Magedreining

[Gjest Bhsiltsk]

Som eier av stor hund, er magedreining en av de store farlige tingene som kan skje. Et sted leste jeg at når det først skjer, er det mye verre enn man frykter.

I går kveld skjedde det for venninnen min. Hun ringte ti på halv elleve, noe som er sent for meg (med mindre noe alvorlig har skjedd, da er det greit å ringe uansett tidspunkt). Hun gråt og var hysterisk og trengte noen å prate med. Hun kunne ikke dra til dyrlegen, for barna hennes lå og sov, og mannen var rett rundt hjørnet. De har bare en bil.

Halv ett i natt tikket det inn en melding om at hunden var død.

Da har det altså tatt bare litt over to timer fra hun ringte, og til hunden var død. Det er skremmende!!! :o

Har ikke noe spørsmål, egentlig. Ville bare fortelle. Har ikke opplevd at noen av mine hundevenner har fått magedreining på hunden sin før.

[smidja]

Jeg har også bare hørt om dette og aldri opplevd det selv eller kjent noen som har opplevd det.

To timer :o

:trøste:

[lillesky]

Uff, så ekkelt! Jeg husker at det var snakk om magedreing når vi gikk på valpekurs.

Da var et råd at man skulle putte vannslange i bakenden på hunden, mer husker jeg ikke. Burde kanskje finne ut av det igjen!

Hva er symptomene?

[Gjest Bhsiltsk]

Slik venninnen min beskrev det, var det det at hunden hadde kastet opp tett hvitt slim som fikk henne til å stusse. I tillegg peste han og klynket. Vanligvis ved magedreining er det buken som blåses opp, men i dette tilfellet var det brystkassen.

For å putte noe som helst i en hund med magedreining tror jeg man skal være veterinær. Man kan tross alt gjøre ganske stor skade på innvoller dersom det blir gjort feil.

Det vi lærte på dressurkurs og sånt, var å stikke hull mellom tredje og fjerde ribbein, og så haste av sted til veterinær så fort som mulig.

Hadde nok ikke turt det heller, jeg... Selv om det kunne reddet hunden.

Drar på besøk til henne i dag, og det blir rart å komme der når ikke hunden er det første som møter meg..

Hennes og min hund har så og si vokst opp i lag, så det er en tung dag i dag.

[Ugla]

For å putte noe som helst i en hund med magedreining tror jeg man skal være veterinær. Man kan tross alt gjøre ganske stor skade på innvoller dersom det blir gjort feil.

Enig!

Min hund fikk magedreining like før jul. Helt forferdelig!!

Og ja, de kan dø innen to timer!

Her er min opplevelse:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=112082

[Gjest Ninakanin]

Jeg tror jeg hadde bestilt drosje til hunden, med en forklaring til drosjesjåfør og haugevis med tips (hundrelapper), og sendt den avgårde til dyrlegen med visakort og det hele.

[Gjest Ninakanin]

Hadde aldri i livet taklet å sitte å se på hunden min lide seg inn i døden i to timer uten å prøve alt!!

[Gjest Bhsiltsk]

Han dødde ikke i to timer, Ninakanin... Men fra hun ringte til meg og til meldingen om at hunden var død tikket inn på mobilen - tok det to timer. Hunden hadde sannsynligvis blitt gradvis dårligere og dårligere frem til hun oppdaget det og fikk ringt veterinær. Fra hun ringte veterinær og til hun begynte å kjøre derfra tok det fem minutter. Siden du er fra distriktet, så skulle hun kjøre fra Lura til Kongeparken, og der tok de røntgen og diverse før de kunne 100% sikkert slå fast at det VAR magedreining.

For the record; Jeg kunne heller ALDRI sett på i to timer at hunden min dødde uten å gjøre alt, men nå var det altså ikke det som hadde skjedd heller

[Gjest Ninakanin]

Jaokay, det var jo litt annerledes... Men tragisk allikevel! Magedreining er min store skrekk.

[smidja]

Hmm, begynte å lure på noe angående dette her.

Store hunder kan lett få magedreining. Kan de få det når de er valper også? Eller bare når de er voksne?

[Gjest Ninakanin]

Når valpene er små skal de jo ha mange små måltid fordelt utover dagen, og da er ikke faren like stor..

[Gjest Anonymous]

Veldig trist å høre. Nylig hørte jeg imidlertid en slags "solskinnshistorie" om magedreining, hvor en hund først ble tatt under behandling fem timer etter at symptomene kom, og overlevde! Den ble operert, og lever fortsatt to år senere, selv om det er en gammel hund. Årsaken til at det tok så lang tid var visst at det var lørdag kveld og vaktbytte mellom veterinærer, og langt å kjøre, og mange andre uheldige omstendigheter. Men det er altså mulig!

[Gjest Bhsiltsk]

Tror nok det hører til de absolutte sjeldenhetene, dessverre, men alltid godt når det går bra!

[Charmina]

Jeg har hatt Grand Danoise, og disse hundene er jo svære. Så her må man passe godt på med for o.l så de ikke får magedreining!

Her er litt om temaet:

Magedreining

Hva er magedreining?

Magedreining omfatter oppblåsning (dilatasjon) og dreining (torsjon) av magesekken. Fra tid til annen er det kun magen som blåses opp, men som regel sammenfaller oppblåsning med dreining. Den oppspente buken fører til sammen­klemming av store blodkar i buken med opphoping av blod i indre organer. I verste fall kan dette gi sjokk etter relativt kort tid.

Sammenklemming av blodkar gir også redusert blodtilførsel til vev rundt mage­regionen. Dette kan gi varige skader som ikke lar seg reparere ved en eventuell operasjon. Dette er grunnen til at det haster med å få ned trykket i magesekken. Dessverre kan dreining i seg selv gi nedsatt blodtilførsel til vev nær innløp og utløp av magesekken. Da vil ikke nedsatt trykk være tilstrekkelig til å øke blod­tilførselen igjen.

Sykdommen kan forverres ved at bakterier i mage/tarm avgir giftstoffer som suges opp i blodsystemet. Giftstoffene påvirker i sin tur hjertet og reduserer oksygen­tilførselen ut i kroppen. Dermed kan også andre organer som lever og nyrer påvirkes med f.eks. nedsatt utskillelse av avfallsstoffer som resultat.

En hund med magedreining har smerter, er spent i buken, blir rastløs, ynker seg og kan også få brekninger uten at det kommer opp noe. Den står som en sagkrakk med bena ut og hodet hengende ned. Symptomene kan imidlertid forveksles med andre akutte tilstander, så som fremmedlegemer, svulst og tarmdreining.

Behandling av magedreining.

Da sykdommen utvikler seg raskt må behandling skje så tidlig som mulig. Drøyer man vil hunden kunne få store, indre organskader.

Det første som gjøres er tapping av magesekken for gass og fast innhold. Dette kan gjøres via spiserørsonde, kanyle i flanken eller kirurgi.

I tilfelle hunden har gått i sjokk må dette behandles særskilt. Det kan også være aktuelt med antibiotikabehandling for å redusere påvirkning av giftstoffer fra bakterier.

Når tilstanden har stabilisert seg, dvs. som regel noen dager etter det akutte tilfellet, kan magesekken syes fast ved kirurgisk behandling. Dette er en risikabel metode, men kan være nødvendig for å hindre tilbakefall.

Det sier seg selv at man ikke alltid kan redde hunden til tross for riktig og rask behandling. Noen ganger er det ikke riktig å igangsette behandling i det hele tatt. Tenk på dyrets beste og la det få slippe unødige lidelser dersom prognosen er dårlig.

Tenk også på at vi forvalter trekkhunder som først og fremst skal være friske og sunne slik at de kan nyte livet som de turhunder de er.

Årsaker?

Årsaken til magedreining er i stor grad ukjent. Det eksisterer imidlertid mange teorier. Vi må også holde muligheten åpen for at det kan være flere samvirkende årsaker og at årsaksmønsteret kan variere fra hund til hund.

Mosjon i tilknytning til foring fremholdes ofte som den mest sannsynlige årsaken til magedreining. Dette gjelder mosjon både før og etter foring. Dersom hunden mosjo­­­neres vil blod som skulle vært i magesekken og tarmene for å lette for­døyel­sen, trekkes ut i muskulaturen. Dette gir nedsatt bevegelighet til magesekken med økt fare for utvidelse og dreining. I tillegg er det økt tendens til luftsluking i forbindelse med mosjon.

Foring med store mengder en gang daglig er en annen mulig årsak. Teorien er at store mengder gir slapp magesekk. Dette rimer ikke akkurat med våre kunnskaper om hundens nære slektning ulven. Ulven er jo kjent for uregelmessige og sjeldne måltider der den nærmest "spiser seg i hjel". Hvis store mengder for gir slapp magesekk burde ulven vært meget utsatt for lidelsen (på den annen side vet vi jo ikke i hvilken grad magedreining plager ulver som lever i det fri).

Kanskje ligger noe av årsaken i bruk av tørrfor. Hundekjørere som bruker annet for enn tørrfor hevder at de ikke har vært plaget av magedreining. Det blir også påstått at magedreining har økt de senere år i takt med økt bruk av tørrfor. I den forbindelse ville det vært interessant å vite mer om foring av hund på Grønland og om man er plaget av magedreining der.

For å motvirke effekten av tørrfor anbefales å øke fiberinnholdet i kosten. Økt fiberinnhold gir mer bevegelig og mindre slapp magesekk. I så fall bør vi kanskje passe på å gi brød og brødrester sammen med tørrforet. Det anbefales også å fore flere ganger daglig istedet for ett stort måltid.

Stress fremholdes også som en mulig årsak da dette påvirker bevegelsene i mage­sekken.

Det viser seg at hunderaser med dype brystkasser er mest utsatt for magedreining. Eksempler som fremholdes er Weimaraner, Grand Danois, Dobermann, Basset og Grønlandshund. Dersom dette er riktig kan magedreining knyttes opp mot hunde­type.

Arvbarhet av magedreining kan derfor være et resultat av at hundens type er arvbar koblet med f.eks. arvbare egenskaper til indre organer.

At magedreining er arvbart forsterkes av det faktum at enkelte kull kan ha unormalt høy forekomst av magedreining. Det er eksempler på Grønlandshundkull der alle hundene har blitt rammet. Dette kan selvfølgelig også skyldes at valpene ble overforet i valpekassa og at hele kullet utviklet tilbøyelighet til magedreining på valpestadiet. På den annen side finnes det nok av overforede kull gjennom tidene som ikke har oppvist tilfeller av magedreining og som dermed burde motbevise en slik påstand.

Forekomst.

Det er vanskelig å anslå frekvensen av magedreining blant grønlandshunder da dødsårsak sjeldent blir registrert. Ut ifra opplysninger gitt av enkelte oppdrettere om deres eget oppdrett er det rimelig å tro at mellom 1% og 5% av hundene rammes.

Magedreining rammer som oftest hunder i relativt høy alder, men også helt unge hunder kan være utsatt.