Tap av motivasjon på jobb. Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på den samme arbeidsplassen i i 15 år. Jeg har alltid trivdes med kollegene, og har alltid satt min ære og sjel i å gjøre godt arbeid, er stolt av yrket mitt. Og godt likt. Og med gode resultater i målesystemene våre. Men vi har en ledelse som jeg ikke er fornøyd med. Jeg er ikke alene om det, men til forskjell fra mange av mine kolleger er jeg ikke redd for å si høyt hva jeg mener og tenker, både om organisering av arbeidet, behandling av ansatte og andre (kunder), strategiske valg for framtiden etc. Pga dette blir jeg av ledelsen oppfattet som en støymaker. På den annen side er jeg den første de spør når de trenger kunnskap om hva som rører seg nedover i organisasjonen. 

De siste månedene har jeg begynt å kjenne at min motivasjon er på vei langt ned i kjelleren. Noen av de eldre erfarne kollegene har sluttet, mye pga ledelsen. Jeg gleder meg ikke lenger til å gå på jobb. Kjenner ikke den samme entusiasmen omkring nye prosjekt som tidligere. Jeg føler ikke at det betyr noe hva jeg sier. At vi går i helt feil retning. At det ansettes feil type folk. Flere av nyansettelsene de siste årene har vært pga familie/venneforhold som ledelsen har. Vi har fått inn flere nye, yngre kolleger som tror de er mer begavede enn de er, mens flinke kandidater har gått tapt for oss. Med de siste ansettelsene har det også kommet inn en smiskekultur hvor man i møter etc sitter og snakker sjefen etter munnen. Det er lengre og lengre mellom hver gang det er tilløp til gode faglige diskusjoner, og færre som kan delta i disse. 

Jeg har fått det råd å søke meg inn i ledelse selv, men jeg har ingen formell lederutdannelse. Ser at det er kurs man kan melde seg på, men de er fryktelig dyre og krever jo at man har endel fri fra jobben. Vanligvis er det arbeidsgiver som betaler disse kursene og gir fri den tiden som trengs, men jeg trenger ikke engang å spørre sjefen. Hvorfor skulle sjefen ønske meg velkommen inn i ledergruppen, når jeg 1) er mer respektert enn sjefen selv og 2) er den som kritiserer sjefen tydeligst og 3) har ingen familiehistorie/ikke noe viktig kontaktnettverk, jeg har alltid stått på egne bein.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på nå. Vente på at motivasjonen og gløden kommer tilbake av seg selv? Se etter andre jobber? Ta med familien og flytte, søke grønnere beiter? Si opp uten å ha noen plan? Det siste går jo ikke, er avhengig av inntekt.

 

Anonymkode: 5ae89...4ea

[AnonymBruker]

Etter 15 år på samme arbeidsplass kan det vel være greit å forsøke noe nytt? Hva med å søke på andre jobber som kan gi deg nye utfordringer? Vil du jobbe med ledelse så finnes det flust med deltidsutdanninger innen dette, evt at du tar et års permisjon og studerer på fulltid. Er du sikker på at det vil bli bedre om du hadde vært en del av ledelsen på egen arbeidsplass? Min erfaring er at mange har store ambisjoner, men så blir litt låst når de både skal leve opp til forvetninger fra de over og under seg, samt gjerne må forholde seg til faktorer de ikke kjente til på forhånd.

Kan ta et eksempel; jeg satt som ulønnet leder i en stor frivillig organisasjon, der jeg var med å ha ansvar både for ansatte og frivillige. Gjennom flere år var det en gruppering som brukte mye tid på å krangle om lokaliseringen, hvor ubrukelig lokalene var, hvor dårlig beliggenheten var og hvor lett det var å gjøre det bedre. Dette var en gjenganger til det kjedsommelige, og selv om jeg forklarte faktorene som lå til grunn for lokaliseringen (økonomi, forhold som skal passe mange, eksisterende avtaler) så forsatte denne gjengen å dure på. Jeg var dårlig leder, gjorde ikke jobben skikkelig, tok ikke ting på alvor, hørte ikke på dem. Der var også en talsperson som i likhet med deg "ikke var redd for å si ting høyt". Tilslutt ble jeg lei maset, trakk meg fra hele greien og han ble valgt som leder. Folk forventet jo selvfølgelig nye lokaler med prima beliggenhet asap, men hva skjedde? Jo han forstod plutselig at det ikke var så enkelt. Økonomien var ikke som han trodde, det var ikke mange ledige lokaler til leie som dekket våre behov, det koster med flytteprosess og det var uralistisk at vi skulle få noe bedre til mer sentral plassering uten økonomisk ruin. Etter fire år har han fremdeles ikke klart å gjøre alt han anklade meg for at jeg bare burde fikse. Faktisk er ingenting av det fikset (her var også flere andre momenter). Faktum er at det er mye som ser lett ut for de som ikke sitter i situasjonen og som lett å kritisere, men som ikke er så enkelt å gjøre noe med når du er der. Vil du være leder så kan det jo gjerne være lettere å prøve seg et sted der du ikke har brukt flere år på å klage på de over deg. Uansett kan det være greit å bytte beite ibland, og etter 15 år er det på høy tid. 

Anonymkode: 52934...ad4