Hvorfor gå inn i et yrke for å så klage

[AnonymBruker]

Har lurt på dette en stund. Mennesker som velger en karriereretning som de er klar over hva innebærer, for å så klage, enten det handler om lønn eller arbeidsvillkår. Ofte at man fortjener mer lønn i den jobben man er i. 

Dette handler ikke om at noen jobber rett og slett har ræva arbeidsvillkår eller lønn. Det er mange yrker som helt klart fortjerner bedre. Dette handler om hvorfor folk til tross av alt dette går med øynene åpne inn i slike yrker?

Jeg kunne tenkt meg å jobbe som kunstner. Men siden jeg vet hvor hardt det kan være, og hvor usikker fremtid man kan ende med å ha, har jeg valgt en annen vei. Hvorfor gjør ikke flere dette? Handler det om at man brenner såpass mye for noe (f.eks sykepleie) og ønsket om å hjelpe andre, at man glemmer litt hva man går til? Eller er det mange som ikke har vært klar over hva de har gått inn i?

Anonymkode: bbfef...caa

[AnonymBruker]

Denne skulle havnet i karriereforumet!

 

Ts

Anonymkode: bbfef...caa

[AnonymBruker]

Man lærer jo ikke om hvor dårlig lønnen er før man starter på et studie eller under studiet, det er isåfall noe man må lese seg opp på på egenhånd før man starter. Og mange starter på utdanningen når man er 19 år og tenker kanskje ikke så mye over dette. I tillegg aner man jo ikke hva det vil si å jobbe turnus før man har forsøkt dette selv, noe nok mange (de fleste?) ikke har prøvd seg på før de starter å studere. Plutselig innser man at man jobber mye for liten lønn og med lav bemanning og at det er en belastning både helsemessig og sosialt å jobbe tredelt turnus med kun 9 timer mellom kveldsvakt til dagvakt, i blandet nattevakter, jobbing i helger og helligdager. 

Anonymkode: 7a3df...2f7

[AnonymBruker]

Som 19 åring begynte jeg å jobbe i et yrke med turnus og elsket det. Å slippe vekkerklokken hver morgen, ha fridager midt i uka, kunne ta en vakt en lat søndag uten planer og lett å kombinere med studier. Helt ypperlig tenkte jeg, og som 21 åring startet jeg på et studie som betyr turnus for livet. Jobbet mange år og likte turnuslivet godt, men etterhvert så gikk jeg glipp av stadig flere ting som jeg egentlig ønsket å få med meg. Runde dager i familien, utdrikningslag, familiemiddager, bryllup, konfirmasjoner, barnedåp, sommerfester osv, arrangementer der du kanskje kan være med på begynnelsen eller slutten, av og til ikke i det hele tatt fordi man ikke får byttet vakt. Etter 12 år i turnus ble jeg syk som følge av ustabilt søvnmønster og stadig endring i døgnrytme. Jeg liker ikke lenger turnus, men jeg har ikke noe valg. Enten må jeg starte på nytt i ny utdanning, eller så må jeg rett og slett holde ut. Forsøker å forhandle meg til gode turnuser (eller det som er gode turnuser for meg), og har gått ned i stilling for å holde helsen i sjakk. Ingen vet hvordan det er å jobbe turnus uten å ha gjort det selv, ingen vet hvor hardt det kan være og hvor mye det påvirker sosialt liv og helse. Hadde nok ikke valgt det samme igjen, men det kunne ikke 21 åringe meg vite da jeg startet. Tror nok det er slik for mange. 

Anonymkode: ef80a...230

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som 19 åring begynte jeg å jobbe i et yrke med turnus og elsket det. Å slippe vekkerklokken hver morgen, ha fridager midt i uka, kunne ta en vakt en lat søndag uten planer og lett å kombinere med studier. Helt ypperlig tenkte jeg, og som 21 åring startet jeg på et studie som betyr turnus for livet. Jobbet mange år og likte turnuslivet godt, men etterhvert så gikk jeg glipp av stadig flere ting som jeg egentlig ønsket å få med meg. Runde dager i familien, utdrikningslag, familiemiddager, bryllup, konfirmasjoner, barnedåp, sommerfester osv, arrangementer der du kanskje kan være med på begynnelsen eller slutten, av og til ikke i det hele tatt fordi man ikke får byttet vakt. Etter 12 år i turnus ble jeg syk som følge av ustabilt søvnmønster og stadig endring i døgnrytme. Jeg liker ikke lenger turnus, men jeg har ikke noe valg. Enten må jeg starte på nytt i ny utdanning, eller så må jeg rett og slett holde ut. Forsøker å forhandle meg til gode turnuser (eller det som er gode turnuser for meg), og har gått ned i stilling for å holde helsen i sjakk. Ingen vet hvordan det er å jobbe turnus uten å ha gjort det selv, ingen vet hvor hardt det kan være og hvor mye det påvirker sosialt liv og helse. Hadde nok ikke valgt det samme igjen, men det kunne ikke 21 åringe meg vite da jeg startet. Tror nok det er slik for mange. 

Anonymkode: ef80a...230

Hvorfor kan du ikke søke på en annen stilling innenfor samme utdanningsretning? 

Anonymkode: b36a8...c38

[Ginavn]

Jeg skal ta det fra børjan. Valgte studiespesialisering, litt fordi jeg er dum og til dels press fra samfunnet, og trodde alt kom til å ordne seg så fremt jeg tok en master innenfor humaniora, fortrinnsvis språk. Begynte på universitet, og fant ut at jeg ikke var skapt for det. Forøvrig har jeg aldri vært matematisk sterk, og interessert. Jeg er faktisk helt ubrukelig med matte.

Hadde diverse jobber og var vikar da jeg fikk tilbud om fast stilling innenfor gjenvinning. Men det var ikke før jeg begynte første arbeidsdag og signerte arbeidskontrakta jeg så hva lønna var (dritt), og 100k under det utdanning.no opplyser om. 

Så er ståa at med fullført vgs har jeg ingen rett til videregående opplæring enda en gang, og de som er lærlingbedrifter  anser meg som uverdig. 

"men nettstudier?!?" Ingenting frister, og som sagt, finnes ikke teoretisk anlagt. Derimot kan jeg med glede jobbe 12 timers skift. Jeg trenger ikke (men ville ikke sagt nei til!) en million i årslønn, men når jeg tjener litt over halvparten av den som anses som gjennomsnittslønna...

Hvis jeg kunne reist tilbake til fortida, ville jeg valgt noe innen som innebærer maskiner. 

til;dr: jeg var dum mtp viktig valg i livet, evner ikke å bli en del av Norges intellektuelle elite. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer mer på hvorfor noen utdanner seg til disse "drittyrkene" innen helse&omsorg. Hvorfor velger man et yrke det er umulig å få fast stilling,  masse deltidsarbeid, aldri betalt overtid, elendig lønn, dårlig arbeidsmiljø, ingen fleksibilitet, dårlige karrieremuligheter når det er så mange andre utdannelser å velge i? 

Anonymkode: 372b4...a73

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer mer på hvorfor noen utdanner seg til disse "drittyrkene" innen helse&omsorg. Hvorfor velger man et yrke det er umulig å få fast stilling,  masse deltidsarbeid, aldri betalt overtid, elendig lønn, dårlig arbeidsmiljø, ingen fleksibilitet, dårlige karrieremuligheter når det er så mange andre utdannelser å velge i? 

Anonymkode: 372b4...a73

Som medisin?

Anonymkode: 902e5...b06

[stan]

Om vilkårene for yrket endres til det verre er det jo naturlig å si i fra. 

De fleste yrker har jo sine fordeler og ulemper. Det er noe som hører med til yrket. Så om fordelene tas vekk uten noen form for kompensasjon vil folk først klage. Deretter vil folk begynne å forlate yrket. 

Hvis det er et samfunnsmessig viktig yrke kan jo det bli kritisk. 

Jobber i det offentlige har vært relativt lavt lønnet, men pensjonen har vært grei. Nå er det iferd med å endre seg, pensjonen er ikke like sikker og mindre god. Da klager de som har jobbet på falske premisser. 

[Mazarini]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer mer på hvorfor noen utdanner seg til disse "drittyrkene" innen helse&omsorg. Hvorfor velger man et yrke det er umulig å få fast stilling,  masse deltidsarbeid, aldri betalt overtid, elendig lønn, dårlig arbeidsmiljø, ingen fleksibilitet, dårlige karrieremuligheter når det er så mange andre utdannelser å velge i? 

Anonymkode: 372b4...a73

Det tror jeg faktisk, for mange, er fordi man brenner for å jobbe på den måten tett på mennesker og virkelig vil det. Fordi noen motiveres av det å føle seg nyttig i større grad enn lønn (uten at det betyr at man ikke bryr seg om lønn i det hele tatt). Og så tenker man kanskje at man vil «kjempe kampen fra innsiden», altså: stå på krava som sykepleier feks. Og så er jo mange mer idealistisk når man er ung og velger yrkesvei, og tenker kanskje at «penger er ikke det som driver meg», men så innser man senere når man står i yrket at 1) det er dyrt å være voksen og regningene betaler seg ikke selv og 2) lønnen til en yrkesgruppe sender et signal om hvor mye samfunnet verdsetter jobben. Mange vil velge for å kjempe for at sykepleiere, lærere, ansatte i barnehage, renholdsarbeidere osv skal ha høyere lønn selv om de ikke jobber som det selv, fordi det sender ut feil signaler når børsmeglerne, fotballspillere og reklamefolk tjener mer enn disse. 

Altså, mange som kjemper om høyere lønn gjør det ikke KUN for de ekstra tusenlappene i året, men også for å sende ut signal om at yrkesgruppen burde respekteres og verdsettes høyere. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som 19 åring begynte jeg å jobbe i et yrke med turnus og elsket det. Å slippe vekkerklokken hver morgen, ha fridager midt i uka, kunne ta en vakt en lat søndag uten planer og lett å kombinere med studier. Helt ypperlig tenkte jeg, og som 21 åring startet jeg på et studie som betyr turnus for livet. Jobbet mange år og likte turnuslivet godt, men etterhvert så gikk jeg glipp av stadig flere ting som jeg egentlig ønsket å få med meg. Runde dager i familien, utdrikningslag, familiemiddager, bryllup, konfirmasjoner, barnedåp, sommerfester osv, arrangementer der du kanskje kan være med på begynnelsen eller slutten, av og til ikke i det hele tatt fordi man ikke får byttet vakt. Etter 12 år i turnus ble jeg syk som følge av ustabilt søvnmønster og stadig endring i døgnrytme. Jeg liker ikke lenger turnus, men jeg har ikke noe valg. Enten må jeg starte på nytt i ny utdanning, eller så må jeg rett og slett holde ut. Forsøker å forhandle meg til gode turnuser (eller det som er gode turnuser for meg), og har gått ned i stilling for å holde helsen i sjakk. Ingen vet hvordan det er å jobbe turnus uten å ha gjort det selv, ingen vet hvor hardt det kan være og hvor mye det påvirker sosialt liv og helse. Hadde nok ikke valgt det samme igjen, men det kunne ikke 21 åringe meg vite da jeg startet. Tror nok det er slik for mange. 

Anonymkode: ef80a...230

Men dette er jo ikke noe høyere lønn vil motvirke. Det fagforeningen bør legge vekt på er å bedre arbeidsvilkårene, dvs. kjempe for bedre bemanning og med det oppnå turnuser som er mer forenelig med familieliv, ikke kjempe for å øke kostnadene ved den bemanningen helseforetakene allerede har, da dette vil gjøre det enda mindre realistisk å bekjempe det virkelige problemet (for lav bemanning) av økonomiske årsaker. 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som medisin?

Anonymkode: 902e5...b06

Nei.

2 minutter siden, Mazarini skrev:

Det tror jeg faktisk, for mange, er fordi man brenner for å jobbe på den måten tett på mennesker og virkelig vil det. Fordi noen motiveres av det å føle seg nyttig i større grad enn lønn (uten at det betyr at man ikke bryr seg om lønn i det hele tatt). Og så tenker man kanskje at man vil «kjempe kampen fra innsiden», altså: stå på krava som sykepleier feks. Og så er jo mange mer idealistisk når man er ung og velger yrkesvei, og tenker kanskje at «penger er ikke det som driver meg», men så innser man senere når man står i yrket at 1) det er dyrt å være voksen og regningene betaler seg ikke selv og 2) lønnen til en yrkesgruppe sender et signal om hvor mye samfunnet verdsetter jobben. Mange vil velge for å kjempe for at sykepleiere, lærere, ansatte i barnehage, renholdsarbeidere osv skal ha høyere lønn selv om de ikke jobber som det selv, fordi det sender ut feil signaler når børsmeglerne, fotballspillere og reklamefolk tjener mer enn disse. 

Altså, mange som kjemper om høyere lønn gjør det ikke KUN for de ekstra tusenlappene i året, men også for å sende ut signal om at yrkesgruppen burde respekteres og verdsettes høyere. 

Hvordan er det «å sende feil signaler» at yrkesgrupper som genererer store inntekter for arbeidsgiver tjener mer enn offentlige ansatte? 

 

Anonymkode: 34f63...ed9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som 19 åring begynte jeg å jobbe i et yrke med turnus og elsket det. Å slippe vekkerklokken hver morgen, ha fridager midt i uka, kunne ta en vakt en lat søndag uten planer og lett å kombinere med studier. Helt ypperlig tenkte jeg, og som 21 åring startet jeg på et studie som betyr turnus for livet. Jobbet mange år og likte turnuslivet godt, men etterhvert så gikk jeg glipp av stadig flere ting som jeg egentlig ønsket å få med meg. Runde dager i familien, utdrikningslag, familiemiddager, bryllup, konfirmasjoner, barnedåp, sommerfester osv, arrangementer der du kanskje kan være med på begynnelsen eller slutten, av og til ikke i det hele tatt fordi man ikke får byttet vakt. Etter 12 år i turnus ble jeg syk som følge av ustabilt søvnmønster og stadig endring i døgnrytme. Jeg liker ikke lenger turnus, men jeg har ikke noe valg. Enten må jeg starte på nytt i ny utdanning, eller så må jeg rett og slett holde ut. Forsøker å forhandle meg til gode turnuser (eller det som er gode turnuser for meg), og har gått ned i stilling for å holde helsen i sjakk. Ingen vet hvordan det er å jobbe turnus uten å ha gjort det selv, ingen vet hvor hardt det kan være og hvor mye det påvirker sosialt liv og helse. Hadde nok ikke valgt det samme igjen, men det kunne ikke 21 åringe meg vite da jeg startet. Tror nok det er slik for mange. 

Anonymkode: ef80a...230

Det kan være steinhardt, usosialt, og ustabilt. Men tross alle bakdelene, jeg vil adri tilbake til 8-4 livet. Jobber ikke i helse da.           Kom til en større by som ungdom og begynte som aspirant i en statsetat. Ungdom fra hele landet, en helt fantastisk tid.                     Jeg fikk en sånn fantastisk start, å har vant meg til alle fordelene. Å slippe å stå i kø med alle andre, å kunne få billige flybilletter og reiser på lavtrafikktid, ha veiene "for seg selv" utenom rushtiden, å kunne handle i fred uten køer og travle, sure, stressede mennesker, i hele tatt det å nyte det når samfunnet har "hvilepuls". Kunne bytte litt vakter innbyrdes å sy i hop langfri. +++.

Nei, tross alle bakdeler - jeg blir i 100 % turnus.

Anonymkode: 9250a...f63

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke søke på en annen stilling innenfor samme utdanningsretning? 

Anonymkode: b36a8...c38

For selv om jeg hater å jobbe turnus så liker jeg selve jobben. Jeg er faglig dyktig, har fått mye ansvar, har gode kolleger og godt arbeidsmiljø. Det jeg har spesialisert meg innen kan man ikke jobbe med kun på dagtid, det krever døgnbemanning (og ingen ansettes kun i dagstilling bortsett fra lederne). Å gå over i en stilling som kun er dag vil si at jeg må begynne innen et nytt fagfelt, sannsynligvis et som ikke interesserer meg noe særlig. Jeg skal heller like jobben når jeg er på jobb og forbanne turnusen, enn å ha en ren dagjobb og hate selve jobben. Dessuten ville jeg gått så mye ned i lønn at det hadde blitt uholdbart økonomisk. Hadde ledere skrevet gode turnuser for sine ansatte hadde mange fler orket å holde ut i denne typen yrker. 

Anonymkode: ef80a...230

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For selv om jeg hater å jobbe turnus så liker jeg selve jobben. Jeg er faglig dyktig, har fått mye ansvar, har gode kolleger og godt arbeidsmiljø. Det jeg har spesialisert meg innen kan man ikke jobbe med kun på dagtid, det krever døgnbemanning (og ingen ansettes kun i dagstilling bortsett fra lederne). Å gå over i en stilling som kun er dag vil si at jeg må begynne innen et nytt fagfelt, sannsynligvis et som ikke interesserer meg noe særlig. Jeg skal heller like jobben når jeg er på jobb og forbanne turnusen, enn å ha en ren dagjobb og hate selve jobben. Dessuten ville jeg gått så mye ned i lønn at det hadde blitt uholdbart økonomisk. Hadde ledere skrevet gode turnuser for sine ansatte hadde mange fler orket å holde ut i denne typen yrker. 

Anonymkode: ef80a...230

Det er jo ikke bare å «skrive gode turnuser», da man må ha en viss bemanning både på kveld og helg. Dessuten skal de tillitsvalgte involveres i turnusarbeidet, dvs. at du bør ta det opp med tillitsvalgt dersom du mener turnusen kan forbedres. 

Anonymkode: 34f63...ed9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er jo ikke noe høyere lønn vil motvirke. Det fagforeningen bør legge vekt på er å bedre arbeidsvilkårene, dvs. kjempe for bedre bemanning og med det oppnå turnuser som er mer forenelig med familieliv, ikke kjempe for å øke kostnadene ved den bemanningen helseforetakene allerede har, da dette vil gjøre det enda mindre realistisk å bekjempe det virkelige problemet (for lav bemanning) av økonomiske årsaker. 

Anonymkode: 34f63...ed9

Jeg har ikke sagt noe om at lønn har innvirkning på dette? Hvis du følger med i debatten i helsevesenet, både statlig og kommunalt, så vil du se at mange påpeker at de ønsker mer bemanning, bedre kursing, mer hjelpemidler, bedre turnuser, utdanning av ledere, fokus på arbeidsmiljø og kompetente ansatte fremfor høyere lønn. Da må du kanskje bevege deg bort fra tv2 og vg, men denne debatten er tatt veldig mange ganger i f.eks dagens medisin, sykepleien og på div nett og forumsider. 

Anonymkode: ef80a...230

[Snabeltann]

Noen yrker har endret seg voldsomt de siste årene. Læreryrket er ikke det det var da jeg startet i 2003. Jeg er på utkikk etter noe annet, selv om lønna er helt ok. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke bare å «skrive gode turnuser», da man må ha en viss bemanning både på kveld og helg. Dessuten skal de tillitsvalgte involveres i turnusarbeidet, dvs. at du bør ta det opp med tillitsvalgt dersom du mener turnusen kan forbedres. 

Anonymkode: 34f63...ed9

Nå er det ikke lenger slik at turnusen skal godkjennes av tillitsvalgt, så fagforeningene har ikke lenger så mye å si der.

Hva som er en god turnus vil til en viss grad avhenge av den enkelte arbeidstaker, men jevnt over er det relativt hat å ha mange sein-tidlig vakter og dagvakt dagen etter at du har gått av tre nattevakter. Når du går natt til tirsdag, dagvakt onsdag, natt til fredag, seinvakt lørdag og dagvakt søndag, ja da er det et eksempel på en dårlig turnus (hentet fra min gamle turnus btw). Selv om bemanningen skal dekkes, som igjen er utgangpunktet for at det ikke er rene dagstillinger på min arbeidsplass, så betyr ikke det at alt som ikke er dagvakt er dårlig. For mange vil flere seinvakter på rad være lurt, å legge nattevaktene i en bolk, å ha mellomvakter eller sienvakt dagen etter du går av natt osv. Det er mange måter å gjøre det på, det er derfor ledrer bør ta hensyn til folks ønsker når disse kommer. Folk kjenner sin egen helse og hva som funker for dem, det forebygger sykdom, slitasje og sykemeldinger. 

Anonymkode: ef80a...230

[Miss.Wildfox]

Jeg har jobbet målrettet hele skolegangen min for å oppnå yrkesdrømmen min fra jeg var 5år. 28år gammel var jeg ferdig utdannet. Jeg elsker yrket mitt, men jeg er noe skuffet. Allerede de siste 2årene av utdanningen skjedde det endel omorganisering, og den har fortsatt som et bratt stup siden jeg var ferdig utdannet for snart 5år siden. Jeg visste jeg ikke fikk den best betalte jobben, at jeg måtte jobbe tredelt turnus inkludert hver 3.helg, at jeg måtte ofre helligdager og liten mulighet til å bestille ferie annet enn knappe 3 uker i forveien hvis jeg har ønske om utenlandstur. Men arbeidsforholdene forøvrig er blitt så dårlig over en veldig kort periode og det ser ikke ut til å snu. Arbeidsforholdene gjør det nesten umulig å gjøre jobben min på en god måte, og det gjør meg så innmari skuffet. Hadde jeg kunne spå framtid og sett hva som kom til å skje hadde jeg lagt drømmen til side, absolutt. Men dette kunne ikke forutsees. Det er spådd store mangler på «min» side av helsevesenet for fremtiden, men organiseringen rundt dette ødelegger for denne delen av helsevesenet. Jeg er ganske sikker på at det en dag blir bedre men at skuta senkes før politikerne skjønner hva som er skjedd. Innen det har blitt bedre igjen er jeg nok blitt pensjonist. 

 

Endret 12. juni 2018 av Miss.Wildfox

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For selv om jeg hater å jobbe turnus så liker jeg selve jobben. Jeg er faglig dyktig, har fått mye ansvar, har gode kolleger og godt arbeidsmiljø. Det jeg har spesialisert meg innen kan man ikke jobbe med kun på dagtid, det krever døgnbemanning (og ingen ansettes kun i dagstilling bortsett fra lederne). Å gå over i en stilling som kun er dag vil si at jeg må begynne innen et nytt fagfelt, sannsynligvis et som ikke interesserer meg noe særlig. Jeg skal heller like jobben når jeg er på jobb og forbanne turnusen, enn å ha en ren dagjobb og hate selve jobben. Dessuten ville jeg gått så mye ned i lønn at det hadde blitt uholdbart økonomisk. Hadde ledere skrevet gode turnuser for sine ansatte hadde mange fler orket å holde ut i denne typen yrker. 

Anonymkode: ef80a...230

Men da veier jo de positive sidene ved jobben opp for de negative. Det er noe som gjelder de aller fleste. Man kan ikke forvente å elske alle aspekter ved jobben sin i alle sine yrkesaktive år. Da har man det rett og slett for godt. Særlig når man ikke vil forsøke noe nytt når man merker at det er noe som tar på ved jobben. 

Anonymkode: b36a8...c38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer mer på hvorfor noen utdanner seg til disse "drittyrkene" innen helse&omsorg. Hvorfor velger man et yrke det er umulig å få fast stilling,  masse deltidsarbeid, aldri betalt overtid, elendig lønn, dårlig arbeidsmiljø, ingen fleksibilitet, dårlige karrieremuligheter når det er så mange andre utdannelser å velge i? 

Anonymkode: 372b4...a73

Vi får da betalt overtid. Ja er idiotisk det sjeldent er 100% stillinger ledige. Tjener relativt greit, men det veier så klart ikke opp for all tid man mister med familien på helligdager, langhelger er ikke noe vi har mulighet til.  Arbeidsmiljø der jeg jobber er topp. Er jo ikke alle som er intressert i karriere, noen av oss er faktisk fornøyd med å bli der vi er, altså fortsette å jobbe med mennesker. Vi har mye forskjellige vidreutdanninger vi kan ta hvis ønskelig. Så vi er jo absolutt ikke stuck.

Klart vi som jobber med mennesker i alle faser av livet, skulle fått bedre lønn, ansvaret er stort. Men igjen genererer vi ikke penger ut i samfunnet og har full forståelse for at man da ikke kan få topp lønn. Men bør gi flere betalte fridager. Fordi jeg synes våre familier ogaå fortjener litt tid med mor/far.

Men, til syvende å sist, så gir min jobb meg så utrolig mye, ville aldri fått gitt og motatt så mye kjærlighet og omsorg i et annet yrke. 

Anonymkode: dd909...c81