havne i fengsel med vilje

[henrik_h94]

Denne tråden kan kanskje oppfattes som useriøs, men jeg er en 24 åring som har hatt det vanskelig siden jeg begynte å komme inn i voksenlivet, jeg klarer ikke å holde følge med venna mine og det har endt med at jeg ikke har noen venner, ikke fordi de har forlatt meg men fordi jeg tar avstand, jeg føler at jeg ikke har behov for de.. jeg har lagt inn mye innsats for å få til en endring, har prøvd å få nye venner, få kjæreste men jeg får lite oppmerksomhet fra kvinner selv om jeg ser bra ut, jeg er i god form og er velstelt og godt kledd men jeg tror det handler om at de skjønner at jeg ikke har noen venner. så har det gått noen år og jeg føler meg ensom, jeg tenker at i fengsel så har jeg folk rundt meg, jeg kan prate med vaktene, bli kjent med folk som også er i vanskelige situasjoner og jeg kan tenke over hva jeg ønsker å oppnå i livet istedenfor å bli deprimert av å se alle andres perfekte liv på instagram/facebook, jeg har ikke klart å holde på noen jobb fordi jeg lever et veldig ustruktert liv og det er liksom ingen vits i å jobbe. jeg har heller ikke hatt noe særlig kontakt med familien, jeg har hatt det vanskelig i oppveksten og jeg opplevde ikke at noen av foreldrene mine har vært en god støtte gjennom livet mitt, håpe på seriøse svar om hva dere tenker om planen min .. og eventuelt hva jeg kan gjøre for å få rundt 3-4 måneder i buret

[AnonymBruker]

Jeg skjønner tankegangen din godt, men det er nok ikke sånn det fungerer og det vil ikke være gjennomførbart eller lov å planlegge fengsel på denne måten. 

Jeg vil råde deg til å bestille time hos fastlegen din og fortelle om dette. Du kan til og med fortelle hva du tenker om at du ville fått det bedre i fengsel, fordi det uttrykker hvor vanskelig du synes ting er og hva du lengter etter og føler du trenger i livet ditt. 

Ta det derfra. Det kan være tilbud om ulike tiltak du ikke vet om, men som kan hjelpe deg mye. Anbefaler deg veldig å ta dette opp med f. eks fastlegen din. Lykke til!

Anonymkode: d73d1...2be

[AnonymBruker]

Hvis du sliter med å få jobb, venner og kjæreste nå, så kan jeg love deg at det i hvert fall ikke blir lettere etter å ha sittet i fengsel.

Anonymkode: 597e4...7f7

[henrik_h94]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du sliter med å få jobb, venner og kjæreste nå, så kan jeg love deg at det i hvert fall ikke blir lettere etter å ha sittet i fengsel.

Anonymkode: 597e4...7f7

du misforstod det jeg prøver å få frem, jobb/venner har liksom blitt noe som er meningsløst for meg, kanskje hvis jeg får meg en tur innenfor muren at jeg kan finne noe meningsfullt med livet og finne en gnist som motiverer meg til å få ting på plass, det høres rart ut men dette er min reelle utfordringer, veldig vanskelig å finne ut av hva jeg kan gjøre for å få til en endring...

 

[AnonymBruker]

Hva med å heller begynne med frivillig arbeid? Mye bedre for både psyke og CV. Men først en tur til legen for å sjekke om du er deprimert. Lykke til! 

Anonymkode: 91261...cd7

[henrik_h94]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner tankegangen din godt, men det er nok ikke sånn det fungerer og det vil ikke være gjennomførbart eller lov å planlegge fengsel på denne måten. 

Jeg vil råde deg til å bestille time hos fastlegen din og fortelle om dette. Du kan til og med fortelle hva du tenker om at du ville fått det bedre i fengsel, fordi det uttrykker hvor vanskelig du synes ting er og hva du lengter etter og føler du trenger i livet ditt. 

Ta det derfra. Det kan være tilbud om ulike tiltak du ikke vet om, men som kan hjelpe deg mye. Anbefaler deg veldig å ta dette opp med f. eks fastlegen din. Lykke til!

Anonymkode: d73d1...2be

men det at det ikke er gjennomførbart eller lov å planlegge fengsel er ikke relevant fordi ingen kommer itl å få vite om det. så fra dems perspektiv ser dem bare et helt vanlig lovbrudd og ikke noe motiv for at denne personen ønsker å bli satt inn. jeg har vært i kontakt med fastlege, og psykolog, og jeg har vært under behandling over lang tid men dette har ikke ført til noen bedring for de tingene jeg nevnte i denne tråden, både fastlege og psykolog vet at jeg har det vanskelig så det har ikke vært til noen hjelp, ihvertfall ikke sålangt. takker for godt svar, håper jeg kan finne noen løsning på dette...

[henrik_h94]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å heller begynne med frivillig arbeid? Mye bedre for både psyke og CV. Men først en tur til legen for å sjekke om du er deprimert. Lykke til! 

Anonymkode: 91261...cd7

frivillig arbeid er i samme båt som vanlig arbeid, jeg møter opp, drar hjem, og problemene er de samme, jeg har ikke depresjon, jeg har en personlighetsforstyrrelse der "kronisk tomhet" er et dominerende symptom og jeg tror det er dette som senker båten min...

[Miss.Wildfox]

Kjære deg, det høres veldig vondt og ensomt ut det du opplever! Jeg kjenner jeg får veldig vondt på dine vegne, spesielt ved at du tror løsningen er å gjøre deg til en kriminell med ønske om fengselsstraff. Jeg kan skjønne tankegangen din, men jeg lover deg at dette ikke er løsningen du ønsker på sikt.

Det finnes langt fler løsninger enn dette som vil kunne hjelpe deg med å få de verktøyene du trenger for å hjelpe deg inn i voksenlivet og skape sunne relasjoner. 

Det er et stort press på ungdommer og unge voksne i dag, fra mange hold. Det er ikke lett hvis man føler man faller litt utenfor normalen- men vet du? Det er mange som har det som deg. Det beste du kan gjøre er å ta kontakt med fastlegen din, og vær åpen og ærlig. Helsestasjon kan også kanskje være et sted. Det spiller ikke så stor rolle hvem du kontakter for en samtale sålenge du åpner deg opp om tankene og følelsene dine, og det høres kanskje uoverkommelig ut men om du er tøff nok til å gjøre noe som føre til at ender opp i fengsel er du tøff nok til dette. 

Hvis det er vanskelig for deg, ta kontakt med ungdomstelefonen, en anonym tjeneste med både chat og telefonlinje. https://ungdomstelefonen.no/

Anbefaler også å følge Helsesista på snap (selv jeg på over 30år har glede av å følge henne, med ulike temaer om nettopp synliggjøre de følelsene du har)! 

Beste ønsker for deg!

 

[bananbøy]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men det er nok ikke sånn det fungerer og det vil ikke være gjennomførbart eller lov å planlegge fengsel på denne måten. 

Ikke lov sier du... hva er straffen for en slik overtredelse? Fengsel?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, bananbøy skrev:

Ikke lov sier du... hva er straffen for en slik overtredelse? Fengsel?

Lol.

Anonymkode: b075b...d67

[henrik_h94]

41 minutter siden, Miss.Wildfox skrev:

Kjære deg, det høres veldig vondt og ensomt ut det du opplever! Jeg kjenner jeg får veldig vondt på dine vegne, spesielt ved at du tror løsningen er å gjøre deg til en kriminell med ønske om fengselsstraff. Jeg kan skjønne tankegangen din, men jeg lover deg at dette ikke er løsningen du ønsker på sikt.

Det finnes langt fler løsninger enn dette som vil kunne hjelpe deg med å få de verktøyene du trenger for å hjelpe deg inn i voksenlivet og skape sunne relasjoner. 

Det er et stort press på ungdommer og unge voksne i dag, fra mange hold. Det er ikke lett hvis man føler man faller litt utenfor normalen- men vet du? Det er mange som har det som deg. Det beste du kan gjøre er å ta kontakt med fastlegen din, og vær åpen og ærlig. Helsestasjon kan også kanskje være et sted. Det spiller ikke så stor rolle hvem du kontakter for en samtale sålenge du åpner deg opp om tankene og følelsene dine, og det høres kanskje uoverkommelig ut men om du er tøff nok til å gjøre noe som føre til at ender opp i fengsel er du tøff nok til dette. 

Hvis det er vanskelig for deg, ta kontakt med ungdomstelefonen, en anonym tjeneste med både chat og telefonlinje. https://ungdomstelefonen.no/

Anbefaler også å følge Helsesista på snap (selv jeg på over 30år har glede av å følge henne, med ulike temaer om nettopp synliggjøre de følelsene du har)! 

Beste ønsker for deg!

 

takk for et godt og utfyllende svar, jeg skal gjennomføre de forslagene du kommer med før jeg eventuelt gjør det jeg har tanker om å gjøre, problemet er at jeg har forsøkt alt jeg kan komme på og det er derfor jeg tar det så langt at jeg ønsker å prøve å komme i fengsel for å få hjelp, men jeg liker forslaget ditt om å ta det opp spesifikt med fastlegen.

[AnonymBruker]

Steg 1. Slutt å bruk internett. Du er ikke alene om å bli helt ødelagt i hodet av dette. 

Steg 2. Søk hjelp for depresjonen din, snakk med fastlegen først han vil henvise deg videre

Steg 3. (Forhåpentligvis) etter steg 1 og 2 vil du få noe driv og mening og noe du føler du kan jobbe mot som vil bringe deg mot et sted som er bedre enn der du er idag

 

Lykke til

 

Anonymkode: ab238...626

[WCKD]

Hvor naive er egentlig folk dersom de tror det ikke er gjennomførbart å komme i fengsel med vilje? Det er jo bare å gjøre noe meget straffbart også enten innrømme det (men da får du kortere straff) eller nekte plent (som gjør at du kan få lenger straff).

[AnonymBruker]

Vil gi deg en klem TS, for det høres ikke ut som du har det så kjekt... 

Du sier du har prøvd mye. Hvorfor tror du det skal endre seg i fengsel? Hvorfor tenker du at du vil få "perspektiv" på livet der, når du ikke har fått det noe annet sted du har prøvd? Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å tro at at du vil få så veldig mye hjelp i fengselet som du ikke kan få utenfor, spesielt når det gjelder en kort dom på under et halvt år. 

Med fengsel kommer først å gjennomføre et lovbrudd, og potensielt sette deg selv eller andre i fare - eller i hvert fall gjøre noe som går ut over andre på en eller annen måte. Kan du leve med det? At de skal måtte lide for at du skal komme i fengsel? Så kommer etterforskning, avhør og etter hvert rettssak. Det kan ta lang tid før saken kommer opp! Du må kanskje betale saksomkostninger. OG SÅ kommer soning, men soningskøer kan gjøre at også det tar tid. Du risikerer at du slett ikke har lyst på fengselsoppholdet lenger når du endelig får det. Mye kan endre seg på den tiden! Har du skikkelig "uflaks" får du så mye strafferabatt at det bare blir en stor bot. Bot får man vel ofte uansett sammen med en fengselsstraff av den typen. 

Fengsel er stigmatiserende, du får det på rullebladet, det kan hindre deg å få jobb senere... Selv om jobb, venner og familie ikke betyr noe for deg nå - så kan det jo hende det gjør det i framtida? Jeg klarer ikke å se at fengsel skal løse noen problemer for deg - snarere skape en haug med nye problemer. 

 

Anonymkode: 088f3...059

[altflyter]

TS. Hvor i  landet bor du? Det finnes mange tiltak der ute som du ikke trenger å bryte loven for å bli en del av! Det finnes noe som heter "Fontenehus" rundtom flere steder i landet. Der treffer du masse flotte mennesker og kan få både venner og hjelp til å komme deg i gang med livet ditt. Fontenehusene finnes på disse stedene: 

Asker, Bergen, Tromsø, Stavanger, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Oslo Øst, Oslo, Rygge, Harstad, Bærum og Gjøvik. Fontenehuset Trondheim er under etablering.

Ellers så finnes det utallige aktivitetshus rundtom i landet hvor mange finner mening. Det hadde hjulpet om du sier ca hvor i landet du bor, for da kan jeg nesten garantert ramse opp mange steder du kan gå og prøve ut!

Ville også tatt en samtale med fastlege og fortalt ham om tankene dine. Har du en psykolog du kan gå til?

[AnonymBruker]

Jeg tror ts søker etter den dypere meningen med livet. Og frustreres av å observere at folk rundt ham, tilsynelatende, aksepterer blindt den meningsløse tilværelsen som blir presentert til dem. 

Mitt råd til ts er å søke sannheten. Slutt å prøve å være som dem. Det vil aldri fungere uansett. Instinktet du føler om å "bryte ut" er helt naturlig. Men fengsel er bare en feig utvei fordi du sliter med å se deg selv i speilet for den du egentlig er. Det er kanskje kontroversielt å si at å lese i bibelen er en god start. Men den sier at den som søker sannheten, den skal finne den. Ingen på et forum kan fortelle deg hvor du skal gå. Du VET det selv inni i deg av instinkt. Å forstå hvem man er er en prosess i seg selv. Slutt å overtenke ting, start å leve.  

Anonymkode: 40493...a4a

[WCKD]

På 13.6.2018 den 0.26, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ts søker etter den dypere meningen med livet. Og frustreres av å observere at folk rundt ham, tilsynelatende, aksepterer blindt den meningsløse tilværelsen som blir presentert til dem. 

Mitt råd til ts er å søke sannheten. Slutt å prøve å være som dem. Det vil aldri fungere uansett. Instinktet du føler om å "bryte ut" er helt naturlig. Men fengsel er bare en feig utvei fordi du sliter med å se deg selv i speilet for den du egentlig er. Det er kanskje kontroversielt å si at å lese i bibelen er en god start. Men den sier at den som søker sannheten, den skal finne den. Ingen på et forum kan fortelle deg hvor du skal gå. Du VET det selv inni i deg av instinkt. Å forstå hvem man er er en prosess i seg selv. Slutt å overtenke ting, start å leve.  

Anonymkode: 40493...a4a

Du mener at TS skal «bryte ut» ved å bli en del av en saueflokk?🤔

[AnonymBruker]

18 minutter siden, WCKD said:

Du mener at TS skal «bryte ut» ved å bli en del av en saueflokk?🤔

Hvis du tenker deg litt om, ser du at dette er den ultimate måten å bryte ut på. Ingen vil være A4 i dag, derfor er det mest opprørersk å være akkurat A4.

Anonymkode: b0b5b...f6d

[AnonymBruker]

Du kan prøve å få deg en støttekontakt. 

Anonymkode: bf845...c3c

[AnonymBruker]

Det er noen mennesker som trives bedre i institusjon enn på utsiden, også i fengsel. Det føles trygt. Man har rutiner, mennesker rundt seg, noen å prate med. Det blir et mye enklere liv enn utenfor. Man slipper å tenke på at man ikke er god nok for verden utenfor som stadig minner en på det via nettet. 

Det er ikke så lett å planlegge en fengselsstraff på noen mnd. En ting er hva man kan gjøre for å få det, men det tar ofte lang tid før man kommer seg gjennom en rettsak og enda lengre tid før man får komme inn til soning. Det kan også være at man får lavere straff enn det aktor mener man skal ha, samfunnstraff osv. 

Synes absolutt du bør be fastlegen din om å få noen å snakke med igjen. 

Anonymkode: fe65f...21c