Forhold med en som har asperger. Tips og råd?

[AnonymBruker]

Er sammen med en med asperger, og trenger litt tips da dette er ganske nytt for meg. Vi bor ikke sammen, og ser hverandre realtivt sjeldent.

Føler jeg leser litt motstridende ting om det. Det står at man ikke skal ta seg nær av ting når de sier ting veldig direkte, virker kalde og egoistiske etc. Men på en annen side så skal ikke asperger være en unnskyldning for å være en drittsekk.

Føler det er litt vanskelig å håndtere seg til dette, da jeg ofte opplever at jeg misforstår han og han virker rett og slett skikkelig ufyslig. Kan ofte føle jeg blir hakket og nedtrykt av han på hvordan snakker til meg. Prøver å ikke la dette gå inn på meg og ikke ta dette personlig. Men noen ganger tenker jeg at, dette her ER jo bare ikke grei måte å bli snakket til.

Sliter mye med den «jeg vet best» holdningen hans, det er da vanskelig for meg som egentlig har veldig sterke meninger å tørre og i det hele tatt si hva jeg mener –For det jeg mener er «feil» i hans syn. Vi kommer derfor aldri i enighet, og sliter en del med kommunikasjonen.  Jeg føler jeg da må alltid bøye meg for han. Det ender opp med at jeg har en masse usagte ting jeg gjerne ville fått luftet. Men vet at det vil bare gjøre diskusjonen værre, og aldri komme til enighet.

Ett eksempel på en tåpelig diskusjon vi hadde: Jeg sa jeg skulle lage pizza til middag, hadde fyset på det lenge og sikkert «maset» litt at jeg gledet meg til å spise det. Senere på dagen valgte jeg å lage noe annet (da det ikke fristet med pizza lenger).

Dette ble en massiv diskusjon på at jeg var utrolig ubesluttsom, noe han vistnok takler dårlig. Måten han sa ting på var veldig rett frem og jeg følte meg veldig tråkket på, og sa dette til han. Han mente jeg da misforsto han, noe jeg tydeligvis gjør hele tiden og han er dritt lei av. Han har blitt misforstått hele livet fortalte han, og dette var slitsomt. Noe jeg selvfølgelig skjønner må være frustrerende, men jeg prøvde også forklare at det tar tid for meg å «forstå» han. Og ikke ta ting nær meg som jeg normalt ville tatt meg nær av.

Har dere noen råd til meg? Jeg føler at jeg må endre hele meg selv, min væremåte, snakking, formulering, hvordan jeg tenker og hvordan jeg føler! Hva er riktig? Skal jeg ikke ta meg nær av ting jeg tror de fleste ville tatt seg nær av? Skal jeg bare la det gå? Dette er fryktelig vanskelig, og det ender ofte med at jeg lar vær å si ting og bare gråter istedet, for jeg føler ikke jeg får den bekreftelsen jeg trenger og det er vanskelig å vite hvor jeg har han..

Anonymkode: 6f23e...74c

[AnonymBruker]

Diagnose eller ei, noen mennesker passer bare dårlig sammen, og det kan være tilfelle for dere. Noen er nærmere eller lengre borte fra hverandre i personlighet og kommunikasjon, og det kan være det er slik for dere. 

Jeg tenker du burde skrive ned noen av tankene dine og forsøke ta det opp på en skikkelig måte og se om dere kan løse flokene. At du sier du merker dere er ulike, men at du er villig til å tilpasse deg litt om han er villig til å gjøre det samme. Men at det da krever at dere forsøker snakke med hverandre og lar den andre få sjanse til å forklare hva den mener. At det er viktig at dere begge kan annerkjenne og innrømme at dere tok feil eller ble sure for en bagatell.

Gjerne si at selv om han ikke mener å være kritisk og slem, så kan tonefall og måten man sier ting på fremstå som om han er mer sint enn han er. 

En helt annen metode er å forsøke tulle når han blir tverr. "Ja, jeg endret mening om pizza, jeg er et grusomt menneske". Humor fungerer på noen mennesker, da de kan innse at ja, de overdrev faktisk hendelsen. Men det er ikke alle det fungerer på

Om det ikke fungerer, så tenker jeg dette forholdet kommer til å kjøre av veien før eller senere uansett hva du gjør. 

Anonymkode: 871de...04c

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har hatt et langt samliv med en som er høytfungerende autist (hfa), men ikke asperger- det er mye av det samme, men min eks har ikke særinteresser som kjennetegner de som har asperger, og han hadde heller ikke normal språkutvikling som barn. Andre forskjeller på aspergere og hfa er at Aspergere typisk ønsker kontakt og sosial omgang, mens hfa er mer introverte. På gruppenivå. På individnivå kan det være mer utviskede skiller.

 

Uansett. Det som er felles for de med autisme er 3 ting:

- dårlig evne til sosial forståelse

- dårlig evne til kommunikasjon

- de er svært rigide (lite fleksible "mindsets")

De to første punktene kommer av at de er dårlige på å lese ansikter. De får rett og slett ikke den samme informasjonen ut av andres ansikter som vi friske gjør. Det er som om vi skulle se på ansikter oppned og få noe fornuftig ut av det. Prøv å se på et bilde av kongen oppned f.eks. Mange med autisme er heller ikke gode på å lese kroppsspråk, noe som også bidrar til de to første punktene.

Den pizzaepisoden er helt klassisk. Han trodde det ble pizza, det ble noe annet, og det stresset ham. Mange aspergere/hfa har da laget seg en strategi som går ut på å agere mot første og beste person som kan "klandres" for forandringen, med beskyldninger og sinne f.eks. 

Jeg kjenner VELDIG godt igjen den "jeg vet best"-holdningen. Jeg strevde med den gjennom hele samlivet med min eks. Jeg trodde lenge han virkelig trodde hans meninger alltid var bedre enn mine. Inntil jeg forstod at han nok var autist, noe som også senere ble bekreftet i utredning. Psykologene våre hjalp meg å forstå at der min mening var forskjellig fra hans, slo denne rigiditeten inn, og behovet for å opprettholde balanse, dvs at han følte han måtte argumentere opp sitt syn og ned mitt syn for å unngå å være fleksibel. Aspergere/hfa strever med å se andres syn, fordi de strever med å endre sitt eget, pga sterkt redusert evne til å vøre fleksibel. 

Du skriver at dere har problemer med kommunikasjonen og at han alltid har følt seg misforstått. Dette fører dere inn i krangler. Du skriver også at du må holde igjen på ting du gjerne skulle snakket med ham om. Dette er alle røde flagg for meg. 

Mange autister har store vanskeligheter med å være kosete, varme og å vise hengivenhet. Hvis dette mangler også for deg så tenk deg godt om før du går videre med dette forholdet. Jeg ble alt for lenge i mitt forhold, mye lenger enn det som var sunt for meg. Jeg (alle?) trenger bekreftelse i forskjellige varianter fra våre intime partnere, og konstante uenigheter og dårlig kommunikasjon bidrar ikke til det. Når man ikke blir bekreftet over tid mister man selvfølelse og selvtillit, blir en skygge av seg selv. 

Anonymkode: 64b77...1dc

[Ironically_me]

Selvinnsikt, ironi og det å sette seg inn i andres situasjon. Småting 'feil' som pålegg eller farge på sko kan bli en stor utfordring. Her har jeg bare min egen erfaring, utifra asbergere innen egen familie og mennesker jeg har møtt, så det teller kanskje ikke for en ekspert. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Diagnose eller ei, noen mennesker passer bare dårlig sammen, og det kan være tilfelle for dere. Noen er nærmere eller lengre borte fra hverandre i personlighet og kommunikasjon, og det kan være det er slik for dere. 

Jeg tenker du burde skrive ned noen av tankene dine og forsøke ta det opp på en skikkelig måte og se om dere kan løse flokene. At du sier du merker dere er ulike, men at du er villig til å tilpasse deg litt om han er villig til å gjøre det samme. Men at det da krever at dere forsøker snakke med hverandre og lar den andre få sjanse til å forklare hva den mener. At det er viktig at dere begge kan annerkjenne og innrømme at dere tok feil eller ble sure for en bagatell.

Gjerne si at selv om han ikke mener å være kritisk og slem, så kan tonefall og måten man sier ting på fremstå som om han er mer sint enn han er. 

En helt annen metode er å forsøke tulle når han blir tverr. "Ja, jeg endret mening om pizza, jeg er et grusomt menneske". Humor fungerer på noen mennesker, da de kan innse at ja, de overdrev faktisk hendelsen. Men det er ikke alle det fungerer på

Om det ikke fungerer, så tenker jeg dette forholdet kommer til å kjøre av veien før eller senere uansett hva du gjør. 

Anonymkode: 871de...04c

Har tenkt selv at vi kanskje ikke passer så bra sammen til tider, men samtidig elsker jeg han tross den korte perioden vi har vært sammen. Og jeg er villig til å lære og lese meg opp på dette så vi kan få forholdet til å funke. Vil ikke gi meg så lett, har selv mine ting jeg sliter med og ville aldri at noen skulle gitt opp meg så "lett".

Tenkt lenge på at jeg burde skrive ned mye av tankene mine og ting jeg har "stusset" på over tid. Er sånne små hvite løgner jeg har lagt merke til over lang tid. Aldri konfrontert han med dette, da det ikke betyr så altfor mye. Og det virker som han lyver om små saker for å sette seg selv i bedre lys.

Det har vært mange diskusjoner og misforståelser i det siste, så jeg velger å vente litt så jeg ikke overbelaster han helt totalt. Jeg er veldig følsom, så det har vært endel tårer de siste ukene. Og jeg vil ikke overumple han med mine følser konstant, når jeg vet det kan bli for mye på så kort tid for han. Jeg har tatt opp mye jeg har hatt på hjertet i det siste

Hehe, ja jeg kan jo selvfølgelig prøve å si det på den måten neste gang noe dukker opp, men tror faktisk han hadde tatt det feil og reagert med "herregud, tok du deg nær av det også?!" Og ikke forstått at jeg tullet.

 

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei!

Jeg har hatt et langt samliv med en som er høytfungerende autist (hfa), men ikke asperger- det er mye av det samme, men min eks har ikke særinteresser som kjennetegner de som har asperger, og han hadde heller ikke normal språkutvikling som barn. Andre forskjeller på aspergere og hfa er at Aspergere typisk ønsker kontakt og sosial omgang, mens hfa er mer introverte. På gruppenivå. På individnivå kan det være mer utviskede skiller.

 

Uansett. Det som er felles for de med autisme er 3 ting:

- dårlig evne til sosial forståelse

- dårlig evne til kommunikasjon

- de er svært rigide (lite fleksible "mindsets")

De to første punktene kommer av at de er dårlige på å lese ansikter. De får rett og slett ikke den samme informasjonen ut av andres ansikter som vi friske gjør. Det er som om vi skulle se på ansikter oppned og få noe fornuftig ut av det. Prøv å se på et bilde av kongen oppned f.eks. Mange med autisme er heller ikke gode på å lese kroppsspråk, noe som også bidrar til de to første punktene.

Den pizzaepisoden er helt klassisk. Han trodde det ble pizza, det ble noe annet, og det stresset ham. Mange aspergere/hfa har da laget seg en strategi som går ut på å agere mot første og beste person som kan "klandres" for forandringen, med beskyldninger og sinne f.eks. 

Jeg kjenner VELDIG godt igjen den "jeg vet best"-holdningen. Jeg strevde med den gjennom hele samlivet med min eks. Jeg trodde lenge han virkelig trodde hans meninger alltid var bedre enn mine. Inntil jeg forstod at han nok var autist, noe som også senere ble bekreftet i utredning. Psykologene våre hjalp meg å forstå at der min mening var forskjellig fra hans, slo denne rigiditeten inn, og behovet for å opprettholde balanse, dvs at han følte han måtte argumentere opp sitt syn og ned mitt syn for å unngå å være fleksibel. Aspergere/hfa strever med å se andres syn, fordi de strever med å endre sitt eget, pga sterkt redusert evne til å vøre fleksibel. 

Du skriver at dere har problemer med kommunikasjonen og at han alltid har følt seg misforstått. Dette fører dere inn i krangler. Du skriver også at du må holde igjen på ting du gjerne skulle snakket med ham om. Dette er alle røde flagg for meg. 

Mange autister har store vanskeligheter med å være kosete, varme og å vise hengivenhet. Hvis dette mangler også for deg så tenk deg godt om før du går videre med dette forholdet. Jeg ble alt for lenge i mitt forhold, mye lenger enn det som var sunt for meg. Jeg (alle?) trenger bekreftelse i forskjellige varianter fra våre intime partnere, og konstante uenigheter og dårlig kommunikasjon bidrar ikke til det. Når man ikke blir bekreftet over tid mister man selvfølelse og selvtillit, blir en skygge av seg selv. 

Anonymkode: 64b77...1dc

Ååå så godt å høre noen som virkelig forstår! ❤️ Jeg har absolutt ingen å prate med dette om, og skulle så gjerne spurt om mer! Men det blir for detaljert og privat til å legge ut her.

Jeg føler ikke han leser ansikter dårlig faktisk, hvertfall ikke mitt. Det skal sies at han har en mild asperger, det glemt jeg å si Har lest meg helt grønn på asperger, og finner mye som ikke stemmer. Men det er nok forskjell fra person til person også, og forskjellig "grader" av det.

Ja, som den pizzaepisoden. Må le litt også, for meg var det virkelig ikke så big deal. Men jeg har jo nå lært at hvis jeg sier noe, må jeg virkelig stå for det.

Men hvordan forholdt du deg til denne jeg vet best holdingen? Er jo veldig fort gjort å føle seg liten, når man hele tiden har "feil".

Dette med kommunikasjon ja.. Jeg holder vell ikke akkurat igjen alt, men mye mer enn jeg normalt ville gjort. Det hjelper jo forsåvidt meg også å ikke ta så tungt på ting som kanskje ikke er så stor greie alikevell. Men samtidig vil jeg ha ett forhold hvor man er åpne med hverandre, og kan si ifra med en gang man føler noe er feil etc. Det har nå kommet til det punktet at jeg er livredd for å misforstå han, da han blir så lei seg og frustrert hvis jeg gjør det. Så der har jeg lært at jeg må bare spørre rett ut, istedet for å konkludere med noe oppi hodet mitt 😛

I begynnelsen var han veldig hengiven, varm og romantisk. Dette avtok etter bare noen mnd inn i forholdet. Han holder rundt meg, og kysser osv men ikke på den samme "vil være med deg heeeele tiden og ta på deg" måten som i begynnelsen.

Sant som du sier at man mister litt den selvfølelsen og selvtillit. Jeg har akkurat kommet til det punktet i livet hvor jeg VET hvordan jeg er, hvem jeg er, hva jeg vil ha osv. Og nå må jeg plutselig dempe dette litt for å tilpasse meg han. Men jeg vil ikke gi opp! Jeg vil så gjerne forstå han, og at han kan forstå meg!

Kunne skrevet en hel bok med alt jeg lurer på merker jeg 😅

 

Anonymkode: 6f23e...74c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er sammen med en med asperger, og trenger litt tips da dette er ganske nytt for meg. Vi bor ikke sammen, og ser hverandre realtivt sjeldent.

Føler jeg leser litt motstridende ting om det. Det står at man ikke skal ta seg nær av ting når de sier ting veldig direkte, virker kalde og egoistiske etc. Men på en annen side så skal ikke asperger være en unnskyldning for å være en drittsekk.

Føler det er litt vanskelig å håndtere seg til dette, da jeg ofte opplever at jeg misforstår han og han virker rett og slett skikkelig ufyslig. Kan ofte føle jeg blir hakket og nedtrykt av han på hvordan snakker til meg. Prøver å ikke la dette gå inn på meg og ikke ta dette personlig. Men noen ganger tenker jeg at, dette her ER jo bare ikke grei måte å bli snakket til.

Sliter mye med den «jeg vet best» holdningen hans, det er da vanskelig for meg som egentlig har veldig sterke meninger å tørre og i det hele tatt si hva jeg mener –For det jeg mener er «feil» i hans syn. Vi kommer derfor aldri i enighet, og sliter en del med kommunikasjonen.  Jeg føler jeg da må alltid bøye meg for han. Det ender opp med at jeg har en masse usagte ting jeg gjerne ville fått luftet. Men vet at det vil bare gjøre diskusjonen værre, og aldri komme til enighet.

Ett eksempel på en tåpelig diskusjon vi hadde: Jeg sa jeg skulle lage pizza til middag, hadde fyset på det lenge og sikkert «maset» litt at jeg gledet meg til å spise det. Senere på dagen valgte jeg å lage noe annet (da det ikke fristet med pizza lenger).

Dette ble en massiv diskusjon på at jeg var utrolig ubesluttsom, noe han vistnok takler dårlig. Måten han sa ting på var veldig rett frem og jeg følte meg veldig tråkket på, og sa dette til han. Han mente jeg da misforsto han, noe jeg tydeligvis gjør hele tiden og han er dritt lei av. Han har blitt misforstått hele livet fortalte han, og dette var slitsomt. Noe jeg selvfølgelig skjønner må være frustrerende, men jeg prøvde også forklare at det tar tid for meg å «forstå» han. Og ikke ta ting nær meg som jeg normalt ville tatt meg nær av.

Har dere noen råd til meg? Jeg føler at jeg må endre hele meg selv, min væremåte, snakking, formulering, hvordan jeg tenker og hvordan jeg føler! Hva er riktig? Skal jeg ikke ta meg nær av ting jeg tror de fleste ville tatt seg nær av? Skal jeg bare la det gå? Dette er fryktelig vanskelig, og det ender ofte med at jeg lar vær å si ting og bare gråter istedet, for jeg føler ikke jeg får den bekreftelsen jeg trenger og det er vanskelig å vite hvor jeg har han..

Anonymkode: 6f23e...74c

Dette er jo ting folk i autismespekteret sliter med. Forandring i planer. 

Anonymkode: db57f...b03

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er jo ting folk i autismespekteret sliter med. Forandring i planer. 

Anonymkode: db57f...b03

Ja? Det har jeg jo nå lært. Men jeg ønsker råd til hvordan jeg kan lære å tilpasse meg bedre etc.

-ts

Anonymkode: 6f23e...74c

[AnonymBruker]

Være veldig forutsigbar og gjøre det du sier at du skal gjøre. 

Si at du er lei deg, glad osv. Selv om han burde forstå er det ikke sikkert han gjør det. 

Og sett grenser for deg selv. Hvor mye du er villig til å tilpasse deg. 

Anonymkode: db57f...b03

[AnonymBruker]

On 6/6/2018 at 8:56 PM, AnonymBruker said:

Være veldig forutsigbar og gjøre det du sier at du skal gjøre. 

Si at du er lei deg, glad osv. Selv om han burde forstå er det ikke sikkert han gjør det. 

Og sett grenser for deg selv. Hvor mye du er villig til å tilpasse deg. 

Anonymkode: db57f...b03

Takk for tips

-ts

Anonymkode: 6f23e...74c

[Gjest hind]

Mitt råd er å gjøre det slutt og se deg om etter en du passer sammen med. Dette forholdet høres ut om et rent helvete. 

[AnonymBruker]

Du må revurdere hele forholdet, dette høres usunt ut for deg..

Anonymkode: 65a8e...a7a

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det der høres noe ålreit ut, asperger eller ei. Har asperger selv og er i forhold, men det er jo ikke slik det skal være.

Anonymkode: 79d6d...fdf

[AnonymBruker]

På 6.6.2018 den 20.56, AnonymBruker skrev:

Og sett grenser for deg selv. Hvor mye du er villig til å tilpasse deg. 

Anonymkode: db57f...b03

Dette er viktig. For det skal ikke være slik at det er kun den ene som skal forstå den andre, og la seg dominere. "Jeg blir alltid misforstått"-sukkingen kan han spare seg, og det virker som om ts er på god vei inn i et forhold der hun går på nåler og er redd for at han skal bli sint.

Til å begynne med var han varm og romantisk. Så forsto han at han hadde makt over henne, og droppet skuespillet. Vær forberedt på at han kan ha mindre ønske om å være intim. Det påstås ofte at de med asperger aldri lyver, men i likhet med ts har jeg opplevd det motsatte. Ord og handling sto ikke alltid i samsvar.

Anonymkode: 9bd50...9d1

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er viktig. For det skal ikke være slik at det er kun den ene som skal forstå den andre, og la seg dominere. "Jeg blir alltid misforstått"-sukkingen kan han spare seg, og det virker som om ts er på god vei inn i et forhold der hun går på nåler og er redd for at han skal bli sint.

Til å begynne med var han varm og romantisk. Så forsto han at han hadde makt over henne, og droppet skuespillet. Vær forberedt på at han kan ha mindre ønske om å være intim. Det påstås ofte at de med asperger aldri lyver, men i likhet med ts har jeg opplevd det motsatte. Ord og handling sto ikke alltid i samsvar.

Anonymkode: 9bd50...9d1

Jeg har også prøvd å si til han at han kanskje burde prøve å formulere seg litt annerledes når han prater, da det fort kan oppfattes som han er forbanna/irritert og hakker på meg. Men da sa han at han er så dritt lei av at "alle" skal prøve å endre han, og at han er som han er. Så da får folk bare godta han som han er! Dermed litt vanskelig for meg, da det ikke virker som han er villig til å endre seg.

Og ja, jeg føler virkelig jeg går på nåler hele tiden. Han har også ett veldig lite behov for å være intim, hvorfor har han aldri forklart meg så veldig godt. Har sagt han er nervøs etc. Har egentlig tenkt at han kanskje har opplevd noe fælt når han var yngre eller noe. Da han bare vil gjøre ting på meg, men jeg kan ikke gjøre noe på han om dere forstår..

-ts

 

Anonymkode: 6f23e...74c

[Eneri]

Jeg lurer litt på hva du får ut av dette forholdet, helt ærlig... Det virker som hardt arbeid altfor tidlig i forholdet. Det er prisverdig å tenke at man kan justere seg litt i forhold til partner, at man selv ikke alltid er så enkel å være med, men her virker det enveis altså. DU må gjøre all jobben for at dere skal funke sammen. Lite kjærtegn, dårlig kommunikasjon, mye gråt og fortvilelse fra deg, en steil partner som ikke er intr i å imøtekomme kjærestens behov for bedre kommunikasjon/mildere væremåte og et fattig sexliv.

Syns det er mange varsellamper, du bør sterkt vurdere om du virkelig skal bruke mer krefter på dette forholdet når hans innsats er minimal.

Asberger eller ikke, jeg syns han oppfører seg dårlig mot deg! Har to asbergere i nær familie, dette er snille, gode mennesker som blir lei seg hvis de får forklart at noen ble såret eller triste av noe de sa eller gjorde. De prøver å unngå at det skjer igjen, så langt de klarer å forstå hvordan egen væremåte kan slå uheldig ut overfor andre. Da er det lettere å svelge såre følelser og gå videre, mot at partner bare glefser til om at 'jeg endrer meg ikke, jeg er som jeg er' og signaliserer at ditt velbefinnende er helt uinteressant for ham. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også prøvd å si til han at han kanskje burde prøve å formulere seg litt annerledes når han prater, da det fort kan oppfattes som han er forbanna/irritert og hakker på meg. Men da sa han at han er så dritt lei av at "alle" skal prøve å endre han, og at han er som han er. Så da får folk bare godta han som han er! Dermed litt vanskelig for meg, da det ikke virker som han er villig til å endre seg.

Og ja, jeg føler virkelig jeg går på nåler hele tiden. Han har også ett veldig lite behov for å være intim, hvorfor har han aldri forklart meg så veldig godt. Har sagt han er nervøs etc. Har egentlig tenkt at han kanskje har opplevd noe fælt når han var yngre eller noe. Da han bare vil gjøre ting på meg, men jeg kan ikke gjøre noe på han om dere forstår..

-ts

 

Anonymkode: 6f23e...74c

Jeg synes også dette forholde høres veldig slitsomt ut. Når det kommer til intimitet forstår jeg det du forteller med at du lurer på om det har skjedd noe med han som barn. Det kan være han har blitt misbrukt, samtidig som jeg vet at mange menn med Asperger ikke er like intime. Mange av dem har også problemer med kroppskontakt. 

Du må ta vare på deg selv i dette forholdet. Jeg dømmer ingen av dere, og jeg håper dere kan finne ut av det samme. Dere fortjener å ha det godt sammen.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Jegskulleønskeat said:

Jeg synes også dette forholde høres veldig slitsomt ut. Når det kommer til intimitet forstår jeg det du forteller med at du lurer på om det har skjedd noe med han som barn. Det kan være han har blitt misbrukt, samtidig som jeg vet at mange menn med Asperger ikke er like intime. Mange av dem har også problemer med kroppskontakt. 

Du må ta vare på deg selv i dette forholdet. Jeg dømmer ingen av dere, og jeg håper dere kan finne ut av det samme. Dere fortjener å ha det godt sammen.

Tusen takk

-ts

Anonymkode: 6f23e...74c

[AnonymBruker]

jeg postet dette på et engelsk forum, poster det her også for å spre opplysninger. 

from the book “Autism as context blindness” author: Peter Vermeulen
If you want to read this book, its on amazon and Peter Vermeulen is on twitter and youtube.

quote from page 21:
“I argue that people with autism do have a theory of mind but that their social cognitive abilities are not activated by the more basic subcognitive processes that activate them in people without autism”

page 318:
“Context blindness is a deficit in the ability to use context spontaneously and subconsciously to determine meanings”

page 334-335:
“However, there does seem to be a positive correlation between context sensitivity and age in people with autism. Context sensitivity seems to improve with age, but it remains unclear to what extent there is improvement and whether there is a difference compared to the progress made in neutotypical development.” 

page 360:
“But the news is not all bad. The result is what counts; not the method used the get there. So here comes the good news. Various studies have shown that people with autism can, to a certain degree, take context into consideration, especially when you push their context button. They still do not do it spontaneously, but the end result appears to be fairly good – in these studies the individuals with autism performed as well as those without autism.”

og kognitiv atferdsterapi skal hjelpe mot problemene med eksekutiv funksjon har jeg hørt….

et bra foredrag av Peter Vermeulen: https://www.youtube.com/watch?v=mbrVfIlCfJA
hør spesiellt fra 25.36

det kan godt være at tenåringsperioden(rent psykologisk)varer lenger for dem som har asperger.

Anecdotally, people with AS in general are supposed to operate at about 2/3 their chronological age.

https://forskning.no/psykiske-lidelser/2016/08/noen-blir-nesten-kvitt-symptomene-pa-aspergers-syndrom

https://forskning.no/content/medfolelse-kan-trenes-opp

https://forskning.no/content/meditasjon-endret-genene

https://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_mind

Deficits can occur in people with autism spectrum disorders, schizophrenia, attention deficit hyperactivity disorder,[2] cocaine addiction,[3] and brain damage suffered from alcohol’s neurotoxicity.[4

interesting quote from Simon Baron Cohens book “Autism and asperger syndrome. the facts”
https://www.amazon.co.uk/Autism-Asperge … +the+facts
page 61: “A final limitation of the mindblindness theory is that a range of clinical conditions show forms of mindblindness(such as patients with schizofrenia, or narcissistic and borderline personality disorders, and children with conduct disorder), so this may not be specific to autism and asperger syndrome.” 

les også denne: https://karlamclaren.com/2015/02/02/autism-empathy-and-the-mind-blindness-of-everyday-people/ 

personer som hater mennesker med asperger – de finnes desverre – har selv et problem:
https://www.youtube.com/watch?v=qRB-EZiiDQ8 

Anonymkode: 6c0ce...337

[AnonymBruker]

På 6.6.2018 den 19.53, AnonymBruker skrev:

- dårlig evne til sosial forståelse

- dårlig evne til kommunikasjon

- de er svært rigide (lite fleksible "mindsets")

Eksen min mistenker meg for å ha aspergers eller høyfungerende autisme (vet ikke om jeg bør sjekke det med legen eller psykolog?). Jeg synes selv at jeg fungerer bra sosialt - og har ingen spesielle behov egentlig. Bør jeg sjekke meg selv?

Uansett så kan jeg på en måte forstå den med pizza-episoden:
Hvis kjæresten min forteller at hun har lyst på en pizza hele dagen, er hjernen min (og magen min) innstilt på pizza. Jeg tenker naturligvis på pizzaen og hvor godt det smaker - spesielt når jeg er sulten. Så tilbyr kjæresten noe helt annet. Da snur man oppned hjernen.

Når jeg kjører bil, liker jeg å ha et bestemt sted (mål) på forhånd. Kanskje fordi jeg visualiserer på forhånd hvor jeg skal kjøre, mens eksen min var veldig fleksibel, liksom: "Vent, vi går innom der isteden." da blir jeg stresset fordi man kan ikke alltid snu midt i veien, spesielt i byen og jeg har ikke visualisert den nye kjøreruten enda  

Hvis kjæresten din er som meg(?), så anbefaler jeg at du gir ham mer tid til å "omstille" seg for nye ting. Altså, bare for å bruke pizza-eksempelet - du kunne ha sagt ifra på forhånd at du ikke hadde lyst på pizza likevel og foreslår noe annet. Kanskje kjæresten din vil gå med på det eller foreslå noe "mellomting"  

Anonymkode: 1ecfa...db2

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksen min mistenker meg for å ha aspergers eller høyfungerende autisme (vet ikke om jeg bør sjekke det med legen eller psykolog?). Jeg synes selv at jeg fungerer bra sosialt - og har ingen spesielle behov egentlig. Bør jeg sjekke meg selv?

Uansett så kan jeg på en måte forstå den med pizza-episoden:
Hvis kjæresten min forteller at hun har lyst på en pizza hele dagen, er hjernen min (og magen min) innstilt på pizza. Jeg tenker naturligvis på pizzaen og hvor godt det smaker - spesielt når jeg er sulten. Så tilbyr kjæresten noe helt annet. Da snur man oppned hjernen.

Når jeg kjører bil, liker jeg å ha et bestemt sted (mål) på forhånd. Kanskje fordi jeg visualiserer på forhånd hvor jeg skal kjøre, mens eksen min var veldig fleksibel, liksom: "Vent, vi går innom der isteden." da blir jeg stresset fordi man kan ikke alltid snu midt i veien, spesielt i byen og jeg har ikke visualisert den nye kjøreruten enda  

Hvis kjæresten din er som meg(?), så anbefaler jeg at du gir ham mer tid til å "omstille" seg for nye ting. Altså, bare for å bruke pizza-eksempelet - du kunne ha sagt ifra på forhånd at du ikke hadde lyst på pizza likevel og foreslår noe annet. Kanskje kjæresten din vil gå med på det eller foreslå noe "mellomting"  

Anonymkode: 1ecfa...db2

Ja prøver å gi han så mye tid som mulig til å omstille seg, men fortsatt ikke alltid så lett Men når det kommer til den pizzaepisoden, så var det altså bare til meg selv jeg laget mat til, han var hjemme hos seg selv. Derfor jeg synes han overreagerte..

Anonymkode: 6f23e...74c