Hvordan vet man at man vil ha barn?

[Gjest Melk]

Jeg har aldri drømt om barn, men tatt det som en selvfølge at jeg en gang skal ha barn. Men hvor klar må man være?

Leser man her inne, så ser man jo at noen har et veldig intenst ønske. Det har ikke jeg. Men jeg merker jo at jeg er mer klar for det nå enn for 5-10 år siden (er ca 30 nå), så klokken har begynt å kime.

Babyer er jo kjempesøte, men jeg er mer pragmatisk enn som så, og vet at de bråker mye og må stelles og ikke bare koses med.

Jeg tror ikke man kan vente til det passer perfekt å få barn, for det vil alltid være noe i veien.

Så når vet man da når man vil ha barn?

[Gjest Bhsiltsk]

1. Når det er for sent.

2. Når du treffer Mr. Perfect og han sier han er kastrert og/eller han ikke vil ha barn.

3. Når du ikke lenger kan få.

Utenom de nevnte grunnene tror jeg man bare vet det. Som med mye annet; man bare vet.

[Charmina]

Jeg ønsket meg egentlig ikke barn jeg - syntes jeg hadde det fint som jeg hadde det!

Men da jeg traff mannen i mitt liv bare kom den lysten av en eller annen grunn. Fikk plutselig utrolig lyst på barn!

-Og har aldri angret

[Gjest Melk]

1. Når det er for sent.

2. Når du treffer Mr. Perfect og han sier han er kastrert og/eller han vil ikke ha barn.

3. Når du ikke lenger kan få.

Utenom de nevnte grunnene tror jeg man bare vet det. Som med mye annet; man bare vet.

Du har nok mye rett i dette. Men jeg VET jo at jeg vil ha barn, jeg bare vet ikke om jeg vil ha dem akkurat nå... Har ikke den UTROLIGE lysten som beskrives over her, er mer sånn "det hadde vært helt ok/greit nok/skal jo ha det før eller senere uansett".

[Gjest gjest1]

Jeg tenker mye på det samme, selv om vi nå har satt en dato for forsøksstarten. Og så er det alltid en liten tvil der. Jeg vet jeg vil ha baby, men jeg er ikke like sikker på om jeg vil ha barn eller ungdommer...

[Gjest Melk]

Imidlertid så var jeg jo ganske pragmatisk mht bryllupsforberedelser også, så man må kanskej ikke lese seg blind på alle her inne....

[Gjest Bhsiltsk]

Da tror jeg, uten at det er meningen å fornærme deg, at du kommer til å "vite det" når det begynner å nærme seg grunn nr. 1.

Jeg er 31, og legen sa til meg at jeg bør skynde meg, for tiden er knapp (!).

[Gjest Melk]

Da tror jeg, uten at det er meningen å fornærme deg, at du kommer til å "vite det" når det begynner å nærme seg grunn nr. 1.

Jeg er 31, og legen sa til meg at jeg bør skynde meg, for tiden er knapp (!).

Jeg er jo rundt 30, da...

[Polly Ester]

Jeg har en på 16 og en på 8. For 5-6 år siden la jeg inn søknad på sterilisering, for jeg hadde absolutt ikke tenkt til å ha flere barn. Jeg hadde virkelig bestemt meg for ikke å gå gravid og føde en gang til...

Jeg fikk nå høre det av de rundt meg også - at det ville være dumt å sterilisere, for det kunne hende jeg ombestemte meg... men jeg svarte ganske kontant den gangen at hvis jeg skulle finne drømmemannen så fikk vi gifte oss og adoptere...

Vel, nå sitter jeg her og er glad for at jeg aldri benyttet meg av den steriliseringstimen jeg fikk...

Da jeg traff sambo for 2 år siden var jeg fortsatt ikke klar for å få barn. Men, han begynte å snakke om hvor flott og deilig det hadde vært med et barn sammen og jeg lot meg rive med. I begynnelsen var jeg ikke helt sikker på om jeg gjorde det riktige...

Nå gleder jeg meg som en gal... nå angrer jeg absolutt ikke... selv om jeg enda noen ganger tenker på fremtiden og får litt angst... jeg er 34 år snart...

[Vibs]

Jeg vet ikke, jeg, Melk. Men jeg tenker mye som deg.

Det er igrunnen en trøst at min bestemor fikk to friske barn i en alder av 42/43 (dette var før ultralyden og fostervannsprøvenes tid). Da har jeg det kanskje ikke så travelt likevel (er 30 nå).

[Fru Blå]

Jeg var bare 23 år og hadde vært gift i 2 år da jeg fikk veldig lyst på en baby. Jeg ville bli ferdig med babylagingen før jeg ble 30 så jeg kjennte at tiden var veldig inne.

I dag er jeg 27 år og kjenner at jeg begynner å få lyst på ett barn til. Jeg vet jeg ikke blir ferdig med produseringen til jeg blir 30, håper bare den økonomiske situasjonen legger seg til rette slik at jeg kan kaste pillen snart.

Jeg kunne aldri ventet til jeg ble over 30 med å ha første barn, ikke når jeg giftet meg så tidlig som jeg gjorde. Hadde vært anneledes hvis jeg ikke traff den rette før jeg ble 30 selvfølgelig.

For å svare på spørsmålet ditt om hvordan man vet om man vil ha barn.

For meg var det rett og slett at jeg hadde mest lyst til å kaste p-pillen i søpla enn og ta den. Jeg klarte å få mannen på gli, og vi bestemte oss på en dag at vi skulle starte og jeg sluttet midt i brettet.

[Arkana]

Tja, nå har ikke jeg barn (ennå), men jeg antar man bare vet det. Da jeg var yngre hadde jeg egentlig aldri noe spesielt ønske om å få barn. Men det tok ikke lang tid etter at jeg traff samboeren før jeg begynte å få lyst på barn, det føltes så naturlig i forholdet vårt, og etterhvert begynte vi jo å snakke om det og planlegge når vi følte at det passet. Jeg har 2 år igjen av studiene, men når jeg er ferdig har vi lyst på barn. Da kommer jeg til å være 30-31 når vi får vårt første barn og vi vil ha vært sammen i over 10 år, og det passer aldeles ypperlig. Utdannelse og livserfaring er for oss godt å ha med seg når man får barn. Så selvsagt kan man vente til det passer perfekt, det er nettopp det vi gjør.

[Plym]

Jeg hadde nok mye på samme måte som deg, Melk. Har aldri hatt babydilla, og var mer bestemt på å ikke være barnløs enn på å ha barn. For min del visste jeg ikke at jeg ville ha barn før jeg ble gravid. Da var jeg rundt din alder. Det snudde alt på hodet, og nå liker jeg faktisk andres barn også

[Gjest Gjesta]

Utdannelse og livserfaring er for oss godt å ha med seg når man får barn.

Samme her, så her i gården blir det ikke barn før både utdannelse og jobb er på plass.Og at vi har hatt den tiden vi ønsker alene til reising, opplevelser og bare det å være oss to.

Jeg regner med jeg vet det da på lik linje som at jeg vet jeg ikke vil ha barn nå.

[Gjest Melk]

Så selvsagt kan man vente til det passer perfekt, det er nettopp det vi gjør.

Da jeg studerte trodde jeg at jeg skulle få jobb ikke så lang tid etter. Men den gang ei... Man vet aldri hva som skjer.

[Nellie Cortado]

Jeg tror ikke det er så god en ide å vente for lenge. Jeg har opplevd å nesten miste to av mine nærmeste p.g.a. komplikasjoner i svangerskapet p.g.a. høy alder.

Men på den andre siden så skal man jo heller ikke få barn bare fordi andre syns det er på tide.

Hvis du kjenner følelsen av udergang med tanke på å få barn bør du nok vente!

Mannen min spurte meg en gang om når man kan vite at man er klar for det ansvaret. Jeg svarte han at man kan aldri bli helt klar eller forberedt, det er en oppgave man vokser med!

[Varja]

Jeg visste at jeg ville ha barn da jeg leverte masteroppgaven min. Jeg merket det med en gang jeg gikk trappa fra kontoret der jeg hadde levert den. Nå var jeg liksom i havn med mitt første store mål i livet - en god utdannelse. Før det hadde jeg virkelig ikke tenkt på barn som noe mer enn noe jeg forhåpentligvis ville få engang i framtiden.

(Mannen i mitt liv hadde jeg møtt flere år tidligere og vi var fortsatt sammen så det var også i boks, ellers hadde det vel vært annerledes)

[Gjest Anonymous]

[quote

Samme her, så her i gården blir det ikke barn før både utdannelse og jobb er på plass.Og at vi har hatt den tiden vi ønsker alene til reising, opplevelser og bare det å være oss to.

quote]

Bestemte meg for å få unger når jeg var temmelig ung, og heller ta igjen det "forsømte" når barna er voksne, og jeg og pappaen fortsatt er unge. Fikk mine når jeg var 20 og 22...Og det er fantastisk. Føler ikke at jeg går glipp av noe viktig selv om vi stiftet familie tidlig. Interessene forandrer seg...

det PASSER stort sett aldri egentlig å få barn, for det er alltid en økonomi som burde vært bedre, en utdanning som burde utvikles, en jobb som ikke er drømmejobben, eller man har drømmejobben osv osv... Men livet stopper altså ikke opp om man får barn, det blir bare rikere og litt mer slitsomt til tider, og man kan fortsatt utdanne seg, finne bedre jobb, reise og oppleve verden, med og uten unger...anbefales på det sterkeste fra meg iallefall

[Gjest Melk]

Men på den andre siden så skal man jo heller ikke få barn bare fordi andre syns det er på tide.

Hvis du kjenner følelsen av udergang med tanke på å få barn bør du nok vente!

Ingen maser om barn, og barn er så absolutt ingen undergang. Som jeg sa, det er "helt greit."

Men jeg har inntrykk av at så mange her inne har dette brennende ønsket, og det har ikke jeg. Men jeg vil jo ha barn.

Hadde bare vært så kjekt med en fat jobb. Men det har jeg ikke enda, og ønsker heller ikke å få fast jobb og gå ut i perm med en gang... Hadde også vært kjekt å ha kjøpt der vi skal bo...

Men det vil jo alltifs være noe, og man vet jo ikke hvor lang tid man bruker på å få barn heller. Så jeg vil tro det kan være smart å ikke vente for lenge.

[Gjest Anonymous]

Du bare vet det når den dagen kommer.

Ikke få baby pga den biologiske klokka,det blir feil,barnet må være etterlengtet og ønsket.

Du vil kjenne at noe rører ved deg inni deg,et savn,et ønske,at det på en måte blir spennende.

Da er du readdy og ønsket er der.

men dette er absolutt ikke noen fasit,jeg sier det slik jeg hadde det en gang i tiden.