Opplever dere ofte at bekjente overser/ikke hilser når man møtes?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er både flaut og trist. Spesielt når settingen er sånn at det er umulig å ikke ha sett hverandre, og personen later som h*n ikke ser deg/later som h*n ikke kjenner deg/overser deg.

Min svoger og kona hans f.eks er veldig fæl til dette. Jeg har ingenting vondt å si om de, og jeg kan jo ikke vite hva de mener om meg. Likevel er det vel normalt å hilse? Vi gikk forbi hverandre flere ganger på tivoli i helga, og hver gang smilte jeg og skulle til å prate med de, så ser de bare rett fram og går forbi....

En annen bekjent av meg også er sånn. Hun snakker og er hyggelig når vi møtes via felles bekjente, mens når jeg møter ho alene i butikken ser hun en annen vei med nesa i sky. 

Hvorfor er folk sånn? Jeg er oppdratt til å hilse jeg da, men alle er ikke sånn. Så kan jo en annen unnskyldning være at man går helt i sine andre tanker og rett og slett ikke ser folk, men når det skjer HELE tiden er det vel noe kronisk? 

Jeg blir så irritert på sånne mennesker!!! 

Anonymkode: 79b7a...0dd

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du er en raring og de har ikke lyst til å prate med deg? 

Anonymkode: 086c6...18c

[s0la]

Ja. Er et par stykker jeg kjenner til som bare går RETT forbi meg. Er ei jente på jobb som er sånn. Vi kan være helt alene i et lite rom, gå forbi hverandre og jeg sier "Hei!" og smiler, men hun bare går rett forbi. Sier ingenting, ser ikke på meg. Føles ut som hun ikke liker meg eller noe. 

Har tidligere fått kommentarer på at jeg ikke hilser, men jeg er ganske fjern av meg, og er jeg ute i en gate med folk i legger jeg ikke merke til NOEN som er der. Jeg ser på helt andre ting og er i min egen verden. Der det er lite folk derimot legger jeg merke til bekjente. Det skal ikke mer til enn at jeg ser en litt annen retning. Kan til og med se i samme retning, men jeg ser på et bygg eller et fint tre, og da ser jeg ikke menneskene foran. Inne er det ikke sånn, da er menneskene det første jeg ser på.

[AnonymBruker]

Om det ikke er gode venner man oppriktig har lyst å prate med, så mener jeg det er helt innenfor å ignorere.

Anonymkode: 69113...cca

[AnonymBruker]

Dette har jeg og opplevd veldig mange ganger. En var en kollega og det var ingen andre i akkurat den gata og jeg vinket. Men han ignorerte meg fullstendig. Og det hender jeg treffer på naboer og andre på butikken, noen hilser og andre hilser ikke. Noen ganger er jeg så usikker på om enkelte er den jeg tror, en av de naboene jeg ser så sjelden at jeg vet ikke helt om de er naboer engang. Og da forsøker jeg bare å la de gå ifred. Det er ikke alle som ønsker å prate eller hilse på andre når de shopper.

Selv har jeg opplevd at enkelte naboer vinker og hilser, og da har jeg gått rundt i min egen verden på butikken og ikke sett hvem som er der. Da er fokuset mitt på hva jeg skal handle. Men det er hyggelig når noen gjør det veldig tydelig at de vil si hei.

Du kan jo spørre noen av de hva som skjer siden de ikke hilser på butikken? Stille deg opp rett foran og si hei?

Anonymkode: 4ce62...dc2

[Gjest Catalina Culès]

Jeg kan være sånn, men ikke alltid...kommer an på dagen og humøret mitt, ikke alltid jeg orker folk...

[Jacuzzi]

Det er vel flere årsaker til at slikt skjer. Noen er bare kjipe. Andre kan ha noe sosial angst, eller de er veldig sjenerte o.l. og blir stressa av å treffe folk på gata som de kjenner. Da er det lettere å la være å hilse. Det er ikke alltid man er i humør til å snakke med andre heller.

For min del bor jeg midt i sentrum i en mellomstor by, så handlegatene her er mitt nabolag. Jeg er blitt vant til å strene gjennom gatene på vei hjem eller til jobb, og da har jeg ikke som fokus å "se på" folk. Jeg blir innimellom konfrontert av folk som har gått forbi meg i sentrum, eller blitt passert av meg, som lurer på hvorfor jeg er så emo og ikke vil si hei. Det er rett og slett fordi tankene mine er en helt annen plass, og jeg har rett og slett ikke lagt merke til å ha gått forbi noen jeg vet hvem er. Ikke frekt ment, bare uoppmerksomt fra min side. Jeg er oppslukt i mine egne tanker. Det er jo selvsentrert av meg da, hehe, men det er ikke vondt ment mot noen andre.

[exictence]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er både flaut og trist. Spesielt når settingen er sånn at det er umulig å ikke ha sett hverandre, og personen later som h*n ikke ser deg/later som h*n ikke kjenner deg/overser deg.

Synes ikke du behøver å tenke at det er flaut. Det er trist, men egentlig mest for dem selv. Men hilser du på dem sånn at de virkelig ser det da? Vær du den som først tar initiativ! Det er den som har mest overskudd som er glad og hilser på andre. 

Dessverre er det mange som er leie og ikke har overskudd til å være imøtekommende. Kanskje føler de seg ganske leie selv.

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min svoger og kona hans f.eks er veldig fæl til dette. Jeg har ingenting vondt å si om de, og jeg kan jo ikke vite hva de mener om meg. Likevel er det vel normalt å hilse? Vi gikk forbi hverandre flere ganger på tivoli i helga, og hver gang smilte jeg og skulle til å prate med de, så ser de bare rett fram og går forbi....

Er det ikke mange folk på tivoli og derfor lett å overse kjente? Men uansett, synes du da skal ta første ordet og si hei og en frase om tivoli opplevelsene eller lignende.

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen bekjent av meg også er sånn. Hun snakker og er hyggelig når vi møtes via felles bekjente, mens når jeg møter ho alene i butikken ser hun en annen vei med nesa i sky. 

Ha overskudd og vis at du i hvert fall vil hilse og smile.

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er folk sånn? Jeg er oppdratt til å hilse jeg da, men alle er ikke sånn. Så kan jo en annen unnskyldning være at man går helt i sine andre tanker og rett og slett ikke ser folk, men når det skjer HELE tiden er det vel noe kronisk? 

Jeg blir så irritert på sånne mennesker!!! 

Anonymkode: 79b7a...0dd

Forstå at man kan bli irritert. Men tror nok det er grunner som f.eks at de har en dårlig dag, travelhet liksom, ikke overskudd til å smile (de er leie). 

Alle jeg kjenner blir glade for om noen kommer bort kort og hilser med et smil, hyggelig å se deg her osv. Gjør ikke du og? Vær selv en slik person som gjør andre glade.

[Husholdning1]

Selvsagt. Det er jo ikke gitt at de kjenner meg igjen hvis vi møtes tilfeldig. 

[Pultost]

Rasshøl finnes overalt. Kjenner et par stykker som ikke gidder å hilse på meg når vi passerer hverandre, men jeg driter i dem, og lar dem sitte med nesa i sky på de høye hestene sine. 

[Gjest ilsep]

Det er like merkelig når tidligere hyggelige og vennlige naboer i oppgangen plutselig ignorerer deg fullstendig når de har flyttet til en annen kant av byen og du passerer dem med bare 1 meter på butikken. De to første gangene var min reaksjon sånn "hva skjer egentlig?" men sist fant jeg ut at når de er så umodne beist kan de bare ha det så godt og få oppførselen i retur.

[Gjest ti10]

Noen kan sikkert være sjenerte, andre kanskje lite observante, men når det gjelder svogeren din og kona, og gjentatte ganger, så kan man vel ikke akkurat skylde på at de ikke så deg eller ikke torde hilse. Jeg er nok en sånn kjiping som folk tror overser andre. Det har litt med å gjøre at jeg er litt sjenert og noe med at jeg ikke alltid oppfatter hvem det er før vi har passert hverandre, og når det dreier seg om folk jeg egentlig ikke kjenner så godt, blir det da dumt å snu og gå tilbake når jeg egentlig ikke hadde noe annet enn "hei" å si til dem. At jeg har et litt grettent ansiktsuttrykk når jeg er nullstilt gjør ikke saken bedre. Men jeg kjenner også til folk som kun hilser og er hyggelige i visse situasjoner, ellers blir jeg oversett. Hva som foregår i hodene deres, skulle jeg gjerne likt å vite. 

[AnonymBruker]

Er ikke dette ganske vanlig oppførsel blant nordmenn? Vi syns de fem minuttene med klein smalltalk er så ille at vi heller later som vi ikke ser hverandre

Anonymkode: f7c5b...281

[KillerKitty]

Dersom jeg ser personen først snur jeg og går en annen vei, men dersom noen ser meg og hilser, hilser jeg selvsagt tilbake. 

Er mange ganger ganger folk hilser uten at jeg drar kjensel på de, og da blir det bare kleint. Her om dagen var det en fyr som smilte og sa hei da jeg var ute med hunden. Min reaksjon? "Hei...tror jeg 🤔🙈" tror jeg, faktisk. Uff

[AnonymBruker]

På 10.6.2018 den 13.25, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er både flaut og trist. Spesielt når settingen er sånn at det er umulig å ikke ha sett hverandre, og personen later som h*n ikke ser deg/later som h*n ikke kjenner deg/overser deg.

Min svoger og kona hans f.eks er veldig fæl til dette. Jeg har ingenting vondt å si om de, og jeg kan jo ikke vite hva de mener om meg. Likevel er det vel normalt å hilse? Vi gikk forbi hverandre flere ganger på tivoli i helga, og hver gang smilte jeg og skulle til å prate med de, så ser de bare rett fram og går forbi....

En annen bekjent av meg også er sånn. Hun snakker og er hyggelig når vi møtes via felles bekjente, mens når jeg møter ho alene i butikken ser hun en annen vei med nesa i sky. 

Hvorfor er folk sånn? Jeg er oppdratt til å hilse jeg da, men alle er ikke sånn. Så kan jo en annen unnskyldning være at man går helt i sine andre tanker og rett og slett ikke ser folk, men når det skjer HELE tiden er det vel noe kronisk? 

Jeg blir så irritert på sånne mennesker!!! 

AnonySspmkode: 79b7a...0dd

Aspergers 

Anonymkode: d90b5...ccf

[AnonymBruker]

På 10.6.2018 den 13.25, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor er folk sånn? Jeg er oppdratt til å hilse jeg da, men alle er ikke sånn. Så kan jo en annen unnskyldning være at man går helt i sine andre tanker og rett og slett ikke ser folk, men når det skjer HELE tiden er det vel noe kronisk? 

Jeg blir så irritert på sånne mennesker!!! 

Anonymkode: 79b7a...0dd

Du kan bare bli irritert på meg, men det vil ikke hjelpe det minste, for jeg er tilnærmet ansiktsblind.

Har du forandret deg på noen måte, farget håret, klippet deg, gått ned eller opp i vekt, sminket deg på en annen måte, er sannsynligheten for at jeg ikke gjenkjenner deg stor.  Jeg har gått rett forbi datteren min på gata fordi hun hadde klippet seg, og det var like før jeg ringte politiet fordi jeg trodde at en fremmed mann hadde brutt seg inn i leiligheten vår, og så viste det seg å være mannen min.

Og jeg er ikke alene om å ha det slik.  Det er mange som har det som meg, og det er mange som har det langt verre.

Anonymkode: 10ef0...d0e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan bare bli irritert på meg, men det vil ikke hjelpe det minste, for jeg er tilnærmet ansiktsblind.

Har du forandret deg på noen måte, farget håret, klippet deg, gått ned eller opp i vekt, sminket deg på en annen måte, er sannsynligheten for at jeg ikke gjenkjenner deg stor.  Jeg har gått rett forbi datteren min på gata fordi hun hadde klippet seg, og det var like før jeg ringte politiet fordi jeg trodde at en fremmed mann hadde brutt seg inn i leiligheten vår, og så viste det seg å være mannen min.

Og jeg er ikke alene om å ha det slik.  Det er mange som har det som meg, og det er mange som har det langt verre.

Anonymkode: 10ef0...d0e

Jeg har det nok ikke like ille som deg, men er i «samme gata». Folk jeg kjenner godt går det fint med, men bekjente og litt mer perifere venner kan jeg gå RETT forbi uten å kjenne dem igjen. Trist, for de tror jo at jeg er uppdragen og kjip, og det er jeg jo ikke... Sier alltid hei tilbake når noen sier hei da, og smiler stort sett til alle jeg får øyekontakt med. 

Anonymkode: 3103c...a51

[AnonymBruker]

Dersom man har sett hverandre er det veldig spesielt. Hvis personen ikke har sett deg kan man nesten ikke klandre vedkommende. 

Anonymkode: c4df7...2e3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan bare bli irritert på meg, men det vil ikke hjelpe det minste, for jeg er tilnærmet ansiktsblind.

Har du forandret deg på noen måte, farget håret, klippet deg, gått ned eller opp i vekt, sminket deg på en annen måte, er sannsynligheten for at jeg ikke gjenkjenner deg stor.  Jeg har gått rett forbi datteren min på gata fordi hun hadde klippet seg, og det var like før jeg ringte politiet fordi jeg trodde at en fremmed mann hadde brutt seg inn i leiligheten vår, og så viste det seg å være mannen min.

Og jeg er ikke alene om å ha det slik.  Det er mange som har det som meg, og det er mange som har det langt verre.

Anonymkode: 10ef0...d0e

Jeg regner nå med at de som kjenner deg vet dette om deg. I tillegg er det jo ingen grunn til å ikke hilse tilbake når noen på gata eller i butikken hilser, spesielt når du selv er kjent med dine egne begrensninger. 

Anonymkode: c4df7...2e3

[Marina234]

Kan være av sjenanse. Jeg er litt sjenert selv, og kan late som om jeg ikke ser folk om det er et menneske som jeg synes er flaut å treffe på. Det handler mer om meg enn om menneske jeg møter på.

Det spørs veldig om hvem jeg treffer på. Er det en som jeg har lett for å prate med, og jeg vet hvor jeg har så hilser jeg. Men er det en som jeg er sjenert ovenfor så kan jeg bli veldig overlegen, og late som om jeg ikke ser vedkommende. Egentlig dumt.

Men forklaringen min er at det har nok ikke med deg å gjøre trådstarter, det er nok vedkommende som er litt flau. 

Endret 11. juni 2018 av Marina234