Når man overtenker

[AnonymBruker]

Jeg er en overtenker. Grubler og analyserer alt etter at jeg har vært sosial. Og nå begynner jeg å bli sliten. 

Er voksen og bør slappe litt mer av, men er alt for anspent og stressa.

I dag var jeg sosial. Noe " bittelitt flaut" skjedde. Og nå ble liksom hele dagen ødelagt pga det. Tenker at sånn skulle jeg ikke gjort, hva tenker de andre om meg nå da. Snakka jeg før mye, eller kanskje for lite? Kanskje de andre syns jeg var teit som dummet meg ut...osv

Hvordan bli flinkere å til å drite litt mer i ting og slutte med denne selvplagingen?

Anonymkode: 05c54...e7b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en overtenker. Grubler og analyserer alt etter at jeg har vært sosial. Og nå begynner jeg å bli sliten. 

Er voksen og bør slappe litt mer av, men er alt for anspent og stressa.

I dag var jeg sosial. Noe " bittelitt flaut" skjedde. Og nå ble liksom hele dagen ødelagt pga det. Tenker at sånn skulle jeg ikke gjort, hva tenker de andre om meg nå da. Snakka jeg før mye, eller kanskje for lite? Kanskje de andre syns jeg var teit som dummet meg ut...osv

Hvordan bli flinkere å til å drite litt mer i ting og slutte med denne selvplagingen?

Anonymkode: 05c54...e7b

Jeg er også sånn, eller var mer før.. det siste året har jeg blitt bedre, men overtebker fortsatt litt. Syntes det var helt grusomt når jeg hadde ny jobb, da overtenkte jeg så mye over alt jeg hadde sagt ila dagen og analyserte hele dagen og grublet og tenkte. Dette gjorde så jeg ikke klarte å gjøre noenting, gikk bare rundt og var skjelven hele tiden... men nå etter 3 år i denne jobben har jeg lært å kjenne alle kollegaene mine og blitt trygg på at de ikke dømmer meg, nå tuller jeg og snakker masse piss, men er avslappet med det og tenker aldri over hva jeg har sagt og gjort lenger. Men etter en dag på fylla så kan jeg være helt tilbake igjen, (fylleangst) kan vare i flere uker....

ikke lett, men.bare DRIT i det, det du har sagt og gjort er ikke noe å få gjort noe med, og du et nok ikke teit. Alle sier og gjort snå teite ting. Jeg liker bedre de menneskene som driter seg ut litt og er litt klønete, føler jeg kan være med selv med dem. Når det står på som verst så setter du deg ned og puster og sier til deg selv at dette er ikke verdens undergang, dette er glemt imorgen uansett. Jeg er ikke så synlig og interessant som jeg selv tror, det er bare en idiotisk tankegang, er virkelig ingen som bryr seg. Så bare GLEMMER du det og move on, finn på noe hyggelig.

Anonymkode: 03227...f05

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar

Jeg prøver å drite i det, men føles som fylleangst selv om vi alle var klinkende edru. Jeg er så sosialt klønete og det som er så ekkelt var at alle så det flaue som skjedde og lo litt av det hele. Men det gav meg en ekkel følelse, støv om det var en dum bagatell. 

Skulle ønske jeg var litt mer avslappa i sånne situasjoner. 

Anonymkode: 05c54...e7b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar

Jeg prøver å drite i det, men føles som fylleangst selv om vi alle var klinkende edru. Jeg er så sosialt klønete og det som er så ekkelt var at alle så det flaue som skjedde og lo litt av det hele. Men det gav meg en ekkel følelse, støv om det var en dum bagatell. 

Skulle ønske jeg var litt mer avslappa i sånne situasjoner. 

Anonymkode: 05c54...e7b

Ja, jeg ser den, jeg er helt lik. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor for jeg har aldri blitt hetset eller sett ned på i ettertid uansett hva flaut og dumt jeg har sagt og gjort. Og tro meg jeg tenker ikke når jeg prater og spesielt ikke hvis jeg er stressa eller nervøs.... det er helt jævlig, men drt har alltid gått bra. Og det gjør det for deg også. Tenk sånn at de faktisk lo av det, de ble ikke sinte. De fikk underholdning også kan du prøve å le av deg selv du også. Litt selvironi hjelper noenganger! Nå vet jeg ikke hva du gjorde fornoe, men tviler på at det er like ille som de tingene jeg har klart å plumpe ut med. 

Anonymkode: 03227...f05

[brokkolikarusell]

Jeg dummet meg skikkelig ut på tirsdag og var skjelven og kvalm i flere dager etterpå. Noe som hjelper meg litt er å feks se på serier der folk dummer seg ut eller lese om flauser på nettet😅😅 Høres kanskje litt merkelig ut, men da tenker jeg ofte at «ok, det jeg gjorde var ikke SÅ galt...» 

Ellers tenker jeg ofte mye rundt hva som har skjedd og prøver å «trøste» meg selv som det var en venn av meg som dummet seg ut og jeg skulle trøste h*n, om du skjønner? Jeg har også blitt flink til å lage humor av ting jeg gjør der jeg føler meg dum eller klønete. De jeg jobbet med i min forrige jobb elsket historiene jeg hadde der jeg dummet meg ut, så😅

Hører også ofte musikk for å roe meg ned  

Det som skjedde er nok ikke verdens undergang, og heldigvis lo de av det! Tenk om du hadde gjort noen sinte eller lei seg? Det hadde vært enda verre.

Er overtenker selv, så skjønner deg kjempegodt. Prøv litt forskjellige ting og bruk tiden til hjelp, så ordner det seg  

[AnonymBruker]

Ts igjen. Tusen takk for svar,  det hjelper litt merker jeg.

 

Nei ingen ble sinte, ble bare pinlig og dumt.

Litt sånn teit avslutning på en ellers fin dag. Jeg tenker fortsatt på det, og blir irritert på meg selv. Både for at jeg dummet meg ut, og fordi jeg enda tenker på det.

Anonymkode: 05c54...e7b

[lllll]

Jeg har også alltid vært sånn. Det er et slit! En ting som jeg merker hjalp meg litt var at jeg ble kjent med en person som også slet med dette, bare enda verre enn meg selv. 

Hvis vi hadde vært sammen en dag, kunne han neste dag sende mld eller si til meg at han følte seg så dum for noe han sa eller gjorde dagen før - ting jeg faktisk ikke hadde tenkt over som rart, eller hadde glemt. Dette vennskapet ble faktisk ganske tungt pga overtenkingen hans og unnskyldningene og forklaringene. Tror ikke han klarte å slappe av, alt ble veldig anstrengende og jeg ble sliten av å hele tiden forsikre han om at "det gjør jo ingenting ikke tenk på det:)" 

Det gjorde at jeg gikk inn i meg selv og ble mer avslappet til mine egne problemer rundt dette. For eksempel, i vinter gikk jeg på gangveien med sterkt traffikert vei ved siden av. Det var speilglatt og jeg, smart som jeg er, valgte selvfølgelig conversesko til dette føret. Mens jeg gikk der sklei jeg på isen og landet med et brak  mens masse biler kjørte forbi. Jeg kunne høre biler senke farten, aner ikke om det var for å forsikre seg om at det hadde gått bra med meg eller om det var fordi de holdt på å le seg i hjel men jeg valgte da(etter å ha kjent etter at jeg ikke hadde knekt noe) å le av meg selv. Det må ha sett forferdelig dumt ut! Gliste og ga tommel opp til bilistene. 

Den gamle meg hadde nok blitt så flau at jeg ikke hadde visst hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde tenkt, hva hvis noen tok bilder eller filmet og legger det ut på fb, hva hvis det satt en dødskjekk gutt i en av bilene som fikk med seg dette osv osv. Så hadde jeg sikkert snudd og gått hjem og hele dagen hadde blitt ødelagt. 

Livet er så kort, det er ikke vits å bruke   tid på å gruble over ting som er sagt og gjort som uansett ikke er mulig å gjøre om på. Så lenge du er snill og grei og behandler folk med respekt så trenger du ikke bekymre deg. Våg å drit deg ut å våg å si teite ting. Le av deg selv etterpå om du sier noe snålt du føler kom ut helt feil, eller gjør noe dumt. Senk skuldrene og lev her og nå! ☺️ Jeg tror dette er den beste oppskriften for å få folk til å like deg. 

[gjest 321]

På 9.6.2018 den 23.15, AnonymBruker skrev:

Jeg er en overtenker. Grubler og analyserer alt etter at jeg har vært sosial. Og nå begynner jeg å bli sliten. 

Er voksen og bør slappe litt mer av, men er alt for anspent og stressa.

I dag var jeg sosial. Noe " bittelitt flaut" skjedde. Og nå ble liksom hele dagen ødelagt pga det. Tenker at sånn skulle jeg ikke gjort, hva tenker de andre om meg nå da. Snakka jeg før mye, eller kanskje for lite? Kanskje de andre syns jeg var teit som dummet meg ut...osv

Hvordan bli flinkere å til å drite litt mer i ting og slutte med denne selvplagingen?

Anonymkode: 05c54...e7b

Kanskje du kan forsøke å tenke litt annerledes.
I stedet for å hele tiden tenke på hva alle andre tenker og syntes om deg (noe du forøvrig aldri kommer til å vite ettersom du ikke er tankeleser) Så kan du prøve å tenke på hva du selv syntes. Syntes du det er gøy der du er? Syntes du de andre er morsomme å være rundt? Hvem er folkene rundt deg? Og hva tenker Du om dem? 

Hvis du øver deg på dette i stedet for å hele tiden forsøke å komme med antagelser, gruble og analysere hva andre mener om deg og ting du gjør. Så tror jeg du vil få en mindre stressende og hyggeligere opplevelse av det å være sosial.

Det skal også sies at veldig mange er så fokusert på seg selv at de ikke tenker over at du oppførte deg "rart". Det er ikke sikkert de engang registrerte hva du gjorde. Og hvis de gjorde det, kanskje de til og med gjenkjenner seg selv i det? Og blir lettet av det. Det er vanskelig for deg å vite fordi du som nevnt over ikke er tankeleser. Og når du dermed uansett ikke kommer noe vei med grublingen din bortsett fra å føle deg dårlig. Så er kanskje ikke den type grubling så nyttig for deg som person. Så derfor vil jeg igjen henvise til rådet over: Flytt fokus

[AnonymBruker]

Jeg prøver å la være, men...

De jeg var sammen med, var folk jeg helst vil gjøre et godt inntrykk på.  Ikke noen jeg vil dumme meg ut foran.

Jeg er ellers en "usynlig" og stille person. Ikke grå mus, men anonym og sjenert. Selvfølgelig, akkurat i denne situasjonen så la alle merke til hva som skjedde. Det gikk fort over, men ble bare så pinlig og dumt likevel.

 

Ts

Anonymkode: 05c54...e7b