Er selvdiagnostisering et reelt problem i dagens samfunn?!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sosial angst som diagnose eksisterte ikke inntil for ikke så mange år siden.

Dette er jo direkte feil. Den kom inn som diagnose på 1960-tallet, før den tid ble den kalt sosial nevrose.

Anonymkode: cda3f...516

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Noen som er enige i at det er veldig mange som selvdiagnostiserer seg?  

Synes det er vanskelig å si noe om egentlig fordi man ikke vet hva som foregår inne i personen. Mange unge menn med gode jobber og fremstidsutsikter har tatt sitt eget liv. På utsiden skulle man kanskje ikke tro at vedkommende slet så mye at selvmord virket som den beste løsningen.

Mulig jeg tar feil, men det er kanskje litt sånn at de som sier minst er de som sliter mest, mens de som skriker høyest i blogger og diverse artikler på nett gjør vanlig motgang i livet til en diagnose. Tror manges problemer bunner i narsissime og depresjonene, angsten og paranoiaen er medaljens bakside.

Anonymkode: 1000d...a17

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er vanskelig å si noe om egentlig fordi man ikke vet hva som foregår inne i personen. Mange unge menn med gode jobber og fremstidsutsikter har tatt sitt eget liv. På utsiden skulle man kanskje ikke tro at vedkommende slet så mye at selvmord virket som den beste løsningen.

Mulig jeg tar feil, men det er kanskje litt sånn at de som sier minst er de som sliter mest, mens de som skriker høyest i blogger og diverse artikler på nett gjør vanlig motgang i livet til en diagnose. Tror manges problemer bunner i narsissime og depresjonene, angsten og paranoiaen er medaljens bakside.

Anonymkode: 1000d...a17

Jeg tror også mange ganger at de som virkelig har opplevd vonde ting og sliter ikke snakker om det hele tiden til alle.

Anonymkode: fdbea...fb1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også mange ganger at de som virkelig har opplevd vonde ting og sliter ikke snakker om det hele tiden til alle.

Anonymkode: fdbea...fb1

Dette tenker jeg også. Disse som legger ut i det vide og brede til kjente og ukjente, gjerne også i sosiale medier, om hvor fælt de har de, de tror jeg egentlig ikke har det så ille. Det verste de lider av er stort sett oppmerksomhetssyken, men den dreper ikke.

Anonymkode: d3305...685

[AnonymBruker]

 I dagens moderne samfunn får man "angst" på grunn av en liten kvise i ansiktet.  

 Eller man blir "deprimert" fordi man ikke har råd til en latterlig svindyr designer-veske eller jakke. 

Anonymkode: 4f071...d38

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 I dagens moderne samfunn får man "angst" på grunn av en liten kvise i ansiktet.  

 Eller man blir "deprimert" fordi man ikke har råd til en latterlig svindyr designer-veske eller jakke. 

Anonymkode: 4f071...d38

Jepp, det var dette jeg tenkte på men det er ikke psykisk sykdom. Skulle ønske alle kunne bytte ut, "Jeg fikk ikke den veska til jul, så jeg ble psykisk syk", eller "Jeg ble psykisk syk av en liten kvise". Da tror jeg de selv hadde forstått hvor latterlig det høres ut å kalle dette for angst og depresjon- som faktisk er sykdommer

TS

Anonymkode: fdbea...fb1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, det var dette jeg tenkte på men det er ikke psykisk sykdom. Skulle ønske alle kunne bytte ut, "Jeg fikk ikke den veska til jul, så jeg ble psykisk syk", eller "Jeg ble psykisk syk av en liten kvise". Da tror jeg de selv hadde forstått hvor latterlig det høres ut å kalle dette for angst og depresjon- som faktisk er sykdommer

TS

Anonymkode: fdbea...fb1

Nei, det er ikke latterlig. Å være deprimert er å være nedfor. Å lide av depresjon er å ha den psykiske sykdommen.

Kan dere ikke slutte å spore av tråden? Det er ikke bare psykisk syke som har anledning til å ha det kjipt her i verden.

Anonymkode: d3305...685

[JaVel]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også mange ganger at de som virkelig har opplevd vonde ting og sliter ikke snakker om det hele tiden til alle.

Anonymkode: fdbea...fb1

Det er min erfaring og, de som virkelig har opplevd ekstremt vonde ting er ofte tause om det. Spurte en psykolog om det en gang, han sa at mennesker som hadde opplevd ekstreme traumer ofte ikke snakket høyt om det, da ble det for virkelig.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, JaVel skrev:

Det er min erfaring og, de som virkelig har opplevd ekstremt vonde ting er ofte tause om det. Spurte en psykolog om det en gang, han sa at mennesker som hadde opplevd ekstreme traumer ofte ikke snakket høyt om det, da ble det for virkelig.

Dette kommer selvsagt an på. Om man har et godt nettverk rundt seg er det folk som velger å snakke med de aller nærmeste om det + terapi. Men vanligvis så skammer man seg nok også om man har opplevd mye traumer, noe som gjør at "opphavet" er vondt å snakke om. 

Anonymkode: fdbea...fb1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke latterlig. Å være deprimert er å være nedfor. Å lide av depresjon er å ha den psykiske sykdommen.

Kan dere ikke slutte å spore av tråden? Det er ikke bare psykisk syke som har anledning til å ha det kjipt her i verden.

Anonymkode: d3305...685

Ts spore av sin egen tråd? Den var ny 😂

Du er ikke psykisk syk fordi du er nedfor i ei uke, du er ikke psykisk syk fordi du sover dårlig før en tannlegetime, eller at det kribler i magen før en fremføring på skolen. Stor forskjell på det med mer og angst/depresjon.
Ingen som har sagt at kun psykiske syke har "rett" til å ha det kjipt. Langt ifra, mange vil oppleve vanskelige perioder i livet, uten å defineres som psykisk syk. Depresjon er også mye mer enn å bare være nedfor. Noen symptomer rett fra google er:
Lavt energinivå og utmattelse.
Mangel på interesse for aktiviteter som tidligere ga mening og glede.
Passivitet og tiltaksløshet.
Tomhet framfor kontakt med følelser.
Isolasjon.
Tanker om håpløshet, verdiløshet, og likegyldighet.
Søvnforstyrrelser – oversoving/undersoving.

Vil du se hvordan depresjon ser ut? 

Her har du depresjon i bildeformat. En alvorlig grad av depresjon. 
Dette er en person som er så langt nede at hun kan ikke en gang børste sitt eget hår. En person som har slitt i lang, lang, lang tid. Du har de som ikke en gang kan ta vare på sine egne barn. Som ikke kan gi de kjærlighet, vaske dem, ta vare på dem på et forsvarlig nivå! Du har folk som ikke har vasket huset sitt på lang, lang tid. De lever i møkk og skitt, fordi depresjonen har tatt over livet deres. Du har folk som går drastisk ned i vekt, fordi de er deprimert. De kan ikke å ta vare på seg selv, normale, hverdagslige ting er helt umulig. Det er depresjon og det er langt ifra å bare være nedfor. 

Anonymkode: 23c89...985

[Gjest Herr Heftig]

Det er vel ikke noe værre enn alle de som er forkjøla og sier at de har influensa.

[JaVel]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kommer selvsagt an på. Om man har et godt nettverk rundt seg er det folk som velger å snakke med de aller nærmeste om det + terapi. Men vanligvis så skammer man seg nok også om man har opplevd mye traumer, noe som gjør at "opphavet" er vondt å snakke om. 

Anonymkode: fdbea...fb1

Ja det er ingen fasit som sier at hvis man har opplevd ekstreme traumer så vil man aldri snakke om det man har opplevd. Samtidig tror jeg det er langt lettere å snakke om mindre " traumer", siden det ikke skaper en overveldende angst å bringe det opp. For eksempel så vil det mest sannsynlig ikke skape noen overveldende redsel å si til venner, Jeg fikk ris som barn, hvis jeg var veldig ulydig, men å si til sine venner, Når min bestefar var i dårlig humør da jeg var barn så pleide han å voldta meg, vil nok skape helt andre reaksjoner. Dette er satt veldig på spissen, og er egentlig utenfor denne trådens emne.

[WCKD]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts spore av sin egen tråd? Den var ny 😂

Du er ikke psykisk syk fordi du er nedfor i ei uke, du er ikke psykisk syk fordi du sover dårlig før en tannlegetime, eller at det kribler i magen før en fremføring på skolen. Stor forskjell på det med mer og angst/depresjon.
Ingen som har sagt at kun psykiske syke har "rett" til å ha det kjipt. Langt ifra, mange vil oppleve vanskelige perioder i livet, uten å defineres som psykisk syk. Depresjon er også mye mer enn å bare være nedfor. Noen symptomer rett fra google er:
Lavt energinivå og utmattelse.
Mangel på interesse for aktiviteter som tidligere ga mening og glede.
Passivitet og tiltaksløshet.
Tomhet framfor kontakt med følelser.
Isolasjon.
Tanker om håpløshet, verdiløshet, og likegyldighet.
Søvnforstyrrelser – oversoving/undersoving.

Vil du se hvordan depresjon ser ut? 

Her har du depresjon i bildeformat. En alvorlig grad av depresjon. 
Dette er en person som er så langt nede at hun kan ikke en gang børste sitt eget hår. En person som har slitt i lang, lang, lang tid. Du har de som ikke en gang kan ta vare på sine egne barn. Som ikke kan gi de kjærlighet, vaske dem, ta vare på dem på et forsvarlig nivå! Du har folk som ikke har vasket huset sitt på lang, lang tid. De lever i møkk og skitt, fordi depresjonen har tatt over livet deres. Du har folk som går drastisk ned i vekt, fordi de er deprimert. De kan ikke å ta vare på seg selv, normale, hverdagslige ting er helt umulig. Det er depresjon og det er langt ifra å bare være nedfor. 

Anonymkode: 23c89...985

Wow, sorry, jeg skrev i feil fane  Jeg diskuterte en sak der det var kverulering vedrørende definisjonen av deprimert vs depresjon! My bad entirely.

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, akkurat. De forteller "verden" at de er psykisk syke uten å en gang tenke den tanken selv. Utfordringen er at mange i samfunnet ikke ser på angst og depresjon som sykdommer, men kun som noe helt normalt- som alle har- der man bare kan ta seg sammen. Mange påstår å ha vært deprimert en uke eller to, og sier at siden de selv som ut av det, så burde alle det. De som har langvarige diagnostiserte depresjoner blir dermed ikke møtt med forståelse men med en "skjerp-deg"- holdning. 

Anonymkode: fdbea...fb1

For noen er det faktisk mulig å forstå forskjellen, og bruke det samme ord om to ulike fenomener

Anonymkode: d2001...f73

[AnonymBruker]

Med tanke på at psykologien er en subjektiv pseudo vitenskap uansett så ser jeg ikke at det er så mye verre å selvdiagnostisere enn at en kvakksalver med diplom gjør det.

Anonymkode: 630b4...86f

[AnonymBruker]

Trodde ikke prestasjonsangst var en diagnose...? 

Anonymkode: 7af52...7a0

[AnonymBruker]

Jeg måtte flytte inn på et kollektiv sammen med 12 andre for å innse at jeg har hatt perioder med depresjon i 14 år siden jeg var 8 år gammel.  Trodde det var normalt å vær så utrolig nedfor i perioder siden alle sier de er deprimert så tenkte jeg at det bare var normalt å ha det på den måten. For ALLE kan jo ikke være deprimert... Glad jeg fant ut av det og får hjelp til slutt 😊

Anonymkode: e1b99...2ac

[Tockit]

Jeg syns folk nå til dags nesten tenker det er en trend å ha mange diagnoser, noe som er helt sprøtt spør du meg. Jeg skjønner ikke hvorfor dem ikke kan være glad for at de ikke sliter med det.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sosial angst som diagnose eksisterte ikke inntil for ikke så mange år siden. Jeg lurer på hvilken diagnose folk med denne lidelsen (altså den reelle lidelsen) fikk for noen tiår siden? 

 

Anonymkode: a33cc...933

Da var det jo ikke diagnose for det, og de ble heller kalt "nervøse typer".

Anonymkode: d6375...1a0

[AnonymBruker]

Jeg har en alvorlig grad av depresjon og en bipolar lidelse. Går fast til psykiater og det er sant som ts sier at man blir ikke tatt alvorlig da alle andre har det også. Det er IKKE kult å være psykisk syk, det er helt jævlig. Det er helt jævlig å ville ta livet sitt hver eneste dag og at det er den største tanken man har i sitt eget hode. Jeg børstet ikke håret mitt på ett år. Jeg hadde langt fint hår som ble en stor ball. Til slutt så var det så flokete, ekkelt og fuktig at det kom småkryp i håret mitt. Jeg måtte barbere av meg alt håret og jeg har fortsatt problemer med hodebunnen selv om dette er noen måneder siden nå. 

Jeg levde i møkk og skitt i 2 år. jeg vasket ikke huset mitt på 2 fuckings år. Nå er heldigvis ting mye bedre og jeg klarer hverdagslige rutiner.  Jeg håper en dag jeg kan gå tilbake til jobben min da jeg har en flott utdannelse og en jobb jeg elsket, men det går ikke nå. Jeg mistet kjæreste, venner og familie i denne prosessen. Så nei det er ikke kult og edgy å slite sånn som jeg gjorde. 

Når bloggere som sophie elise roper på seg bioplar lidelse og litt av vært så blir ikke alvorlig syke personer som meg tatt seriøst. De sammenligner meg med sophie elise eller andre som har påropt seg slike diagnoser. Sophie elise klarer jo ditt og datt, hun klarer jo å være sosial og dra på jentetur til paris feks. Det ødelegger så mye, folk tror ikke på meg og tror jeg sitter inne og ødelegger livet mitt for morro skyld. 

Alt jeg skulle ønske var at jeg var frisk, hadde jobben min og klarte å pusse tennene mer enn en gang i uken. Heldigvis er jeg på bedringens vei da jeg får god hjelp, men dette unner jeg ingen. Det er som å leve i et helvete. 

Anonymkode: 9f872...c38