Pappa døde... mamma sørger... hvordan hjelpe

[AnonymBruker]

Å miste pappa er det vondeste jeg har opplevd.. av og til renner tårene uavbrutt . Men jeg greier likevel å kjenne glede i hverdagen, leve med såret innvendig. Jeg elsker han ikke mindre selv om jeg prøver å leve videre..

Mamma derimot dyrker sorgen. Når vi er ute på hyggelige ting har hun ett uttryksløst ansikt. Smiler ikke og koser seg ikke . Hun snakker bare om hvor mye hun sørger .. er innstilt på å sørge i år etter år. 

Der er vondt å se .. viker som hun vil være ulykkelig.. og jeg er helt hjelpesløs ... i tillegg til å miste pappa har jeg på en måte mistet mamma også .. 

hun har ingen venner utover oss i familien , og hun sitter alltid hjemme. Vil helst ikke komme på besøk.. 

hvordan hjelpe en som sørger - og som ikke vil slutte å sørge seg syk?? 

 

 

Anonymkode: 7a422...493

[Eneri]

Oi, så vondt! Kondolerer! 

Syns du kan si til din mor at du føler du er i ferd med å miste henne også pga sørgingen hennes. Antar det er litt tid siden hun ble enke? 

Kan du spørre henne om hun er interessert i å ta opp en hobby/melde seg på en fritidsaktivitet fordi det er lov å glede seg i livet sitt selv om man har blitt enke? 

[bebisss]

Kondolerer ❤️

Gir deg en stor klem!

Mammaen din trenger nok noen å prate med, fortelle hvordan hun føler det.

psykolog kan være en god løsning for å lette på sorgen.

Å sørge er en helt normal prosess når man mister noen, men man kan sørge seg syk som du sier. 

Om ikke hun vil komme til dere så kan dere reise til henne. Ta med barna hvis dere har, ta henne med på tur slik dere gjør. Finn på hyggelige aktiviteter sammen. Jeg tror hun blir glad for det selv om ansiktet ikke viser det, hun trenger bare litt tid. 

Det er ikke lett å være alene i ett hus når man mister sin halvpart, kanskje dere har litt plass til henne hjemme en periode eller at noen kan bo litt hos henne en kortere periode slik at hun ikke føler seg så alene? 

Sørg for at du også får den trøsten du trenger. Å føle man må løfte andre ut av sorg mens man selv ikke får hjelp kan også være vondt ❤️

[AnonymBruker]

Min farmor hadde god hjelp av en lokal sorggruppe. Kanskje moren din kan delta på noe slikt?

Anonymkode: 1ac4b...f8f

[AnonymBruker]

Uff så trist. Min mamma var sånn når bestemor døde. Sorg kan gå over til kronisk forløp hvis det dyrkes. Synes du skal prøve å mildt presse på sorgterapi og si at du er bekymret for henne. Prøv å gjøre noe hyggelig med henne. Hvor lenge siden er dette? 

Anonymkode: e0f5c...4f2

[AnonymBruker]

Hvordan dyrker man sorg???? Det er ikke lov og sørge nå. Dere sier at det er lov og sørge, men i praksis så forventes det at man er over det med en gang. Jeg mistet bestemor i fjor, og gikk videre veldig fort. Vi var forberedt, jeg var lettet over at hun ikke led mer. Alle har gått videre nå.
Men å miste sin kjærelighet..... hvor gammel var han når han døde? Hvor gammel var moren din? Det har også noe og si....

 

Anonymkode: cf693...0fe

[kvinneguide]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan dyrker man sorg???? Det er ikke lov og sørge nå. Dere sier at det er lov og sørge, men i praksis så forventes det at man er over det med en gang. Jeg mistet bestemor i fjor, og gikk videre veldig fort. Vi var forberedt, jeg var lettet over at hun ikke led mer. Alle har gått videre nå.
Men å miste sin kjærelighet..... hvor gammel var han når han døde? Hvor gammel var moren din? Det har også noe og si....

 

Anonymkode: cf693...0fe

Nå har ikke ts sagt noe om hvor lenge det er siden faren døde. Hvis det er mer enn tre måneder og sorgen er like sterkt tilstede er det lurt å oppsøke hjelp. Det må være utrolig vondt at en livsledsager går bort, de har vel vært der for hverandre i mange mange år og plutselig er hun alene. Hun må finne en ny tilværelse og det må være utrolig vanskelig. Klart det er lov å sørge men dersom det går veldig lang tid og sorgen går over i depresjon er det viktig at den etterlatte får hjelp. Sorgen vil være der for alltid, men man må også gå videre.