Twinflames

[AnonymBruker]

Er det noen som har opplevd enkelte ting i livet som får deg til og tro på at sjelen din er delt i to? Det har jeg....
jeg googlet bare twinflame og kom over en liste over hva som er tegn på at du har en twinflame, og det var veldig mye som stempte. 
Jeg er jo kritisk til slike ting, men er litt smådeprimert og nedfor nå, for jeg har ikke andre muligheter enn å begynne oppfølging for å rydde opp i problemer som løper etter meg over alt i livet...

For et par år siden så møtte jeg en person som fikk frem noen spesielle følelser i meg. 
Og her er en del fra den listen.

- Føler glede eller sorg når du tenker på vedkommende.
- Har forbindelse i numerologi eller astrologi. 
- Hvis du møter denne person før du er i balanse eller har orden nok på livet så vil dere fort bli hindret fra å være sammen.
- Det kan være mye som hindrer dere fra å være sammen, som for eksempel veldig stor avstand, religion eller ting som skjer i livene deres.
- Du vil ikke gi opp håpet. 
- Du føler en indre veiledning.
- Du vet inni deg at dere to vil møtes igjen en dag, en gang. Senere i dette livet eller neste liv.
- Du har drømmer om denne personen.
- Du ser plutselig på livet på en annen måte. Blir mer villig til og se ting fra flere perspektiver.
- Du føler vedkommende er nær deg selv om hn ikke er det.
- Du begynner og arbeide med egenkjærlighet.
- Noen ganger blir energien for intens sammen, til at dere klarer å møte hverandres blikk, og heller ser vekk fra hverandre/ungår hverandre.
- Dere har enormt mange syn på ting som er likt.

Dette er noe jeg tror til en viss grad på, fordi jeg har opplevd ting i livet som viser at det er mer enn vi kan se. 
Men likevel så vet jeg at det kan være vanskelig og skille mellom ønsketenking og virkelighet. Men hva kommer disse følelsene av? Er det noen andre som har slike følelser, som har endt bra eller fremdeles lever med det? 
Jeg tror ikke nødvendigvis at man blir sammen med sin twinflame (i dette livet). Noen heldige blir nok det. Men jeg hater det hinderet som ligger mellom oss. Jeg leste også at du kan kunne møte vedkommende igjen når du "er klar". 
Om det blir dere to bestemmes av "Gud/skjebnen/universet" eller hva man skal kalle det. Man må fokusere på seg selv for å komme frem her i livet, og skal det skje så skjer det. Man kan ikke fremprovosere et møte, for da skyver man frem problemet. 

Anonymkode: b2138...6e0

[AnonymBruker]

Fokuser først og fremst på din mentale helse,og legg bort alternative ting/tro i prosessen med å bli sterkere.

Anonymkode: 95310...ac3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fokuser først og fremst på din mentale helse,og legg bort alternative ting/tro i prosessen med å bli sterkere.

Anonymkode: 95310...ac3

Hvorfor skal jeg legge det bort? 

Anonymkode: b2138...6e0

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har møtt han, men jeg har ikke noe ønske om å være sammen med han i dette livet. Det var likevel som noe falt på plass inni meg, jeg fant noe som jeg har lett etter hele livet. Det er som jeg ubevisst har gått og lett etter han..? Det var som en bit falt på plass i livet mitt liksom, at "Der er han jo, da er alt bra".

Anonymkode: fb6e6...3cd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fokuser først og fremst på din mentale helse,og legg bort alternative ting/tro i prosessen med å bli sterkere.

Anonymkode: 95310...ac3

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal jeg legge det bort? 

Anonymkode: b2138...6e0

Det går faktisk an å fokusere på sin mentale helse selv om man ikke legger bort slike tanker. 

Anonymkode: b2138...6e0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg har møtt han, men jeg har ikke noe ønske om å være sammen med han i dette livet. Det var likevel som noe falt på plass inni meg, jeg fant noe som jeg har lett etter hele livet. Det er som jeg ubevisst har gått og lett etter han..? Det var som en bit falt på plass i livet mitt liksom, at "Der er han jo, da er alt bra".

Anonymkode: fb6e6...3cd

Dette kan jo ha vært en sjelevenn da. Jeg har også folk i livet mitt som jeg alltid har der, som jeg har en spesielt god kontakt med, men som jeg ikke trenger og dele livet med. 
Jeg fikk nesten en ny mening og motivasjon for livet etter at han er kom! og det er så plagsomt , for jeg føler ikke at jeg får ha følelsene mine i fred. Ikke fra andre folk , men fra stemmer i hodet. Jeg føler meg flau og jeg skammer meg litt for at jeg har det sånn. Men han gir meg ikke fred på en måte. Jeg lever bedre med det nå enn jeg gjorde for bare noen mnd siden, men det er som om en bit har blitt borte. Som om han er den biten. Vi tenker veldig likt om ting, men vi har noen enorme hindringer i livet....
 

Anonymkode: b2138...6e0