Jeg er redd for at jeg er for mye å takle for vennene mine

[AnonymBruker]

Jeg har tre nære venner som jeg har kjent i rundt 18 år, vi har alle ett nært vennskap og jeg er helt 100% ærlig med dem om det jeg tenker og føler. Det jeg er redd for er at jeg er for mye for dem å takle og at vennskapet deres med meg rett og slett blir alt for negativt og for belastende for dem. Jeg deler ofte både positive og negative tanker og følelser, ofte blir det i hovedsak bare negativt. Jeg har fått diagnostisert flere psykiske sykdommer og spesielt de 3 siste årene har vært veldig tunge og vanskelige å komme igjennom for meg og jeg har nok brukt vennene mine alt for mye som støtte og terapeuter enn det jeg burde ha gjort.

I dag hadde bursdag og sa til dem nå i kveld at jeg hadde hatt en veldig fin dag før jeg sier at for noen år siden trodde jeg at jeg aldri kom til å bli 22 (som er yngre enn det jeg ble i dag). Jeg tenkte egentlig på dette som en positiv tanke, at det er fint at jeg fortsatt er i livet til tross for alt. Den ene av vennene mine svarte noe som hentydet at han helt klart følte at det var for mye og for ærlig å si, de to andre har ennå ikke sett eller svart på det jeg har skrevet. 

Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: 81b5e...6ff

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen som har noen gode råd til meg?

 

Ja. Vennene dine er ikke terapeutene dine. Snakk om problemene dine med en psykolog.

Anonymkode: 239b8...680

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Vennene dine er ikke terapeutene dine. Snakk om problemene dine med en psykolog.

Anonymkode: 239b8...680

Jeg prøver virkelig å bare forholde meg til behandleren min når det gjelder å snakke om det som jeg sliter med, men det er vanskelig for meg å åpne meg på den måten for en person som jeg ser på som en fremmed og som jeg ikke har en virkelig relasjon med. 

Anonymkode: 81b5e...6ff

[AnonymBruker]

Folk som ikke er gode i hodet trekker folk seg unna. 

Prøv å skjerp deg litt når du er med de. Så varer de lengre.

Anonymkode: 62fab...4b5

[AnonymBruker]

Det er veldig fint at du er åpen og ærlig med vennene dine, samtidig må du faktisk huske på at de rr vennene dine. Ikke terapeutene dine. Om de blir en container for dine negative tanker så er det du som er selvsentrert og bruker dem. 

Venner skal også gi energi.

Ikke bare ta.

Hvor mye energi gir du, i forhold til det du tar? 

Anonymkode: 93bbd...59d

[AnonymBruker]

Det kan bli for mye ja, og om du oftest drar frem negative ting så blir fort det du tenker som positivt og tolket negativt. Jeg leste f.eks det du skrev til dem som en type dødsønske trussel. Men på den andre siden er du reflektert over hvordan du er, og jeg synes du burde dele det med vennene dine og, og høre på hvordan det føles for dem og sette deg inn i dems situasjon. 

Anonymkode: 28c30...9ec

[AnonymBruker]

Det smarteste er å ikke blande venner inn i sånne ting i det hele tatt. Man kan være ærlig likevel, bare hoppe glatt bukk over noen temaer som er bedre å ta med personer som fastlege/behandler/lav terskel tilbud osv.

Anonymkode: 74745...e3b

[AnonymBruker]

Du høres ut som min beste venninne. ALT er negativt, det tapper meg for energi i alle fall. Så regner med du tapper dine venner for energi også.. Dere som er psykisk syke, burde bli flinkere til å tenke på andre, å ikke bare dere selv. 

Anonymkode: 06ee1...6af

[Bonusmammaen]

Hva gir du tilbake til vennene dine? Er du nysgjerrig på dem? Spør du inngående hvordan det går og bryr deg om dem? Gleder du deg over deres gleder og sorger i livet? Kan høres ut som du kjører på mye en manns-løp/enveis kommunikasjon å tømmer deg selv på andre. Det er veldig slitsomt og til slutt blir de rundt deg tomme for energi og da orker de kanskje ikke lenger. 

Anbefaler deg å begynne å skrive opp det negative du tenker på. Man skal så klart kunne dele problemer i blant, men hvis dette blir hovedfokus blir du en energityv. Anbefaler deg å lese bøker eller faglitteratur ang dette å prate med terapeuten din hvordan du skal la være å bruke de rundt deg som søppelbøtter for dine problemer. 

Får du energi/føler deg lettere av å tømme problemer på andre eller prate om negative ting? Det er ikke utypisk når man er en uvitende energityv. Noen kan til og med kose seg når andre har det vondt fordi man da er på samme nivå. Dette er veldig destruktiv og vanskelig å oppdage selv uten å få sannheten slengt rett i ansiktet. Det gjør sikkert vondt å få slik feedback.

Var det sånn at du går fast til terapi nå? Det trenger du og begynn å skrive ned tankene dine  

[AnonymBruker]

Husker min psykolog fortalte meg, husk at familie og venner ikke er psykologen din. Ikke legg ting på dem, som man skal ta med behandleren sin. Noen tanker er altfor tunge og vonde for dem å i det hele tatt vite at du tenker, og da legger du problemer på deres skuldre som de ikke er utdannet til å takle. 

Anonymkode: d7f19...1b0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk som ikke er gode i hodet trekker folk seg unna. 

Prøv å skjerp deg litt når du er med de. Så varer de lengre.

Anonymkode: 62fab...4b5

Det skjønner jeg veldig godt, jeg kan forestille meg at det er utrolig tungt å være bekjent med noen som sliter, spesielt en som bruker deg som støtte. Jeg skal prøve å være bevisst på å ta meg sammen når jeg snakker med de fremover og prøve å holde tilbake på det negative som jeg deler. 

Anonymkode: 81b5e...6ff

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan bli for mye ja, og om du oftest drar frem negative ting så blir fort det du tenker som positivt og tolket negativt. Jeg leste f.eks det du skrev til dem som en type dødsønske trussel. Men på den andre siden er du reflektert over hvordan du er, og jeg synes du burde dele det med vennene dine og, og høre på hvordan det føles for dem og sette deg inn i dems situasjon. 

Anonymkode: 28c30...9ec

Det jeg sa om at jeg for noen år siden ikke trodde at jeg kom til å bli 22 var absolutt ikke ment som ett dødsønske eller en trussel, som sagt så var det mer en positiv tanke om at jeg fortsatt er her. Takk for råd, jeg burde virkelig prøve å høre mer på hvordan det føles for dem og sette meg inn i deres situasjon.

Anonymkode: 81b5e...6ff

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Hva gir du tilbake til vennene dine? Er du nysgjerrig på dem? Spør du inngående hvordan det går og bryr deg om dem? Gleder du deg over deres gleder og sorger i livet? Kan høres ut som du kjører på mye en manns-løp/enveis kommunikasjon å tømmer deg selv på andre. Det er veldig slitsomt og til slutt blir de rundt deg tomme for energi og da orker de kanskje ikke lenger. 

Anbefaler deg å begynne å skrive opp det negative du tenker på. Man skal så klart kunne dele problemer i blant, men hvis dette blir hovedfokus blir du en energityv. Anbefaler deg å lese bøker eller faglitteratur ang dette å prate med terapeuten din hvordan du skal la være å bruke de rundt deg som søppelbøtter for dine problemer. 

Får du energi/føler deg lettere av å tømme problemer på andre eller prate om negative ting? Det er ikke utypisk når man er en uvitende energityv. Noen kan til og med kose seg når andre har det vondt fordi man da er på samme nivå. Dette er veldig destruktiv og vanskelig å oppdage selv uten å få sannheten slengt rett i ansiktet. Det gjør sikkert vondt å få slik feedback.

Var det sånn at du går fast til terapi nå? Det trenger du og begynn å skrive ned tankene dine  

Jeg er nok en slik person som tenker alt for mye på meg selv og blir veldig selvsentrert når jeg har det vondt og vanskelig. Jeg prøver å spørre i alle fall noen ganger i måneden hvordan de har det, men jeg føler ikke at jeg får noen ærlige svar sånn egentlig. De svarer også veldig kort, type "jeg har det bra". Takk for råd, jeg har allerede begynt å skrive opp det jeg tenker i notater på mobilen og jeg tenker å ta det opp med behandleren min neste time jeg har med henne. Skal også ta opp dette med å hvordan slutte å bruke andre personer som støtte. Har du forresten noen bøker å anbefale om tema?

Ja, jeg føler meg lettere av å tømme problemer på andre, bare det å si (eller skrive) det jeg tenker høyt, som ofte er tanker som jeg er redd for og som jeg egentlig ikke vet at andre skal vite hjelper meg veldig. Det gjør det mer håndgripelig på en måte. Men jeg skjønner jo veldig godt at det ikke hjelper andre. Ja, jeg har ukentlige samtaler med psykiatrisk sykepleier, har det også slik at jeg kan ta kontakt utenom dette om jeg føler at jeg trenger det.

Anonymkode: 81b5e...6ff

[Bonusmammaen]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok en slik person som tenker alt for mye på meg selv og blir veldig selvsentrert når jeg har det vondt og vanskelig. Jeg prøver å spørre i alle fall noen ganger i måneden hvordan de har det, men jeg føler ikke at jeg får noen ærlige svar sånn egentlig. De svarer også veldig kort, type "jeg har det bra". Takk for råd, jeg har allerede begynt å skrive opp det jeg tenker i notater på mobilen og jeg tenker å ta det opp med behandleren min neste time jeg har med henne. Skal også ta opp dette med å hvordan slutte å bruke andre personer som støtte. Har du forresten noen bøker å anbefale om tema?

Ja, jeg føler meg lettere av å tømme problemer på andre, bare det å si (eller skrive) det jeg tenker høyt, som ofte er tanker som jeg er redd for og som jeg egentlig ikke vet at andre skal vite hjelper meg veldig. Det gjør det mer håndgripelig på en måte. Men jeg skjønner jo veldig godt at det ikke hjelper andre. Ja, jeg har ukentlige samtaler med psykiatrisk sykepleier, har det også slik at jeg kan ta kontakt utenom dette om jeg føler at jeg trenger det.

Anonymkode: 81b5e...6ff

Synes det er veldig fint du har fokus på dette selv. De færreste vil nok ikke innrømme problemet. Da har du litt selvinnsikt til å forstå og faktisk gjøre noe med det  Jeg har en bok her etter eller annet sted som kun heter energityvene. Skal se om jeg finner den igjen i alt rotet.

En gammel venninne fikk nok sjokk når jeg sa rett til henne at hun sugde all energi fra meg. Jeg ble alltid tom og utslitt av å være sammen henne, mens hun ble glad og energisk. Dårlig balanse å leve på andres energi dessverre. Vil ikke gjøre deg selv eller andre godt, selv om det føles godt for deg å tømme det på andre. Helt sikker på at psykiatrisk sykepleier kjenner litt til dette.

Du kan tenke på alle problemene dine du gir ut som feks en ryggsekk. Den er din, mens det du gjør er å tvinge den over på andre. Hvis de ikke gir tilbake ryggsekken med en gang vil du fortsette fordi det føles komfortabelt å slippe tyngden av sekken der og da. 

[AnonymBruker]

En ting som det er viktig å tenke på er at alle har sitt. Så når du velter dine problemer over på andre, kan du risikere at den som tar imot alle dine depressive tanker, har det langt verre enn deg, men uten at personen deler det med noen.

Anonymkode: 7d80c...7c1

[AnonymBruker]

12 timer siden, Bonusmammaen skrev:

Synes det er veldig fint du har fokus på dette selv. De færreste vil nok ikke innrømme problemet. Da har du litt selvinnsikt til å forstå og faktisk gjøre noe med det  Jeg har en bok her etter eller annet sted som kun heter energityvene. Skal se om jeg finner den igjen i alt rotet.

En gammel venninne fikk nok sjokk når jeg sa rett til henne at hun sugde all energi fra meg. Jeg ble alltid tom og utslitt av å være sammen henne, mens hun ble glad og energisk. Dårlig balanse å leve på andres energi dessverre. Vil ikke gjøre deg selv eller andre godt, selv om det føles godt for deg å tømme det på andre. Helt sikker på at psykiatrisk sykepleier kjenner litt til dette.

Du kan tenke på alle problemene dine du gir ut som feks en ryggsekk. Den er din, mens det du gjør er å tvinge den over på andre. Hvis de ikke gir tilbake ryggsekken med en gang vil du fortsette fordi det føles komfortabelt å slippe tyngden av sekken der og da. 

Jeg prøver å tenke at siden jeg innser det selv så er jeg allerede ett stykke på vei til å forbedre meg, jeg håper det i alle fall. Jeg tror jeg fant boken du snakker om, er det denne? 

Du har jo helt rett i det du sier. Jeg må virkelig passe på å endre meg før jeg ender opp med å miste de eneste vennene jeg har. 

Anonymkode: 81b5e...6ff

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting som det er viktig å tenke på er at alle har sitt. Så når du velter dine problemer over på andre, kan du risikere at den som tar imot alle dine depressive tanker, har det langt verre enn deg, men uten at personen deler det med noen.

Anonymkode: 7d80c...7c1

Det er sant og lett å glemme, takk for at du minner meg på det. 

Anonymkode: 81b5e...6ff

[Gjest Jegskulleønskeat]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk som ikke er gode i hodet trekker folk seg unna. 

Prøv å skjerp deg litt når du er med de. Så varer de lengre.

Anonymkode: 62fab...4b5

Folk som ikke er gode i hodet? Man kan være riktig god i hodet selvom man sliter psykisk. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

 Om noen spør meg nå så pleier jeg kanskje bare svare, "det går litt opp og ned", og skifter litt fort tema, med mindre de virkelig vil vite hvordan det går med f.eks behandlingen.  Ellers tar jeg sjeldent opp temaet med henne etter den kommentaren. Vil ikke belaste folk. 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Men samtidig er man ikke " helt god i hodet" når man bruker venner som ubetalte psykologer  . Den slags atferd ender bare opp med at vennene føler seg helt tappet for energi etter å ha vært med deg, men du skal ha kudos for at du begynner å innse dette.

Anonymkode: 7d80c...7c1