AnonymBruker Skrevet 9. juni 2018 #1 Skrevet 9. juni 2018 Vi vurderer å gå for barn nr. 3. Men er veldig usikker. noen her som har valgt å ikke få nr tre og angrer nå? noen som valgte nr tre og er totalt utslitt og synes overgangen var mye større enn med de andre? en annen ting jeg legger merke til: det er svært få som jubler over våre tanker, og ønsker oss lykke til. Er det egentlig en holdning her om at vi bør begrense oss til to? Vi har råd og plass osv, men det blir hektisk og vi har lite familie som kan avlaste oss Anonymkode: 9c46e...587
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2018 #2 Skrevet 9. juni 2018 Tenk dere nøye om. Det er helt sikkert flott å ha tre barn, men for oss tror jeg vi stopper på to. Har to aktive gutter. Er veldig usikker på om vi skal gå for nr. 3 om noen år. Anonymkode: 0a636...c5f
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2018 #3 Skrevet 9. juni 2018 Fikk både nr 3, 4 og 5, og har litt lyst på nr 6, men tror vi gir oss nå. Her har det gått veldig fint, vi har ingen familie som avlaster men klarer oss mer enn bra. Kjærestekvelder blir riktignok tilbrakt hjemme men vi trives med det sånn. Er dere avhengige av hjelp i dag? I såfall vil jeg ikke anbefale å få en til. Jo flere barn man har jo mindre barnevakt får man. Svært få orker å passe 3 ( eller flere) av andres barn. Anonymkode: b5992...d00 4
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2018 #4 Skrevet 9. juni 2018 Jo, trå til! Det er jo bare snakk om å prioritere annerledes. Norske kvinner får for få barn.. ☺ Anonymkode: 8ffee...6a6 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2018 #5 Skrevet 11. juni 2018 Hvorfor bry seg om de andre? Ingen orker å gratulerer nr 3. Dere har jo to fra før. Men ønsker dere det selv så er det bare dere som har rett til å vurdere om dere får det til. Ingen andre skal mene noe der. Det er deres valg. Anonymkode: 9c46e...587 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2018 #6 Skrevet 11. juni 2018 Jeg har tre barn og angrer ikke på det, men det er ting som er enklere med å være standardfamilien 2+2. En ting jeg syns var vanskelig som heldigvis er over nå er det at vi til tider følte at vi var en voksen for lite. Når to stykker springer hver sin vei og den tredje setter seg ned og nekter å røre seg, så er man litt desperat til tider. 😂 En annen ting er at det til tider kan bli litt komplisert å gjøre alle fornøyde når ungene er i ulike aldre og har ulike interesser. Det som er mest komplisert nå er hverdagslogistikk. Det hender nokså ofte at vi må velge fordi det er avslutning i fjære med klassen til en, samtidig som det er fotballkamp med laget til et annet av barna. Dette blir nok litt forsterket fordi jeg har en mann som er mye borte i forbindelse med jobb.Det kan være komplisert å få inn alt man skal gjøre når de har ulike ting og til ulike tidspunkt, spesielt en dag i uke går vi for svært enkle middager for at alle skal få i seg litt mat imellom treninger og aktiviteter. Og det er en del dyrere. Det som kanskje har gått mest opp er mat. Mye mat er pakket i porsjoner beregnet på en standardfamilie og det funket bra når vi hadde små barn. Nå som vi har tre store barn går det gjerne ikke med en kjøttdeig lenger og vi må kjøpe dobbelt. Så må tenke lurt for å få brukt opp rester og kanskje ha to middager med like råvarer i en uke. Reising kan også være litt utfordrende. Så lenge man ikke skal til typiske familiehotell eller syden, så er det gjerne vanskelig å finne hotellrom for familier på 5. Spesielt etter at minste bikket den alderen man kan ha dem i barneseng. Så da blir det fort nesten dobbelt så dyrt når man må ha to rom. Og litt kjipt de gangene man ikke får rom med dør imellom og vi voksne måtte sitte på hvert vårt rom med sovende barn om kvelden. Så vi har gått over til i stor grad å leie leiligheter. Taxi er også utfordrende, fordi vi ofte enten må ta to taxier eller få bestilt en stor taxi til oss når vi er på ferie. Barnevakt kan være utfordrende å få til. Hos oss er det egentlig bare mine foreldre som orker å ha alle tre på en gang. Men går egentlig greit siden vi er nokså kjedelige mennesker som ikke har behov for å lufte oss så ofte. 😊Nå er ungene uansett såpass store at vi har mulighet til å la dem være hjemme en 2-3 timer uten oss. Skriver ikke dette for å avskrekke deg på noen som helst måte, bare fordi det var ting jeg selv ikke hadde tenkt skikkelig igjennom når jeg fikk barn. Mye av dette kan være ting som ikke gjelder deg, det kommer jo sikkert an på hvor gamle barna dine er nå. Hadde det ikke vært for at hverdagslogistikken hadde veltet totalt, så hadde jeg sikkert villet ha nummer fire også. Men jeg ser at det å skulle få inn et lite barn med tidlig leggetid og barnehagelevering hadde blitt for komplisert. Anonymkode: df549...8ba
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2018 #7 Skrevet 11. juni 2018 "Nr 1 badet jeg" "Nr 2 vasket jeg" "Nr 3 tørket jeg bare over" var det ei som sa en gang. Syns den er litt morsom. Jeg har tre, men er ikke i samme situasjon som deg uansett, siden det er så stor aldersforskjell mellom dem alle tre. Jeg hadde to gutter fra før, så det ble ikke reagert så mye på at jeg valgte å ville ha en til. Det var mest sånn "ja, nå får du kanskje den jenta du har ønsket deg" (Jeg har alltid ønsket meg jenter, men vært glad for de guttene jeg har også) Jeg er enig med en over her; norske kvinner føder for få barn, så kjør på så lenge dere vet at dette er det dere vil og kan. Anonymkode: 6a47f...c62
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2018 #8 Skrevet 11. juni 2018 Så hyggelig å se at folk vil ha flere barn -- synes jeg hører alt for ofte hvor slitsomt det er, og at folk sier de vil prioritere fritid osv osv i stedet for å sette barn til verden! Tror ikke jeg ønsker tre barn, men all ære til de som vil! Jeg er ett av tre barn, og FOR en støtte jeg har fra mine to eldre søsken! Er den ene bortreist, forelsket eller andre måter "fraværende" som søster, har jeg alltids den andre Anonymkode: f1b1c...93d
Gjest O.G. Skrevet 11. juni 2018 #9 Skrevet 11. juni 2018 På 9.6.2018 den 19.59, AnonymBruker skrev: Vi vurderer å gå for barn nr. 3. Men er veldig usikker. noen her som har valgt å ikke få nr tre og angrer nå? noen som valgte nr tre og er totalt utslitt og synes overgangen var mye større enn med de andre? en annen ting jeg legger merke til: det er svært få som jubler over våre tanker, og ønsker oss lykke til. Er det egentlig en holdning her om at vi bør begrense oss til to? Vi har råd og plass osv, men det blir hektisk og vi har lite familie som kan avlaste oss Anonymkode: 9c46e...587 Tror du overtenker dette.
Gjest Trynefaktor Skrevet 11. juni 2018 #10 Skrevet 11. juni 2018 Vi har fire,synes folk jublet hver gang jeg. 🎉
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå