Menn som TROR de er flinke...

[Laban]

Samboeren min har en veldig tendens til å slurve når han skal gjøre noe for meg. Han tror han gjør meg en tjeneste, men jeg må ALLTID gjøre det en gang til.

-Avtale; Når jeg lager middag, skal han rydde/vaske etter middagen. Det som skjer, er at han tar tallerkner/bestikk av bordet og bærer dem to meter og setter ned i oppvaskkummen - uten å skylle dem av. Vasker ikke opp gryter, fjøler el og setter for all del ikke inn i oppvaskmaskinen.

-Når han skal henge opp klær, slegner han dem bare på tørkestativet, uten å strekke eller glatte på dem og finklær henger ALDRI på kleshenger med mindre det er hans egne skjorter. Så må jeg gå og ta ned klærne mine fra tørskestativet, strekke, og henge tilbake. Jippi.

-Da han skulle male stuen (som en del av arbeidsfordeling ved oppussing), malte han veggene og lot alle lister (tak, vegger og vinduer) stå. Likevel mente han at han hadde malt stuen, fordi det jeg tok, var jo bare småplukk (never mind at det tok dobbelt så lang tid).

-Når han går tur med bikkja, går han alltid en kortkort tur. Hvis jeg spør om hunden rakk å gå ordentlig på do, er svaret oftest nei. Da må jeg altså ut med den selv allikevel. Dette skjer nesten HVER gang og HVER gang forteller jeg at hunden må få gått skikkelig på do før du kommer inn igjen, ellers må den bare ut igjen om en time.

-Når han skal vaske leiligheten (skjer ytterst skjelden), lar han gjerne noen rom forbli skitne. Enten fordi "de så rene ut", eller fordi han fikk dårlig tid fordi han utsatte og utsatte og begynte å vaske så himla sent. Så må jeg frem med vaskebøtta atter en gang.

-Når han skal lage middagen, brenner han den i 70% av tilfellene, fordi han steker den på ekstra sterk varme "så den blir ferdig fortere".

-Når han skal i butikken og kjøpe tre ting, kommer han tilbake med bare to av dem.

Noen som kjenner seg igjen, eller er det bare min sambo som er en slurvekopp?

[Armonia]

Tror du har en slurvekopp og unnasluntrer til samboer

[Laban]

Tror du har en slurvekopp og unnasluntrer til samboer

Pokker.

Får kjøpe meg en kjevle som jeg kan hytte med.

[*Lene*]

Jeg kjenner igjen noe av det du skriver.. Spesielt det med klærne. Utrolig irriterende, derfor gjør jeg det som oftest selv.

Noe annet irriterende er når han støvsuger. For all del, her løfter vi ikke på ting eller rydder først Kunne nesten likeså godt feid og putta det under teppet..

Ellers er mannen min flink til å hjelpe til!

[Gjest Mannen]

Kjenner meg litt igjen her. Får ofte kjeft fordi jeg ikke gjør ting "bra" nok. Ofte er det snakk om rengjøring osv.

Her må det påpekes at din standard for hva som er "bra", ikke nødvendigvis er den samme som hans.

Jeg synes ikke det er nødvendig å støvsuge under alle tepper hver uke.

Din standard for hvor rent det skal være er ikke noe mer "riktig" enn hans. Og synes du det er plagsomt så må det nesten være opp til deg å gå gjøre det en gang til.

Når det gjelder arbeidsfordeling kan det være lurt å gjøre ting dere er flinke til/liker. Hos oss lager jeg mat og vasker opp, mens hun tar seg av generelt renhold og klesvask - funker veldig bra for oss. Nå høres det litt ut som samboern din er litt lat - "høy varme for at maten skal bli fortere ferdig"?...

Når det gjelder maling - noen arbeider mer effektivt enn andre. Jeg bruker som regel halvparten av tiden min samboer bruker, fordi hun "koser seg" mens hun gjør det... Bli enig om arbeidsfordeling på forhånd.

Hunden bør han klare å lufte slik at den får gjort fra seg.

[Rannva]

Det med sterkere varme for å få maten raskere ferdig kjenner jeg igjen! Sambo syns det er tull med "småkok i 8 minutter" når det kan stormkoke i 2 minutter.

Dessverre har jeg ikke noe godt råd å komme med. Samboeren min er flink til å hjelpe dersom jeg ber ham om det. Men han klarer ikke å se selv at noe bør gjøres.

[aline]

enig med mannen, sørg for å ha klar arbeidsfordeling i forkant, og en diskusjon på hva arbeidsoppgaven bør innebære

Sett dere ned en dag og bli enige om at den som lager mat, lager mat fra a til å (om den er svidd, så er nå det så, jeg gjør det samme som mannen din, så jeg skjønner hans side der...) , og den som rydder og vasker etter middagen, rydder og vasker fra a til å, det vil si at den som lager middagen, lager den såpass ferdig at den andre kan sette seg ned å spise uten å gjøre noe ekstra, og den som rydder og vasker etterpå rydder av bordet skyller av og setter i oppvaskmaskinen slik at den som ikke har denne oppgaven ikke trenger å gjøre noe med det.

samme med andre ting, bli enige om hva dere mener er akseptabelt reint for begge! verken din eller hans mening er nødvendigvis riktigere en den andres. man har forskjellige meninger om hva som trengs, også fra gang til gang. finn noe dere begge kan leve med.

[Gjest Catwoman]

Kjenner meg ikke så veldig igjen faktisk

men den her:

-Når han skal i butikken og kjøpe tre ting, kommer han tilbake med bare to av dem.

forandrer jeg til dette:

"-Når han skal i butikken og kjøpe tre ting, kommer han tilbake med mange andre ting i tillegg."

[Laban]

enig med mannen, sørg for å ha klar arbeidsfordeling i forkant, og en diskusjon på hva arbeidsoppgaven bør innebære

Sett dere ned en dag og bli enige om at den som lager mat, lager mat fra a til å (om den er svidd, så er nå det så, jeg gjør det samme som mannen din, så jeg skjønner hans side der...) , og den som rydder og vasker etter middagen, rydder og vasker fra a til å, det vil si at den som lager middagen, lager den såpass ferdig at den andre kan sette seg ned å spise uten å gjøre noe ekstra, og den som rydder og vasker etterpå rydder av bordet skyller av og setter i oppvaskmaskinen slik at den som ikke har denne oppgaven ikke trenger å gjøre noe med det.

samme med andre ting, bli enige om hva dere mener er akseptabelt reint for begge! verken din eller hans mening er nødvendigvis riktigere en den andres. man har forskjellige meninger om hva som trengs, også fra gang til gang. finn noe dere begge kan leve med.

Takk for velmente råd, aline og mannen. Avtaler er imidlertid til for å brytes, ihvertfall her i huset. Vi har det bra likevel, selv om vi irriterer oss over hverandres mangler.

Uansett; hadde mer håpet på en tråd hvor vi kunne ironisere over mannfolka (eller kvinnfolka)...

Noen flere som kjenner seg igjen?

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg forsåvidt litt igjen. Men spiller det egentlig noen rolle?

Neivel, så ser det ikke like strøkent ut på kjøkkenet etter han vasker kopper som når jeg har gjort gjort det. Men koppene er jo vasket.

Nei, han henger kanskje ikke opp klær akkurat slik jeg gjør det. Men hva gjør min måte mer rett enn hans?

Nei, han liker ikke å støvsuge/vaske og det kan gå vel fort unna. Men hadde jeg vært mindre nøye, ville jeg ikke brukt så lang tid, og da ville jeg kanskje ikke hate det så veldig selv heller.

Ærlig talt, livet er for kort til å irritere seg over hvordan ens kjære henger opp klær. Tenk sånn; kjappere husarbeid, mer tid til sex

[Gjest SumoBryter]

Nar samboeren min skal gjore noe sa er han til vanlig ganske noye, vi far ikke ga inn pa kjokkenet om han gjor noe der Men en gang husker jeg at han hadde hengt klaerne akkurat slik som du sa, Grrrrr :evil: Da ringte jeg han pa jobben og sa at min 4 ar gamle datter kunne gjort det bedre Han bare lo....

[Gjest porselen]

Yess!

Enkelte ting har jeg lært meg å ignorere, og gjør det heller ordentlig selv de gangene jeg gjør det.

Men det er noen småpussigheter som jeg ikke skjønner poenget med:

- når han har vasket gulvene så lar han vannet stå i bøtta, han tømmer den ikke........ i begynnelsen tømte jeg den men så lot jeg den stå for så se hvor lang tid det tok før den ble tømt.

- det samme gjelder i grunnen oppvaskkummen, han slipper ikke ut vannet når han er ferdig med å vaske opp..

- og når han rydder av bordet så vasker han konsekvent aldri av bordet etterpå

Snodig?

Men jeg kommer hjem til ferdig middag hver dag, og han vasker tøy selv om han heller ikke rister klærne før han henger det opp o.l. Ting går seg til har jeg funnet ut, eller så er det bare jeg som ikke gidder å henge meg opp i alt lenger.

[Hermula]

Han høres jo veldig slurvete ut!!!

Jeg regner med du er glad i denne mannen?

..at du ønsker å forsette å leve sammen med han?

Jeg lurer på om du har forsøkt å snakke med han om hvordan du føler hans innsats for fellesskapet er. Du er jo med på å dytte puter under armene hans, siden du bare tar over når han ikke gjøre ting sånn som du ønsker. Kanskje bør dere diskutere hvordan resultat dere ønsker før dere setter igang med ulike prosjekt??

Jeg kjenner ingen av dere, men ... noen gode sider må vel samboeren din ha? Ellers --- hvorfor fortsette forholdet?

Lykke til i alle fall! Håper du får det beder etterhvert :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg ikke igjen. Samboeren min er unik. Igår morrest tok han fri 2,5 time fra jobb for å passe de to minste ungene mens jeg dro med eldstemann til flyplassen (så slapp jeg stresset med å ta med alle tre).

Han lagde middag da han kom hjem fra jobb, fordi jeg matet minstemann og matlukt gjør meg ganske kvalm for tiden.

Det er han som støvsuger, vasker gulv, vanner plantene, baker brød. Han tar virkelig sin del med ungene. Og aldri er han sur, gretten eller krangelaktig.

Jeg tror sannelig jeg må bake formkaka han liker så godt.

Vi ligger nok på samme nivå når det gjelder husarbeid og rengjøring. Det blir tatt litt innimellom og av og til noen store skippertak

Jeg kommer ikke på noe som kan irritere meg med han.

Om han ikke bretter klærne på "min måte" så har det jo ingen ting å si. Som regel er det jeg som bretter sammen klær.

Jeg blander meg heller ikke borti hvordan han skifter bleie og ellers håndterer den lille. Jeg synes han gjør det på en utmerket måte, og min måte er jo nødvendigvis ikke den eneste rette.

[Gjest Anonymous]

Samboern er kjempepretentlig - mer enn meg egentlig. MEN når han lager mat henger han søppelposen på dørhåndtaket på skapet (noe som jeg syns ser stygt ut, men han sikkert syns er "mer hendig").

Det som forundrer meg at selv om søppelposen da henger 30 cm fra der man står og lager mat, ligger tom embalasje ALLTID utover benken når han er ferdig med maten :o

Men, han er så flink til å rydde og ordne og vaske både klær og hus og lage mat at jeg ikke har sagt noe om det - skal ha det til gode om han skulle finne på å kommentere min papirhaug på kontoret

[Gjest snerpete?]

Joda, hi hi... her nikker jeg gjenkjennende!

Helten min gidder heller ikke å plukke matrester ut av vasken, fordi det forsvinner av seg selv etterhvert :o :o

Det "verste" er at han synes han er kjempeflink i huset og at jeg er verdens heldigste som har en sånn flink og hjelpsom (!!!!) mann

[smidja]

Tror vi noen ganger gjør rett i husket noen ord fra sangen til Bjørn Eidsvåg:

"For eg e bare en mann, som gjør så godt han kan... men eg får de'kkje te... det e bare sånn de e.."

Kanskje vi stiller for store og strenge krav til de. Og husk også noe annet han synger i samme sang, nemlig noe om at hun går og terper på noe som han ikke husker

[Gjest Gjesta]

Huff Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg

[Gjest Anonymous]

Han høres jo veldig slurvete ut!!!

Jeg regner med du er glad i denne mannen?

..at du ønsker å forsette å leve sammen med han?

Hehe. Du må kanskje innse at det ikke er slik at hun er moren hans heller.

Dere kvinner må innse at vi menn(en god del av oss i alle fall) klarer oss utmerket på egenhånd - til tross for at vi roter en del, ikke vasker gulvet så ofte og glemmer å ta ut søpla hver dag.

Jeg kjenner ingen av dere, men ... noen gode sider må vel samboeren din ha? Ellers --- hvorfor fortsette forholdet?

Kanskje det ikke er en mann hun trenger, men en vaskehjelp eller stuepike?

[Laban]

Kanskje det ikke er en mann hun trenger, men en vaskehjelp eller stuepike?

Vaskehjelp har vi... Men ikke hver dag.

Har slett ikke støv på hjernen, blir bare frustrert over halvgjorte ting. Skal noe først gjøres, hvorfor ikke gjøre det skikkelig og unngå dobbeltarbeid?