Kommer ikke over han.... råd?

[AnonymBruker]

Vi datet men ble aldri sammen. Nå har det gått rundt 7 mnd og jeg kjenner det fremdeles er følelser der for han. Orker ikke mer. Nå er det sommer og jeg ser han omtrent hver dag, kan ikke unngå det (vi hilser bare og henger ikke sammen/prater). Tenker derfor ekstra på han nå og kjenner meg til tider på bunn. Gleder meg til sommeren er over. Klarer ikke tanken på å skulle møte noen andre eller bare flørte med andre, når jeg ikke er helt ferdig. Savner han. 

Noen her som er i lignende situasjon, eller har noen tips til hvordan jeg kan få tankene vekk og over på noe annet? Holder meg så opptatt som jeg orker om dagene, men sliter likevel. 

Anonymkode: 9745b...86f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi datet men ble aldri sammen. Nå har det gått rundt 7 mnd og jeg kjenner det fremdeles er følelser der for han. Orker ikke mer. Nå er det sommer og jeg ser han omtrent hver dag, kan ikke unngå det (vi hilser bare og henger ikke sammen/prater). Tenker derfor ekstra på han nå og kjenner meg til tider på bunn. Gleder meg til sommeren er over. Klarer ikke tanken på å skulle møte noen andre eller bare flørte med andre, når jeg ikke er helt ferdig. Savner han. 

Noen her som er i lignende situasjon, eller har noen tips til hvordan jeg kan få tankene vekk og over på noe annet? Holder meg så opptatt som jeg orker om dagene, men sliter likevel. 

Anonymkode: 9745b...86f

Har ikke så veldig mange råd, men har vært i samme situasjon selv og det var utrolig tøft. Gikk vel rundt 9 mnd før det begynte å løsne litt. Du må på en måte bare bestemme deg for at han ikke skal få ha den makten over deg som gjør at du blir lei deg. Vet at det er utrolig vanskelig da man ikke kan styre følelser, men tankegangen kan man til en viss grad styre. Ikke «drøm» om han og sett han på en pidestall hvor han er det mest perfekte menneske på jord. Det gjorde jeg og det forsinket nok prosessen med å komme over han. Ikke la deg selv tenke på han, når tankene kommer få de over på noe annet, da vil det etterhvert gå lettere. Jeg tenker fortsatt på min og det er nå 13 mnd siden, men jeg tenker ikke lenger på han med samme sorg og savn som jeg har gjort. Det finnes andre der ute og når du blir klar for det vil du klare å se det. Jeg føler virkelig med deg og vet hvor vanvittig tungt dette er

Anonymkode: f69fd...dd2

[AnonymBruker]

Han avviste deg? 
Jeg er litt på andre siden. Jeg avviser i frykt for hva det vil by på. Og ender kanskje derfor med og leve lenger med savnet enn hva den avviste må. Jeg tror det nesten hadde vært lettere om jeg ble avvist. For det er vel ikke særlig tiltrekkende at han ikke føler det samme om deg?
Du må for det første slutte og kjempe mot sorgen. Godta at den er der, for sorg går man lei av til slutt. Litt som da jeg flyttet langt hjemmefra for å studere og visste at det var leeeenge til jeg kunne dra hjem igjen. Gråt den første uka, veldig intenst. Men så inser man på en måte at man skal være der en stund, og finner seg tilrette. Og trives til slutt så godt at man ikke vil fra der igjen  
Så til slutt vil det kanskje virke kjedelig for deg å tenke på dere to sammen, når en ny og spennende dukker opp. 

Jeg tenker også fremdeles på han jeg liker. Jeg liker han enda, men jeg sørger ikke like intenst som før, og føler at sorgen er i ferd med å bli utdatert.

Anonymkode: 5abd9...231