Diskusjon om empater. Finnes de?

[AnonymBruker]

https://www.spådommen.com/40-kjennetegn-pa-empat/

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i mye. Jeg tar innover meg andres lidelser og smerte så utrolig ofte. Er veldig utslitt ofte av å være rundt folk (analyserer dem ofte, helt sikkert ubevisst), kan få fysiske smerter av andres problemer. Jeg har også opplevd å kjenne meg helt identisk igjen i skuespillere på serier. Jeg ser ansiktsuttrykket og kjenner meg igjen i deres frykt, selvom jeg ikke husker når jeg følte dette selv. Jeg er dårlig på å skille på mine og andres følelser, og jeg drukner ofte i andres smerte. Sliter med å se vold, nyheter og dokumentarer om tragiske hendelser. Osv osv. Er ekstremt sensitiv og tar innover meg smerte fra folk jeg ikke kjenner. Jeg kan få magesmerter eller dårlig fordøyelse. 

En gang jeg var på leir så møtte jeg ei jente. Min første tanke var, "hun er syk". Etterpå fikk jeg vite at hun var schizofren. Jeg visste det på forhånd før noen sa det til meg at det var "noe". Jeg har også forutsett at folk skulle dø, og opplevd at dette har skjedd dager etter. Jeg er var på andres sinnstemninger og tiltrekkes mennesker med problemer på en veldig sterk måte. Det er steder jeg ikke kan gå, og folk som er vanskelige å forholde seg til fordi jeg bare vet at de har problemer. Jeg klarer ikke distansere meg. Jeg drukner fullstendig og føler det er mitt ansvar å redde dem. Jeg er sliten og trøtt konstant, og trenger veldig mye alenetid. 

Jeg tror dette kan handle om at jeg er traumatisert, og at jeg levde i veldig mye kaos og ustabilitet som lite barn. Det var ikke plass til mine følelser, og jeg måtte på en måte ta hensyn til de som passet på meg for at de ikke skulle bli sykere. Likevel, jeg har lurt på om jeg kan være empat. Er det noen som har det på samme måte? Hvor høy score fikk dere på testen?

Anonymkode: 21107...c35

[AnonymBruker]

TS her. For min del føler jeg ikke det er noe positivt engang. Jeg blir bare utslitt, ustabil og nedfor. Folk sier at jeg ikke kan leve meg inni alt, at jeg ikke kan hjelpe hele verden, at jeg må skille på mine egne og andres følelser. Det hemmer meg egentlig mer enn det gjør godt. Å ha empati og sette seg inn i en annens situasjon er bra det, men ikke når det blir for mye å bære. Skulle gjerne vært psykolog, for jeg elsker folk, men når jeg drukner i andres problemer blir jeg ikke noe hjelp for pasienten, kun en byrde... 

Anonymkode: 21107...c35

[AnonymBruker]

Kanskje det handler mer om personlighet? Folk reagerer ulikt på traumer. Noen blir empatiske, mens andre blir kjipe og slemme.

Anonymkode: d3752...d33

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det handler mer om personlighet? Folk reagerer ulikt på traumer. Noen blir empatiske, mens andre blir kjipe og slemme.

Anonymkode: d3752...d33

Ja, det henger nok sammen med flere skadelige mønstre jeg har lært. Underdanighet, skam og angst for separasjon. 

Jeg har lest noe om det med å være "empat" på kvinneguiden før. Noen virker veldig negative til hele greia, og sier noen nærmest skryter av denne "evnen". At de egentlig ikke er empater, men svært egoistiske og høye på seg selv. 

TS

Anonymkode: 21107...c35

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, det henger nok sammen med flere skadelige mønstre jeg har lært. Underdanighet, skam og angst for separasjon. 

Jeg har lest noe om det med å være "empat" på kvinneguiden før. Noen virker veldig negative til hele greia, og sier noen nærmest skryter av denne "evnen". At de egentlig ikke er empater, men svært egoistiske og høye på seg selv. 

TS

Anonymkode: 21107...c35

Vanskelig å si om folk er empater eller ikke synes jeg fordi det er så mange gråsoner og det er vanskelig å vite når man ikke kjenner tankegangen og motivene til empaten og mange som ikke er så alrighte med andre sliter også med mye skam og de har kanskje spilt en rolle hele livet for hensynet til foreldrene har vært det vitkigste.

Anonymkode: d3752...d33

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å si om folk er empater eller ikke synes jeg fordi det er så mange gråsoner og det er vanskelig å vite når man ikke kjenner tankegangen og motivene til empaten og mange som ikke er så alrighte med andre sliter også med mye skam og de har kanskje spilt en rolle hele livet for hensynet til foreldrene har vært det vitkigste.

Anonymkode: d3752...d33

Ja, ser hva du mener. Det er jo positivt å sette seg inn i andres situasjon, men når det går ut over livskvalitet og jeg ikke kan være med på ting fordi det er for mye å ta inn/eller fordi jeg er utslitt, så blir det i overkant.

TS

Anonymkode: 21107...c35

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan man definerer det

Mennesker har ulike grad av innsikt og forståelse for hvordan og hva andre mennesker tenker og føler. De fleste barn blir lært at følelser skal skjules og undertrykkes, og i en del tilfeller fører det til en redusert empatifølelse fordi man kutter av en viktig del av seg som hjelper å forstå andre mennesker

I ditt tilfelle virker det som om du har intuisjon. Du sier at du så at det var "noe" med den jenta. I mitt tilfelle har jeg utviklet en bevisst tolkning av hva jeg ser, og jeg kunne sett at hun var mentalt syk. For meg ville det ikke vært "noe", jeg ville vsst hva jeg så. jeg kan også se på en del folk om de har syke øyne, ser deprimert ut, er angstpreget osv. men det er fordi jeg vet hvordan det ser ut på andre mennesker, ikke fordi jeg føler det. 

Det finnes en liten andel mennesker som føler andre sin fysiske smerte sterkere om de har opplevd den samme smerten tidligere i livet, de har sterkere koblinger i hjernen som knytter sammen den smerten de ser hos andre med sin egen

Anonymkode: 46ba3...1c7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på hvordan man definerer det

Mennesker har ulike grad av innsikt og forståelse for hvordan og hva andre mennesker tenker og føler. De fleste barn blir lært at følelser skal skjules og undertrykkes, og i en del tilfeller fører det til en redusert empatifølelse fordi man kutter av en viktig del av seg som hjelper å forstå andre mennesker

I ditt tilfelle virker det som om du har intuisjon. Du sier at du så at det var "noe" med den jenta. I mitt tilfelle har jeg utviklet en bevisst tolkning av hva jeg ser, og jeg kunne sett at hun var mentalt syk. For meg ville det ikke vært "noe", jeg ville vsst hva jeg så. jeg kan også se på en del folk om de har syke øyne, ser deprimert ut, er angstpreget osv. men det er fordi jeg vet hvordan det ser ut på andre mennesker, ikke fordi jeg føler det. 

Det finnes en liten andel mennesker som føler andre sin fysiske smerte sterkere om de har opplevd den samme smerten tidligere i livet, de har sterkere koblinger i hjernen som knytter sammen den smerten de ser hos andre med sin egen

Anonymkode: 46ba3...1c7

Takk for utfyllende svar. Ja, jeg visste at denne jenta var syk, men visste ikke hvilken sykdom. 

Jeg relaterer meg mest til psykisk helse etter som jeg sliter selv og har følt på det meste. Fysiske smerter tar jeg ikke innover meg på samme måte, mer den psykiske reaksjonen til den som f.eks har fysiske smerter. Fortvilelse, tristhet, savn, sorg, redsel og utrygghet. Og dødsfall, det temaet er jeg svært dårlig på å takle. Andres tap kan jeg nesten kjenne på kroppen (ved at jeg kan få fysiske smerter) siden jeg ble forlatt som barn. 

Det med å ha intuisjon, hvordan håndterer du det? Blir du ofte overveldet?

TS

Anonymkode: 21107...c35