i lang tid. Noen dager er verre enn andre.

Og med barn så er det ikke lett å være på topp hele tiden.

Jeg har ikke lyst til å stå opp om dagen fordi jeg er så sliten.

Barna er ikke i barnehage, men vi har søkt de inn.

Og pliktene mine blir satt til side fordi jeg er så sliten og ofte så ser det ut som et helvete hjemme hos oss.

Når vi har barnevakt og barna overnatter eller er vekke for en hel helg, så hjelper ikke på min form.

Jeg får ikke "ladet" opp skikkelig og det er kjedelig.

Det er lenge siden noen av oss har fått sovet ut.

Jeg har ikke lyst til å stappe meg full av piller for alt. Jeg har prøvd å ta Ginseng, vitaminer, krom for godtesuget.....Og effekten utestår.

Avlasting fra andre er ikke mulig utenom barnefaren, men han må jo på jobb.

Jeg føler meg fullstendig utbrent og kunne trengt litt avlasting, men det går jo ikke.

De 10 dagene vi får pr år er brukt opp for lengst.

Så nå drar jeg lasset alene.

Jeg har prøvd alt, hvile meg når far er hjemme, når barna er på overnattingsbesøk, når jeg har et par timer fri, ligge meg tidlig, men det ender med at jeg vrir meg i sengen i flere timer og barna kan av og til våkne om natten og være våken i 2-3 timer.........

Jeg kan ikke trene pga ryggen. Har en del problemer med den. Har også sagt opp min kontrakt med SATS fordi jeg aldri gikk å trente pga ryggen.

Det kommer og går i perioder og nå er jeg inne i en periode der jeg kunne trengt samboeren hjemme til hjelp, men han kan ikke. I dag er fjerde dagen jeg har vondt i ryggen og i dag kan jeg ikke vri meg rundt uten at det gjør vondt. Vel, vondt gjør det uansett, men det blir verre når jeg vrir meg.

Sambo har jo selvsagt kommet opp med årsaken til det problemet. Jeg ligger meg for seint......For noe tull. Man får ikke vondt i ryggen av å ligge seg for seint. Selv om jeg hadde fått sove i 10-12 timer så hadde jeg hatt like vondt, for jeg har faktisk sovet så lenge og likevel hatt vondt, men det gikk jo ikke inn......

Han sier jeg skal ta smertestillende mot dette, men jeg har da for pokker ikke tenkt å proppe i meg piller hver dag resten av året! :evil:

Jeg har absolutt ingen andre til å hjelpe meg. Mine søsken og hans søster jobber og de har alle barn selv. Min mor gidder ikke å komme ut her, for det har hun jo mer eller mindre sagt indirekte.

Og hans mor kan jeg ikke spørre for hun har selv problemer med ryggen og er ryggoperert. Så det er ikke noe hjelp å få fra noen.

Ikke kan jeg gå til noe fysioterapaut, for det er for dyrt for oss akkurat nå. Og da må jeg ta med meg minstemann, for jeg har ingen til barnevakt.

Jeg er drittlei dette. Jeg er overhodet ikke i form og føler meg langt nede på bunnen når det gjelder energi, men har ingen til hjelp.

Jeg prøvde å forklare dette til samboeren, men da kom han og så at jeg ikke skjønte han. Jeg skjønner at han må på jobb, men hva pokker skal jeg gjøre når han er den eneste jeg har til å hjelpe meg?

Vi kan ikke ansette hushjelp.

[Gjest Anonymous]

Og ja, han sa at vi kunne sende ungene på overnatting midt i uken, men problemet er det at jeg trenger noen til å hjelpe meg med husarbeidet, butikkhandling osv.

Og da hjelper det lite å sende ungene bort på overnatting, for da må jo jeg ta alt alene av husarbeid uansett. Han gjør jo ikke en dritt med mindre jeg ber han om det.

Og jeg har lite lyst til å sende ungene bort når eldstemann går i dagpark og gleder seg hver dag til dagparken.

[Viking]

Hei på du...

Det høres slett ikke ut som du har det bra for tiden.

Det første som slo meg var at du er kommet inn i en vond sirkel. Du fokuserer mye på det negative. Du klarer ikke og se løsninger, kun hindre. Alt er bare bånn, og helst vil vi bare knips, så er det over, slik er det absolutt ikke. Man må ta tak i problemene, kanskje prøve å finne årsaken(e), og jobbe derfra. Det nytter ikke å vente på at det skal løse seg av seg selv, eller at andre skal løse det for en. Dette er ikke ment som kritikk mot deg, det er helt vanlig når man er på bånn.

Det første du bør gjøre etter min mening, er å finne ut hva som er galt med ryggen din. Gå til legen din, og få orden på ryggen.

Forstår ikke helt kritikken av samboeren din. Mener du at han ikke skal gå på jobb? Da vil vel kanskje økonomiske problemer bli en tilleggsbelastning?

Dette med trening er en annen ting. Trening er ofte løsningen på veldig mye rart. Det kan være tungt å komme igang når en er tom for energi, men det gjør VELDIG godt når en tar seg i nakken. Du trenger ikke gå på SATS eller noe som gjør at du får enda mer vondt. Gå deg en tur, gjerne i ulendt terreng. Begynn i det småe, få gjerne med deg ei venninne, så blir det sosialt itillegg. Jeg har selv hatt ryggproblemer, og fikk beskjed om å ikke trene, dette er noen år siden. Nå vil de fleste leger anbefale tilrettelagt trening for ryggvondt. Jeg for min del får vondt når jeg ikke trener.

Jeg tror trening og positive tanker er nøkkelen for deg. Gjør noe du syns er gøy, sett av tid til deg selv osv osv

En annen ting jeg tenkte på (kjente meg litt igjen ser du), er du i jobb?

Jeg hadde en slik periode, kanskje ikke så gal, og fant ut at jeg rett og slett ikke trivdes med husmorrollen. Begynte i jobb, bare for å komme meg ut litt, og merket at det gjorde veldig godt.

Er nå tilbake i full jobb, har det veldig travelt, men vet at jeg trives bedre med den en å være hjemme med barna.

Håper ting løser seg for deg. Lykke til

[Gjest Avonlea]

Hei kjenner meg veldig igjen med dette du skriver her, men jeg slapp unna med ryggproblemene da.

Jeg har også to barn en gutt som er 2 år og en gutt på snart 8 mnd.

Ingen av dem går i barnehage, og det var en periode som alt bare toppet seg for meg.

Jeg ble helt utslitt og hadde ikke energi til noen ting.

Samboeren min måtte til og med få beskjed om at nå må du sette på en vaskemaskin selv om det var betydelige mengder med skittentøy.

Til slutt fant vi jo en løsning.

Dette er ikke noe fasitsvar, men det ble vår løsning.

Vi legger barna annenhver kveld, og den som ikke legger barna rydder opp, vasker klær, setter inn i oppvaskmaskinen og drar over gulvet med våtmopp osv.

Han har en dag midt i uka som han er ute og seiler mens jeg har en helg i mnd som er min. Enten reiser jeg bort eller så tar han med seg barna og reiser.

De første ukene var det veldig uvant å stå opp om morgenen. Jeg var jo blitt ganske vant til å tenke husarbeid med en gang, og plutselig var det ikke noe å gjøre.

Men nå er jeg heller ute hele dagen med barna og har fått MYE mer overskudd enn jeg hadde.

Håper det ordner seg for deg, det er vondt å gå sånn.

[Gjest Anonymous]

Viking

Jeg vet at han må på jobb, men jeg synes det er kjipt. Men det er fordi jeg trenger litt hjelp og han bare går og så står jeg der og synes ennå mer synd på meg selv.

Men vi trenger jo pengene, så jeg skjønner godt at han må på jobb.

Jeg har to barn og mesteparten av overvekten har lagt seg akkurat rundt magen og korsryggen og det er der det gjør vondt og så sprer det seg videre.

For at jeg skal få bukt med ryggproblemene, så må jeg ned i vekt.

Jeg var hos legen i mitt forrige svangerskap pga at jeg hadde så vondt i bekkenet og han sjekket korsryggen og når han trykket der så gjorde det vondt antakeligivs fordi det er ømt der. Så vekten må ned og da forsvinner vel de plagene.

Nei, jeg er ikke i jobb. Jeg har problemer med den ene armen min

( høyrearmen ) og får ofte senebetennelse i den, så hvis jeg f eks får meg jobb i en dagligvarebutikk og blir plassert i kassen hele dagen, da tar det ikke lange tiden før jeg blir sykemeldt pga senebetennelse.

Har tenkt å få time til lege og se om det er på noen måte mulig å ta røngten eller noe for å se om en sene er for kort e.l., for armen går ut i en merkelig vinkel og jeg kan ikke holde den rett ut for den vrir seg litt til høyre uansett. Og jeg klarer knapt å skrive for hånd med høyrearmen heller. Sist gang jeg gjorde det så så det helt forferdelig ut. Teksten ble vinglete. Så det må fikses først.

Celine

Vi har ikke sånn løsning, men jeg kan spørre han om han kan legge barna og da rydder jeg, støvsuger jeg, vasker klær hvis det er nødvendig og bretter klær hvis det er nødvendig.

Han er en datafreak, så han sitter der fra barnas sengetid til han går å legger seg. Og det blir en del timer.

Jeg er jo datafreak og da, men jeg tar pause for å gjøre husarbeidet og det er det han ikke ser. Han ser ikke alt rotet. Men så er jo mannfolk sånn da......

Skulle ønske jeg kunne reise vekk jeg og, men der spiller også økonomien inn og jeg har heller ingen steder å reise.

Og han...han orker ikke å reise noen steder.

Ikke en gang på besøk til noen når jeg spør.

Kjedelige greier.

Men i dag spurte jeg han om han kunne komme hjem til vanlig tid, så i dag er han hjemme i 4 tiden og da skal han jammen meg få ta seg av ungene resten av dagen. Det skulle han vel klare. Han kan ta med eldstemann ut og leke med henne mens jeg og minsten er inne.

Minsten krever jo ikke så mye.

[Gjest Avonlea]

Se der ja!!!

Du har allerede begynt å ta tak i problemet og det er jo en begynnelse.

Jeg synes faktisk at du kan kreve enda mer av ham, hvorfor kan ikke du legge barna og han rydde????

Som sagt mine løsninger er ikke fasitsvar, men du kan sette deg ned og tenke gjennom hvordan DU vil ha det.

Lykke til videre og la oss få høre hvordan det utarter seg for deg.

Vi er her for deg vet du

Kjempeklem fra